Kronikk:

Kommunepolitikere, et hinder for endring og innovasjon?

I Trondheim har kommunens 700 ledere blitt skolert for innovasjon og endring. Nå er tiden overmoden for å se på den politiske ledelsesrollen.

Kronikkskribentene har studert hvordan politikere i formannskapet i Trondheim oppfatter sin ledelsesrolle. Gjennom dybdeintervjuer har vi fått inntrykk av at politikerne selv har skapt en kultur med stramme rammer for hvilken ledelse som tillates, og der det slås ned på politikere som søker å utforske nye former for ledelse.  Foto: Håvard Haugseth Jensen

Saken oppdateres.

Kommunesektoren står overfor store komplekse utfordringer og har behov for å forenkle, fornye og forbedre sine tjenester. Kommunene besitter hverken nødvendig ressurser eller kompetanse for å lykkes alene. Derfor må de se etter nye måter å utvikle og organisere sine tjenester på. Trondheim kommune ble i vår tildelt kommunal- og regionaldepartementet sin Innovasjonspris 2019. På flere områder utforsker kommunen muligheter for å utvikle lokalsamfunn og nye tjenester sammen med eksterne aktører som næringsliv, forskningsmiljø, andre offentlig organ, frivillige organisasjoner og innbyggere. Skal kommunen lykkes med samarbeidsdrevet innovasjon og å få tilført kompetanse og ressurser gjennom en slik samskaping, må kommunen i større grad se seg selv som en likeverdig partner. Et viktig sted å begynne er hos ledelsen.

Interessert i debatt og meninger? Les flere saker her.

Heidi Fossland 

Lise Lundby 

Trude Opsal  

Rådmannen i Trondheim har satt i gang en storstilt lederopplæring for å gjøre kommunens ledelse i stand til å møte endrede behov. I 2017-2018 gjennomgikk kommunens 700 administrative ledere en ledelsesskole. Nå er tiden moden for å rette blikket mot den politiske ledelsesrollen. Vi har studert hvordan politikere i formannskapet i Trondheim oppfatter sin ledelsesrolle når kommunen samskaper med sine omgivelser, og vi har sammenlignet deres forståelse av rollen med kjente ledelsesroller som fremmer kunnskapsutvikling og innovasjon. Studien er en masteravhandling i kunnskapsledelse ved Nord universitet. Gjennom kvalitative dybdeintervju med flere formannskapsmedlemmer, har vi fått inntrykk av at det er politikerne selv som har skapt en kultur med stramme rammer for hvilken ledelse som tillates, og der det slås ned på politikere som søker å utforske nye former for ledelse. Det er krevende å være lokalpolitiker som står i et krysspress med forventninger og kritikk fra alle kanter, og sånn sett vil det tryggeste være å handle innenfor det som oppleves som «passende atferd». Konsekvensen er imidlertid at politikerne synes å lede byen i tråd med styringsmodeller som kan virke hemmende for samskaping av nye løsninger.

LES OGSÅ: Trondheim har «parlamentarisme light» - nå vil man kanskje ta steget ut

Erfaring og kunnskap om hvilke ledelsesroller som generelt fremmer innovasjon og samskaping, beskriver en ledelse som evner å gi avkall på kontroll og styring, og i stedet leder et partnerskap gjennom å skape tillit, en erkjennelse av gjensidig avhengighet og motivasjon. Ledelsen legger også til rette for medvirkning, møteplasser, debatter og dialog. Dette er sentrale faktorer som får mennesker til å dele kunnskap og å skape ny kunnskap som kan bli til innovasjon.

Istedenfor å lede etter slike prinsipper har vi sett at politikerne vi intervjuet driver ledelse med mandat fra folket gjennom valg, som betrodde politikere. Tilsvarende funn viser Mette Sønderskov fra andre norske kommuner, i sin doktoravhandling ved Høgskolen i Innlandet. Politikerne ser seg som øverste organ i et hierarki, der det skal være en armlengdes avstand til kommunens administrasjon, som de styrer og kontrollerer gjennom bestilling og behandling av politiske saksdokumenter. En slik hierarkisk ledelse kan hemme og være et hinder for samarbeidsdreven innovasjon, snarere enn å fremme denne. Vi har også fått innblikk i at politikerne i Trondheim er passive i selve innovasjonsprosessen som foregår i partnerskap. De er ikke med å definere hva problemet som skal løses består i og de deltar ikke når partnerskapet sammen utvikler nye løsninger. Denne arenaen har de gitt administrasjonen. Resultatet er at politikerne opplever avmakt samtidig som de uttrykker en lyst til å ha større innflytelse.

LES OGSÅ: Rådmann-refs aktualiserer ønsket om ny styringsform i Trondheim

Det kan virke som om politikere i Trondheim ønsker større innflytelse, men ikke helt ser hvordan de kan gripe handlingsrommet. Kjente og tidligere løsninger som å gå fra formannskapsmodell til byrådsmodell luftes. Dette er løsninger som i seg selv ikke nødvendigvis fremmer samarbeidsdrevet innovasjon, dersom kontroll og styring legges til grunn for ledelse. Vi har nettopp vært gjennom det som av flere beskrives som et protestvalg, med nye protestbevegelser som bompengepartiene på Vestlandet og velgerflukt fra de tradisjonelle styringspartiene. Det kan være et tegn på lavere tillit til politikere. Det synes å være behov for å utforske og tilføre nye politiske ledelsesroller som kan styrke lokaldemokratiet og tilliten til politikerne. En måte å gjøre dette på er å kombinere tidligere ledelsesroller med en samskapende ledelse der politikerne i større grad gir avkall på kontroll og styring og tillater seg å komme tettere på eksterne aktører gjennom å invitere til og å fasilitere samarbeidsdreven innovasjon og endring.

LES OGSÅ: Nå kan det politiske systemet endres

Dagens politiske ledelsesroller kan hemme snarere enn fremme samskaping. Tiden synes overmoden for å se på muligheter for å utvikle og utvide den politiske ledelsesrollen i kommunen. Handlingsrommet besitter politikerne. Det handler om å gripe mulighetene, våge å prøve og å feile. I våre samtaler med politikerne etterlyste de arenaer der de kan utforske og diskutere egen ledelsesrolle, uten at dette slår negativt ut for kommunen, partiet deres eller dem selv. Er Trondheim klar for samskapende politikere?

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter


Adresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Våre debattfelt er åpne 07-00 hver dag. Les debattreglene her.

På forsiden nå