Kronikk:

Hvor er ipad'n?

Foreldre flest kjenner seg igjen i spørsmålet. Daglig møter vi tematikken og frustrasjonen som kan spre seg gjennom hverdagen i familien.

Vi ønsker å bidra til alternativer for intens skjermbruk og gi det fysiske miljøets en større betydning i barnets utvikling, skriver de to kronikkforfatterne,  Foto: Jan Haas

Saken oppdateres.

De fleste foreldre ønsker å begrense skjermbruken, men både barn og voksne kan bli fanget i teknologiens muligheter og fengende fokus. Vi ønsker å bidra til alternativer for intens skjermbruk og gi det fysiske miljøet en større betydning i barnets utvikling.

Folkehelsepolitisk rapport (med tall fra HUNT4 – den fjerde helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag) viser en økning av angst- og depresjonssymptomer, spesielt hos jenter og også hos gutter. I disse dager samles det inn data fra unge i sør i Trøndelag for å gi en bedre helsestatistikk og en veiviser for folkehelsesatsingen.


Vi må alle bidra til å styrke barnet i sin livsmestring. Barnets følelser må møtes og anerkjennes, gis tid. Støttende voksne er viktig hjelp, som forstår barnets behov og hvilke følelser som påvirker atferden. Har man barn som stadig er urolig, dytter eller bruker negativ ordbruk kan dette være en overreagering på vanlige sanseinntrykk i omgivelsene. Flere timer med skjermbruk kan også prege barnet. Forskning fra USA viser at det er forskjellig hva som skaper stress fra det fysiske miljøet. Kjente eksempler fra hjemmet er at vi har ulikt syn på hva som er rot. Ungdommen virker ikke å se klærne som ligger på badegulvet, mens foreldrene «klikker». Mindre barn kan finne inspirasjon av leker som står fremme, mens foreldre kjenner på tidsklemma av at lekene blir brukt til feil tid. I dagens samfunn er det dermed mer enn skjerm som gir stress. Hverdagsstresset kan være lite oppbyggende og fører ofte til konflikter. Kanskje vi likevel må akseptere at stressede situasjoner er en del av livet? For mye press og kjefting bidrar derimot i negativ retning.

Interessert i debatt og meninger? Les flere saker her.

Den urovekkende statistikken over barns psykiske helse må snus. I Melhus kommune jobber vi for å finne gode samhandlingsmodeller og de rette tjenestene for å gi barna og familier hverdagsmestring.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Når elendig mental kondis går i arv

Helsetjenesten i Melhus kommune er utstyrt med et hus som har fokus på det fysiske miljøets betydning. Husets ulike rom er innredet for å bidra i barnets helsefremming. Det har vanlige leker, hverdagsduppeditter eller mer kostbart spesialutstyr. Dette er Melhus sansesenter. Barnet kommer hit enten i sin barnehage-/skolehverdag eller med sine foreldre. På dette stedet får barna være med på å prøve ut hva som passer for seg. Hva kan roe når det bobler av frustrasjoner? De kan øve seg på å tåle frykt i mørke rom. Oppleve glede når det er mange hverdagsfrustrasjoner. «Jeg blir så glad på gyngen!». Kroppen bidrar til følelsesregulering gjennom sansestimulering. Barnet lærer om hvordan det kan bruke rommets muligheter for å mestre vanskelige følelser. «Når jeg blir frustrert går jeg til saccosekken for en pause». Andre barn har funnet ut at en liten «fikleleke» kan hjelpe til når det skal konsentrere seg.

LES OGSÅ: Vi kan lære av historien om gameren Mats (25)

Et samspill mellom rom og personer.

Flere fagmiljøer peker på det fysiske miljøets betydning for aktivitetsregulering. Rom og utstyr virker førende for hva man tar seg til. Melhus sansesenter tar stadig imot fagpersoner spesielt fra helse- og oppvekstsektoren for faglige ekskursjoner. Det er innredning og kunnskapen bak som interesserer fagpersoner på tvers av sektorer. De ønsker å skape et miljø som støtter barnets utvikling. Vi har møtt flere kreative barnehageansatte som har fått ideer til å lage avslapnings- og lekekroker med et rimelig budsjett og gjerne via gjenbruk. I barnehagefeltet er det er igangsatt forskning knyttet til det fysiske miljøet. Man lurer på om en bedre innredning gjør at leken flyter bedre. Er møblementet hensiktsmessig for barnets aktivitet?

Skolens nye rammeplan vil ha fokus på livsmestring som vi mener gir større muligheter for å inkludere læringsmiljøet som faktor. Vi mener at livsmestring henger sammen med et godt fysisk miljø. De fleste lærere har jobbet med elevens plassering i klasserommet som ramme for en god faglig fremgang. Meninger om åpne klasserom er ofte diskutert. Flere skoler har satset på spesialrom for å kunne variere undervisningen. Nyere skoler har ved hjelp av spesielle møbler laget «rom i rommet» som gir muligheter for skjerming. Flere burde satse på en slik alternativ utforming av det fysiske miljøet som er tilgjengelig for alle elever. Motorisk urolige barn trenger spesielt variasjon og bevegelsesmuligheter. Andre trenger tilpasset sansestimuli med pauser. For å forstå barnas behov kreves det tverrfaglig tilnærming.

LES OGSÅ: Slik blir du og barnet enige om regler for dataspilling

I folkehelseprofilen i Melhus kommune er muskel- og skjelettplager en av kommunens utfordringer der vi ønsker å satse på helsefremmende og forebyggende tiltak. I Melhus sansesenter tar vi folkehelsen på alvor via flere helsefremmende tilbud. Felles for tilbudene er at det tas hensyn til det fysiske miljøet som støtte til barnets utvikling. Noen rom inviterer til aktivitet og andre rom kommuniserer avslapning. Forskning viser til at rommets takhøyde og størrelse spiller en rolle. Madrasser i ulike fasonger og former er tilgjengelig på gulvet. Puter og pledd er klare for å gi barna gode stillinger. Dempet belysning kan hjelpe sammen med en vurdering av lydnivået. Barna får muligheter gjennom sansene og kroppen. I tillegg læres metoder for avslapning. Med hverdagens stress trenger barn og foreldre å roe ned sammen. Svensk forskning har gitt oss kunnskap om hudens rolle for ro og velvære. Enkle teknikker som å stryke over hånden, en glatt stein over kinnet. Mindre skjermbruk gir dermed tid til nærvær. Det følelsesmessige båndet styrkes og gir en bedre allianse i grensesettingen.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter


Adresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Våre debattfelt er åpne 07-00 hver dag. Les debattreglene her.

På forsiden nå