Kronikk:

Eksperter, helseforetak og helseminister: Dere tar ikke problemet på alvor

Jeg er fastlege i Trondheim og har vært allmennlege i 25 år. Nå i høst har det dukket opp to viktige problemstillinger som begge dreier seg om pasienter med kroniske smerter, og hvordan helsevesenet forholder seg til dem.

Smertepasienter og deres fastleger sitter igjen med betingelser som er banale og respektløse, som å henvise folk med store smerter til Ibux og paracet. Det skriver fastlege Garald Sundby i denne kronikken.  Foto: Berit Roald

Saken oppdateres.

Med kronisk smerte mener vi smerteproblemer som har vart mer enn tre måneder og som gir betydelig innvirkning på funksjon og livskvalitet. Dette er en sammensatt gruppe pasienter. Et fruktbart perspektiv kan være at det finnes like mange sett av årsaker til smertene som det finnes pasienter. Bak smertene kan det ofte ligge psykiske helseutfordringer. Dette er en av de store utfordringene i norsk helsevesen.


Smerte utgjør en opplevd helsetrussel for oss alle. Den normale reaksjonen på smerte er det vi kan kalle smertestress. Slik smertestress øker smerteopplevelsen. Kronisk smerte er de onde sirklers hjemmebane. Mange ender i en vanskelig livssituasjon der smertene forringer hverdagen betydelig. Det blir en kamp. Det finnes ingen enkel behandling. Smertestillende medisiner er en mindre del av løsningen enn det mange ser for seg. Ofte føler både pasientene og fastlegene deres avmakt. Det er bred faglig enighet om at løsningen ofte ligger i bredt og klokt sammensatt tverrfaglig samarbeid. Som fastlege erfarer jeg at dette er hovedveien ut av avmakten. Slik behandling er ressurskrevende, men nødvendig. Og det virker.

LES OGSÅ: Helse Midt-Norge svarer bekymrede ansatte ved FysMed

Uten en slik vei ut av det kan vi risikere at fastlegene i stedet velger løsninger som nokså raskt heller blir en bjørnetjeneste. Vi begynner med virksom men dessverre på lang sikt svært problematisk behandling. Vi gir pasientene opioider. Dette er morfinliknende preparater, som alle har 2 kjennetegn. Oppsiden er de har god og umiddelbar smertedempende effekt. Nedsiden er at nær alle pasienter utvikler toleranse for medisinene. Dosen må ofte økes underveis. Dette kalles utvikling av toleranse. Medisinene er dertil vanedannende. Vi kan ende i en situasjon som dessverre er altfor vanlig: Pasientene er påført det vi kaller «iatrogen» avhengighet. «Iatros» er gresk for lege. Pasienten blir påført avhengighet av helsevesenet.

Interessert i debatt og meninger? Les flere saker her.

Nå til noen utspill jeg har merket meg i offentligheten de siste uker. «Studio 2» på NRK P2 hadde 23. september et innslag om at «nå kommer opioidepidemien til Norge». Bakgrunnen for dette er at man i USA har fått et stort problem med at for mange smertepasienter får opioider. Antall overdosedødfall har økt formidabelt.

Thomas Clausen er professor og leder av Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF). I dette programmet uttrykte han stor bekymring for at dette fenomenet også kan utvikle seg i Norge. Her er han på linje med fagmiljøene og vår helseminsier. Ettersom fastlegene er tillagt hovedansvaret for slik forskrivning er det på fastlegenivå problemet i særlig grad må adresseres. Men hvilke alternativer har fastleger behandlingsmessig? Clausens forslag var mer bruk av Paracet og Ibux, og å forsøke fysioterapi. For oss i første linje er dette banale forslag. Jeg fikk umiddelbart lyst til å invitere professoren til en ukes hospitering på vårt legesenter.

LES OGSÅ: Umusikalsk eller bare litt urytmisk Helse-Midt Norge?

Faramakolog og tidligere allmennlege Roar Dyrkorn uttalte seg mer nyansert. En av hans analyser er jeg dog uenig i. At vi må få befolkningen til å forstå og akseptere at smerter er en del av livet. Noe rett er det i det, men smerterammede pasienter kan fort tolke det som at «Du har ikke så vondt som du tror. Du må ta seg litt sammen.». Min erfaring er det motsatte. Å leve med kroniske smerter er å leve med utilstrekkelighet, frykt for framtiden, skam over manglende funksjon, og ofte ensomhet. Det er å ta seg sammen til bristegrensen. De to ekspertene gav ikke meg som fastlege noen vei ut avmakten. Vi må ta smertepasientene mer på alvor enn dette.

Nå til et dagsaktuelt problem som er omtalt mye i Adresseavisen de siste par uker. Det er helseforetakets vedtak om at FysMed-klinikken skal avvikles (Klinikken står i fare for å bli nedlagt, red.anm.). Fastleger opplever at dette senteret i mange tilfellet er en vei ut av avmakten. Erfaringen på vårt legesenter er at så og si alle smertepasientene vi har henvist dit, og det er flere hundre, har opplevd tilbudet som svært nyttig.

LES OGSÅ: FysMed-klinikken er ikke det eneste tilbudet

Fagsjef Henrik Solbu uttaler i Adresseavisen 27. september at FysMed-klinikken gir for mange smertepasienter tilbud om behandling. Færre smertepasienter skal få tverrfaglig hjelp. Han uttaler også at St. Olav vil opprette tilbud som er likeverdige. For meg som fastlege henger ikke dette sammen. Han forteller meg at i langt flere tilfeller skal jeg og smertepasienten min etterlates i avmakten. At det vil bygges opp like gode behandlingsteam på St. Olav, er ikke bare urealistisk. Det er en bløff.

Smertepasientene og deres fastleger sitter igjen med følgende betingelser :

  • Opioider forsterker problemet, og er vanligvis ikke en del av løsningen. Helt enig.
  • Fastlegene forskriver for mye opioider og må derfor ta seg sammen. Litt respektløst
  • Ibux og paracet er gode alternativer. Banalt.
  • Prøv fysioterapi. Delvis riktig, men sjelden tilstrekkelig og litt banalt.
  • Aksepter smertene, det er et normalfenomen. Også på grensen til respektløst .
  • Bredt tverrfaglig samarbeid fungerer! Gode nyheter.
  • For mange pasienter får et slikt tilbud, så vi legger ned det beste av dem. Overraskende konklusjon
  • Problemet er komplekst, alvorlig, rammer mange og preges av avmakt. Lykke til til pasientene og deres fastleger.

Eksperter, helseforetak og helseminister. Dere tar ikke problematikken på alvor. Pasientene og vi som til daglig ser deres kamp, sitter inne med nyttige erfaringer. Skal vi ta en dialog om veien videre?

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter


Adresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Våre debattfelt er åpne 07-00 hver dag. Les debattreglene her.

På forsiden nå