Kronikk:

Kjære statsminister: Dette handler om pasientene

Som fastleger vet vi godt at små endringer kan utgjøre store forskjeller. Selv lommerusk kan skjule skatter.

Kjære statsminister, dette handler ikke om fastlegene. Dette handler om pasientene. Dette handler om kampen for en likeverdig helsetjeneste. En helsetjeneste der alle kan få den hjelpen de trenger, uavhengig av hvem de er eller hvor god økonomi de har, skriver kronikkforfatterne.  Foto: Terje Pedersen

Saken oppdateres.

Vi mener også at 350 millioner er mye penger, men i denne sammenhengen er det dessverre altfor lite. Vi vet også at store deler av dette beløpet går til departementets ulike piloter, forskning og administrative formål. Vi kan derfor si at dette er penger som ikke vil ha noen snarlig effekt på kapasitet, kvalitet eller tilgjengelighet hos fastlegen, og dermed ingen nevneverdige gevinster for befolkningen. Det ligger dessverre ingen skatter gjemt i dette budsjettet.

Interessert i debatt og meninger? Les flere saker her.

Kjære statsminister, dette handler ikke om fastlegene. Dette handler om pasientene. Dette handler om kampen for en likeverdig helsetjeneste. En helsetjeneste der alle kan få den hjelpen de trenger, uavhengig av hvem de er eller hvor god økonomi de har.

Vi ser det derfor som vår plikt å si fra før legene forlater fastlegekontoret. Før Norge tar steget mot et amerikanisert helsevesen der hjelpen varierer i takt med pasientens forsikringer og økonomi. Det mangler ikke på private aktører og investorer som står klare til å hoppe inn etter fastlegene. Fastlegeordningen, og dermed gjennomsnittspasienten, er sjanseløs mot deres milliardinvesteringer. Sjanseløse uten at staten tar grep. Grep som sikrer rekruttering inn i fastlegeordningen. Grep som forhindrer at folket mister fastlegen sin og at kompetansen forsvinner. Er det allerede for sent?

LES BAKGRUNN: - Dette er en hån mot fastlegene

Forskning viser at de som har en stabil fast lege som kjenner dem, har større sannsynlighet for å få oppdaget sin sykdom, de blir sjeldnere innlagt i sykehus, sjeldnere sykemeldt, og de overlever oftere alvorlige sykdommer. «Mange sektorer ville vært fornøyd med 350 millioner,» sier du. Med all respekt: Blir ikke dette som å sammenligne epler og pærer? Dette handler om helsesektoren, og den delen av sektoren som omhandler 99 prosent av befolkningen. Dette handler om liv og død. Når vi vet at fastlegene behandler og utreder 80-90 prosent av pasientene for under 4 prosent av helsebudsjettet, vil strakstiltak i fastlegeordningen være en svært god investering i folks liv og helse. Hvis ordningen kollapser, og demningen rundt sykehusene brister, er konsekvensene i beste fall uoversiktlige. I verste fall står vi ovenfor en historisk endring i norsk helsevesen.

LES OGSÅ: En annen kronikk av Harald Sundby

LES OGSÅ: Lege svarer lege om smertestillende: «Det finnes ingen pille mot alt som er ille ...»

Når vi skriver dette svaret til deg, er det verdensdagen for psykisk helse. I år er temaet for dagen «gi tid». Gi nok tid til de som trenger det. De fleste fastleger har nok opplevd at det nettopp var ekstra tid som var utslagsgivende for å se helheten: Depresjonen, angsten, overgrepene, selvskadingen, selvmordsplanene. Tiden som gav oss mulighet til å forstå. Til å gi hjelp. Til å berge et liv.

«Gi tid» er også grunntanken til fastlegene i «Trønderopprøret». Vi ønsker oss en fastlegeordning der vi kan gi nok tid til pasientene. Tid til å tilby legetime ved behov. Tid til å finlese alle prøvesvarene, for å se om det skjuler seg alvorlig sykdom blant alle friske. Tid til å samarbeide med hjemmesykepleien eller sykehuset. Tid til å bistå i livskriser og bidra til verdighet ved livets slutt. Skal denne fremtidsvisjonen realiseres, trenger vi en regjering som viser handlekraft og sikrer at ordningen ikke bare overlever, men også forbedres og utvikles videre til det beste for pasientene.

LES OGSÅ: Fastleger i Trondheim startet trønderopprør

LES OGSÅ: Nå har «trønderopprøret» grunn til å feire

Fastlegeordningen har nådd tålegrensen. Dette er vel som forventet? Allerede for 10 år siden var konklusjonen at vi ville trenge 2000 nye fastleger for å tåle den forventede utviklingen i helsevesenet. Disse legene kom aldri. Det er 6 år siden dere arvet samhandlingsreformen, en retningsreform som skulle flytte pasientene til laveste effektive nivå. Til kommunene. Til fastlegene. I disse 6 årene har helsevesenet brukt fastlegene som avlastning. Utallige oppgaver er overført fra sykehusene. En tung bør: Over 60 prosent av fastlegene rapporterer at de blir syke av arbeidsbelastningen. Etter å ha jobbet 60 timers uker over tid, virker 40 timers arbeidsuke med ordnede arbeidsforhold fristende, også for fastlegene. Jobber innen andre deler av helsevesenet fremstår som en redning når ansvarsfølelsen setter familielivet på vent. Med kompetanseflukten synker både tilliten til det offentlige, og kvaliteten på tjenestene vi greier å levere. Taperen er det voldsutsatte barnet, den deprimerte, den engstelige, den arbeidsledige, de eldre, den terminale kreftpasienten - og på ett eller annet tidspunkt sannsynligvis hver og en av oss.

LES OGSÅ: Vil flytte hundrevis av leger til fastlegeordningen

I en debatt på P1 8. oktober sa helseministeren at det ville vært dramatisk feil om regjeringen hadde bevilget et milliardbeløp til stabilisering av dagens fastlegeordning, før arbeidet med handlingsplanen er sluttført. Vi kunne ikke vært mer uenig. Hvor mange evalueringer har allerede konkludert med at vi trenger flere fastleger? Hadde regjeringen bevilget penger til flere fastleger inn i eksisterende ordning, hadde det vært en genistrek, ikke en dramatisk feil. Handlekraft som hadde stabilisert ordningen, mens vi planla framtidens fastlegeordning.

Det vi trenger nå, er en regjering som tar ansvar. Både i dag, og etter handlingsplanen. Alternativet er å velge å gjøre oss alle til tapere i kampen om framtidens helsevesen. Vi mener derfor det er vår åpenbare plikt å kjempe for folket og velferdsstaten med nebb og klør, og kalle en spade for en spade. En kamp for hver og en av oss.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter


Adresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Våre debattfelt er åpne 07-00 hver dag. Les debattreglene her.

På forsiden nå