Kronikk:

Kan religion bedre folks psykiske helse?

I kjølvannet av verdensdagen for psykisk helse kan det være på sin plass å rette oppmerksomheten mot et fenomen som kan ha stor betydning for folks psykiske helse, men som ofte blir neglisjert: Religion.

Religion er et tveegget sverd. Karl Marx, av alle, har faktisk gitt uttrykk for dette. Han er i denne sammenheng mest kjent for sitt utsagn om at «religion er opium for folket,» men han sa også at «religion er hjerte i en hjerteløs verden,» skriver sykehuspresten i denne kronikken.  Foto: shutterstock

Saken oppdateres.

Behandlere innenfor psykisk helsevern, psykiatere og psykologer, er tradisjonelt de yrkesgrupper som er mest skeptisk til religion og religiøsitet. De står i en tradisjon skapt av noen av psykiatriens fedre: Sigmund Freud, grunnleggeren av psykoanalysen, hevdet at religion er en universell tvangsnevrose. Albert Ellis, kåret til en av de mest innflytelsesrike psykologer i det 20. århundre, hevdet at religiøsitet handler om avvikende og irrasjonell tenkning. Arnold J Mandel, en biologisk orientert psykiater i USA med stor innflytelse, hevdet at troende lider av en temporallapsdysfunksjon.

Interessert i debatt og meninger? Les flere saker her.

Øyvind Brastein 

I en undersøkelse fra 2009 blant 564 norske psykologistudenter svarte 93 prosent at ingen vekt ble lagt på menneskers religiøse tro i utdanningen. 27 prosent svarte at psykologifaget er nedsettende overfor religiøse mennesker. 15 prosent svarte at troende ble latterliggjort i undervisningen.

Sosiologer og antropologer, som forsker på menneskelig atferd i et vidt perspektiv, hevder at religion er en artsspesifikk tilbøyelighet som er dissposisjonert i arten menneske. De hevder at religion er konstituerende for arten menneske, til forskjell fra enhver annen levende art. Religion og religiøsitet er altså noe dypt menneskelig, faktisk en del av menneskeartens identitet. Skulle ikke det da gjenspeiles i psykologisk forskning og utdanning, og i terapirommene i psykisk helsevern?

I en studie etter det tragiske terroranslaget mot USA den 11. september 2001, kom det fram at 90 prosent av amerikanerne søkte trøst og støtte i sin religion. Det viser vel bare noe vi alle egentlig vet at religion er det mest anvendte mestringsverktøy for mennesker i krise. Ville det ikke da være naturlig at den religiøse dimensjon ble viet en del oppmerksomhet og respekt i psykologisk forskning, utdanning og behandling?

LES OGSÅ: Sommerfest på lukket avdeling

Det finnes psykologer som har inkludert denne dimensjonen i sin teori og praksis. Den som har ledet an i det religionspsykologiske feltet er den amerikanske psykoanalytikeren Ana Maria Rizzuto (født 1932) Hun hevdet at det er umulig å vokse opp i vår vestlige verden uten å danne seg et slags gudsbilde. Det psykologiske bilde av Gud dannes, ifølge Rizzuto, tidlig i barnets utvikling. Gudsbilde dannes som et overgangsobjekt fra den fasen hvor barnet oppfatter seg som allmektig hvor det hele tiden opplever en umiddelbar behovstilfredsstillelse og til den fasen hvor barnet møter livets realiteter og frustrasjon over at behovene ikke alltid kan tilfredsstilles umiddelbart.

Et overgangsobjekt refererer vanligvis til objekt som barn knytter særlig verdi til og som gir trøst og hjelp i denne vanskelige overgangsfasen, og kan for eksempel være et spesielt kosedyr, pute, smokk eller lignende. Rizzuto tenker seg altså at gudsbilde dannes som et slikt overgangsobjekt. Gud skiller seg imidlertid fra andre overgangsobjekt ettersom han ikke har opphav i et fysisk objekt. Dessuten har Gud har en plass på den kulturelle arena som gir gudsbilde en særlig styrke. Dette medvirker til at Gud ikke mister sin mening, slik andre overgangsobjekt gjør. Det bildet vi har av Gud henter komponenter fra foreldrebilde, selvbilde og signifikante andre(indre gudsbilde) og kulturelle, sosiale og religiøse tradisjoner(ytre gudsbilde). Til sammen utgjør dette vårt personlige gudsbilde.

LES OGSÅ: Nabo på Lade: Bekymret for nytt sikkerhetsbygg på Østmarka

På bakgrunn av dette blir gudsbilde viktig for vår psykiske helse, ifølge Rizzuto. Det bidrar til dannelsen av vårt psykiske selv og til å opprettholde den psykiske balansen, og det er, ikke minst med tanke på psykologisk behandling, en potensiell innfallsvinkel til å utforske dype og tidlige strukturer i menneskets psyke. Å ta folks gudsbilde på alvor i behandlingen kan altså være en effektiv innfallsvinkel til å løse opp i vanskelige, psykiske floker som folk sliter med. Enten man tror på Gud eller ikke, tenker Rizzuto at vi alle har et psykologisk gudsbilde som bør utforskes i den hensikt å bedre den psykiske helsen.

En av dem som har ivret mest for å ta religionen på alvor i psykoterapi er Kenneth I. Pargament, professor i psykologi ved Bowling Green State University, Ohio, USA. Han hevder at religion bør normaliseres, at den ikke er noe å hviske om. Forskere og intellektuelle er imidlertid ofte religiøse analfabeter, ifølge Pergament.

POLITIET OM EMMA-SAKEN: - Vanskelig at vi må håndtere henne som en kriminell

LESERENGASJEMENT: - Jeg skulle egentlig legge meg, men begynte å gråte

Religion er et tveegget sverd. Karl Marx, av alle, har faktisk gitt uttrykk for dette. Han er i denne sammenheng mest kjent for sitt utsagn om at «religion er opium for folket,» men han sa også at «religion er hjerte i en hjerteløs verden.» Religion er kilde til både godt og vondt. Det er imidlertid vanskelig å holde seg nøytral, fordi det handler om livssyn; den plattform vi bygger våre liv på i en kaotisk virkelighet. Religion lodder dypt i menneskesinnet og den skaper derfor sterke følelser både hos religiøse og antireligiøse mennesker. Derfor er det viktig at religionen og psykologien bak blir tatt på alvor i terapirommene.

Min erfaring er at behandlere i psykisk helsevern ikke har så fastlåste posisjoner når det gjelder religion som folk vil ha det til. Spesielt psykologistudentene viser stor interesse for religionens rolle i psykoterapi. Det lover godt for framtida.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter


Adresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Våre debattfelt er åpne 07-00 hver dag. Les debattreglene her.

På forsiden nå