Kronikk:

Vil bussjåføren automatiseres bort?

I over hundre år har bussjåfører vært viktige bærebjelker for samfunnet. Gjennom yrket sitt knytter de folk sammen, både lokalt og regionalt.

Bussjåfør Morten Waclawczyk har kjørt rute 46 i Trondheim i mange år. Sjåførjobben innebærer mer enn å «bare» å kjøre bussen, for eksempel å hjelpe svaksynte og handikappede inn og ut av bussen. Slike tjenester vil en selvkjørende buss vanskelig kunne oppfylle, skriver de to kronikkforfatterne.   Foto: Terje Svaan

Saken oppdateres.

Hvordan vil yrkessjåførens rolle påvirkes av autonome transportsystemer, og hva er bussjåførens plass i et eventuelt «selvkjørende samfunn»?

Dette er spørsmål vi stilte da Fagforbundets Faggruppe for kollektivtrafikk samlet over 30 tillitsvalgte fra fagforeninger over hele landet for å diskutere yrkessjåførers nåværende og framtidige utfordringer. Teknologi var blant temaene som ble tatt opp, med spesielt fokus på selvkjøring. Dette temaet interesserer også oss som transport- og samfunnsforskere, ikke på grunn av teknologien i seg selv, men gjennom en interesse for hvordan ny teknologi påvirker menneskene og samfunnet som tar den i bruk.

LES OGSÅ: Bussjåfør Morten skrev innlegg om passasjerer. Det forandret hverdagen hans

Roger Andre Søraa  Foto: Thor Nielsen

Bård Torvetjønn Haugland 

Norge har i dag et stort behov for yrkessjåfører innenfor både kollektiv- og tungtransport, et behov som er ventet å øke i årene som kommer. Selvkjørende kjøretøy blir ofte foreslått som en mulig løsning på fremtidige transportutfordringer. Nasjonal transportplan, som beskriver regjeringens transportpolitikk for de neste 12 årene, uttrykker store forventninger til denne teknologien. Her betones hovedsakelig de potensielle fordelene ved selvkjørende kjøretøy, for eksempel økt trafikksikkerhet og mobilitet.

Interessert i debatt og meninger? Les flere saker her.

Lignende visjoner finnes i samfunnet for øvrig: Ruter-sjef Bernt Reitan Jenssen ser for eksempel for seg at transportbehovet i et ferdig utbygd Gjersrud-Stensrud utenfor Oslo delvis kan tas unna av selvkjørende busser. Erna Solberg har argumentert for at det økende behovet for varetransport i Nord-Norge kan oppfylles av flokker med selvkjørende trailere. Solberg mener Nord-Norge-banen er et fåfengt prosjekt, ettersom slike systemer vil gjøre jernbanen avleggs før det første toget ruller inn til Tromsø. Hvordan trailere skal erstatte kollektivtilbudet fra en eventuell Nord-Norge-bane, sies det lite om.

Det fins utvilsomt store forventninger til selvkjørende kjøretøy, både innenfor kollektivtransport eller tungtrafikk. Et viktig spørsmål i denne sammenheng er hvordan disse oppfattes av de nærmere 140 000 ansatte i transportnæringen. Er det ønskelig, og i det hele tatt mulig å automatisere yrkessjåførene bort? Vi ønsker å nyansere bildet av selvkjørende kjøretøy som ensidig positivt ved å belyse aspekter som kan bli automatisert bort i en automatisert fremtid.

LES OGSÅ: Et forsvar for AtB: Vi er godt fornøyde!

Automatisering kommer ofte utenfra, og tar utgangspunkt i en yrkesforståelse faktiske yrkesutøvere ofte ikke kjenner seg igjen i. Selv om selve operasjonen av en buss skulle la seg automatisere i fremtiden mener bussjåførene at menneskelig kontakt fortsatt har en plass i kollektivtrafikken. Sjåførjobben innebærer mer enn å «bare» å kjøre bussen, for eksempel å hjelpe svaksynte og handikappede inn og ut av bussen. Slike tjenester vil en selvkjørende buss vanskelig kunne oppfylle, til tross for at teknologien skal kunne gi disse gruppene økt mobilitet. Det samme gjelder sjåførenes obligatoriske førstehjelpskurs: Disse minner oss om at manglende menneskelig tilstedeværelse i verste fall kan utgjøre forskjellen på liv og død.

LES OGSÅ: Egoistiske passasjerer er en bussjåførs hverdag

Eksempelet over viser en direkte konsekvens av at bussjåføren forsvinner. Videre bør man diskutere samfunnsmessige konsekvenser. Et eksempel er bussjåføryrket som integreringstiltak. Innpass i arbeidslivet er et viktig ledd i integrering, og for mange innvandrere er bussjåføryrket en inngang til det norske arbeidslivet. Et slik tiltak vil forsvinne i en fremtid hvor selvkjørende busser fjerner behovet for yrkessjåfører. Hvordan kan dette erstattes? Dette er bare et eksempel på hvordan ny teknologi kan påvirke samfunnet negativt på måter som ikke er umiddelbart intuitive.

LES OGSÅ: Kjære AtB: Nå er det opp til deg å gjøre det godt igjen

Fremfor å trekke fram negative konsekvenser av automatisering, fokuserer Nasjonal transportplan heller på mulighetene, inkludert mulighetene for å etablere nye businessmodeller. Lønn utgjør over halvparten av kostnadene ved å drive en bussrute; dermed er en bussrute uten sjåfør åpenbart mer lønnsom. Yrkessjåføren har lite å tjene på en slik automatisering, noe som understreker viktigheten av å diskutere ny teknologi: hvem tjener på at denne teknologien blir innført, og hvem rammes? Slike diskusjoner blir stadig ignorert – teknologien vil uansett ankomme, før eller siden. Vi mener derimot at samfunnet kan velge hvilke teknologier som blir innført, selv om muligheten sjelden benyttes.

LES OGSÅ: Jeg er bussjåfør og lurer på hvorfor du er sinna på meg

Automatisering foregår på mange felt i samfunnet, og problemstillinger knyttet til automatisering er ikke eksklusive for yrkessjåfører. Gjennom eksemplene ovenfor vil vi illustrere et større poeng: Introduksjonen av ny teknologi kan få ringvirkninger langt utenfor sektoren hvor teknologien introduseres. Dagens selvkjørende busser er et godt stykke unna å kunne erstatte yrkessjåførers kompetanse, men det er likevel verdt å reflektere rundt konsekvensene en eventuell innføring av selvkjørende busser kan få.

Vi mener det er viktig at samfunnet generelt og yrkessjåfører spesielt blir involvert i slike diskusjoner. I en stadig mer oppstykket transportsektor er sjåførkompetanse verdifull, og kan gi en dypere forståelse av konsekvensene av automatisering, både på individuelt plan og samfunnsnivå. Selv om selvkjørende busser skulle kunne erstatte sjåfører i fremtiden så bør ikke samfunnet akseptere dette ukritisk. Gjennom en grundig gjennomgang av potensielle konsekvenser, direkte og indirekte, bør vi alle vurdere om et samfunn uten bussjåfører i det hele tatt er ønskelig.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter


Adresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Våre debattfelt er åpne 07-00 hver dag. Les debattreglene her.

På forsiden nå