Kronikk:

Forvaltningen er en inhabil «ekspert»

16. januar 2016 måtte Økokrim avblåse Transocean-saken. I tidenes største skattekrimsak hadde Økokrim lagt til grunn det Skatteetaten sa, og derfor tatt ut tiltale på sviktende grunnlag. Nå har det skjedd igjen, og er vi egentlig overrasket?

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (t.h.) og Nav-direktør Sigrun Vågeng da de holdt pressekonferanse om den såkalte Nav-skandalen.  Foto: Terje Pedersen/NTB scanpix

Saken oppdateres.

Den pågående trygdeskandalen har mange paralleller til Transocean-saken, hvor et riggselskap og deres skatterådgivere var beskyldt for å ha unndratt flere milliarder i skatt. Påtalemyndigheten har lagt til grunn det forvaltningen har sagt, og har derfor tatt ut tiltalte på sviktende juridisk grunnlag. Det er forståelig at det blir gjort, det er vanskelig for en ansatt hos påtalemyndigheten å være ekspert både på strafferett og skatterett/trygderett. Da er det fristende å legge til grunn at etaten har rett, slik at man kan gå videre med saken.

Interessert i debatt og meninger? Les flere saker her.

Øyvind Harila 

Selv om det er forståelig, så er det likevel åpenbart feil av påtalemyndigheten å handle slikt. Blant annet har påtalemyndigheten en selvstendig plikt til å vurdere alle juridiske sider av saken før de tar ut tiltale.

LES OGSÅ SAMLE-SAK: «Nav-personale er blitt innpodet at de må være mistenksomme»

Jeg vil likevel framheve en annen grunn i denne artikkelen, siden dette er en lærdom for oss alle. Forvaltningen har en egeninteresse i disse sakene og er derfor åpenbart inhabil. Hele grunnlaget for sakene er tross alt de underliggende skatterettslige/trygderettslige tvistene mellom forvaltningen og skattytere/medlemmer av trygden. Man kan selvsagt ikke uten videre legge til grunn det den ene parten mener er rett juss. I hvilke andre sammenhenger ville påtalemyndigheten uten nærmere vurderinger lagt til grunn fornærmedes tolkning av lovverket?

LES MER NAV-DEBATT: Mange er ikke «uskyldig dømt» i Nav-skandalen

Bildet er fra 2017, da granskingsrapporten om Økokrims håndtering av Transocean-saken ble overlevert Riksadvokat Tor Aksel Busch.   Foto: Ole Berg-Rusten/NTB Scanpix

For meg synes dette å være et utslag av at mange har for stor respekt for forvaltningens uttalelser. Det forvaltningen uttrykker i håndbøker, prinsipputtalelser, rundskriv og lignende blir i for mange tilfeller lagt til grunn som gjeldende rett. I virkeligheten er dette bare tolkninger fra den ene parten i sakene, noe som ikke har noen tyngde ut over argumentasjonens egenvekt. Riktignok kan uttalelsene i visse tilfeller være uttrykk for en bindende fast og langvarig forvaltningspraksis, men det gjelder bare unntaksvis.

Samtidig er det lett å skjønne hvorfor uttalelsene blir lagt til grunn. Uttalelsene er ofte av høy kvalitet og er derfor stort sett riktige. Videre svarer de ofte på spørsmål som ingen andre har svart på tidligere. I tillegg prøver forvaltningen å være nøytrale. Det finnes mange eksempler hvor det er privatpersonen som nyter godt av forvaltningens tolkning, så uttalelsene er ikke alltid til forvaltningens gunst. Samlet sett er det både forståelig og fornuftig å studere hva forvaltningen har uttalt. Poenget er vi ikke uten videre må anta at deres tolkning er korrekt.

LES OGSÅ: Nav-alarmen burde gått for lenge siden

Kanskje det er nettopp her vi ser den store forskjellen mellom Transocean-saken og trygdeskandalen. I førstnevnte sak var det snakk om milliardbeløp, og saken fikk meget stor oppmerksomhet både hos dommeren, påtalemyndighetene og ikke minst hos forsvarerne. I tingretten foregikk rettsaken i ni måneder, noe som er ekstremt. Jeg vil bli overrasket hvis de 48 straffedommene i trygdeskandalen til sammen har vart så lenge. Partene hadde altså både tid og penger i Transocean-saken til å dypdykke ned i jussen, og snu og vende på ethvert lite sandkorn. Til sammenligning så har forsvarerne i nåværende sak fått betalt etter «stykkpris», noe som litt upresist er en fast pris per sak. Det var heller ikke alle tiltalte i trygdeskandalen som hadde rett på offentlig oppnevnt forsvarer.

LES OGSÅ: Dette er så jævlig - Nav-skandalen må i kontrollkomiteen

Da er det ikke overraskende at man ikke har gått like dypt i trygdeskandalen. Når tiden og ressursene er knappe, blir det dessverre lett å ta enkle løsninger og derfor legge til grunn det forvaltningen har sagt. For å si det på en annen måte; legge til grunn den juridiske vurderingen fra den ene parten. Nå ser vi konsekvensen av å velge den lettvinte løsningen.

Vi må nå alle sammen ta lærdom av disse sakene. Framover må vi behandle forvaltningens uttalelser for det de er, vurderinger og tolkninger fra den ene siden i saken. Når forvaltningens syn er basert på gode og velfunderte drøftelser, noe den tross alt ofte er, så kan vi la oss overbevise av de gode argumentene. Slik vi kan bli overbevist av god argumentasjon fra enhver annen part. Men vi må aldri glemme at vi også selv har et ansvar for å vurdere hva som er gjeldende rett. For som vi vet, også forvaltningen gjør feil.

Red.anm.: Sticos er et privat konsulentselskap som jobber med regnskap, lønn, HR/personal og personvern.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå