Kronikk:

Syke ansatte: Veien til helvete er brolagt med gode intensjoner

Sykefraværet i Trondheims-skolen er høyt, og det er innlysende at politikere har behov for informasjon. Men hvis svaret er tettere rapportering, vil signalet være mistillit. Det er sykdomsframkallende.

Kronikkforfatteren stiller spørsmål rundt hvordan man skal komme på rett kjøl når det gjelder det høye sykefraværet i Trondheim kommune.   Foto: Finn Walther

Saken oppdateres.

«Rekordmange ansatte syke i Trondheimsskolen,» skriver Adresseavisen 11. november.

Her tegnes et sammensatt bilde av årsaker til sykefravær. Ulike aktører kommer med mange gode, men samtidig utilstrekkelige uttalelser om mulige årsaker og forslag til tiltak. Kommunaldirektør Camilla Trud Nereid peker på at høyt og lavt sykefravær kan handle om det samme – ledelse, kollegafellesskap, kompetanse, kultur og evne til å bygge lag på tvers av profesjonsgrenser og sektorgrenser. Det er et relevant og informativt svar på HVA dette handler om. Den store utfordringen er HVORDAN utvikle disse faktorene i positiv retning.

Interessert i debatt og meninger? Les flere saker her.

Geir Halland   Foto: Vegard Eggen

Politiker Marte Løvik (Sp) forstår ikke hvorfor en skole som har stått i storm (Rosenborg ungdomsskole) har det laveste fraværet, og hvorfor andre uten storm ikke har det samme. Utfordringene på Rosenborg ble så store at både ansatte, elever og foreldre skjønte at her må vi løfte i flokk for å skape en bedre situasjon. Når man løfter i flokk blir man sammensveiset. Når man lykkes utvikles mestringsfølelse som antakelig er det mest helsebringende et menneske kan utsettes for. At politikere har behov for informasjon, er innlysende, men hvis svaret er tettere rapportering eller krav om innsyn (hvordan skulle det foregå?), vil signalet være mistillit, noe som er sykdomsframkallende. Det illustrerer at «veien til helvete er brolagt med gode intensjoner».

LES OGSÅ: - På tide å tenke nytt om sykefravær

LES OGSÅ: Rekordmange ansatte syke i Trondheim-skolen

Kommunaldirektør Elin Rognes Solbu peker på ledelsens ansvar for forebyggende arbeidsmiljø og oppfølging av sykemeldte. Utfordringen ligger i å utvikle dette som god praksis. Hun peker videre på kunnskapsbasert jobbing og aktiv bruk av forskning. Kunnskap og forskning er imidlertid resultat av en fokusert og avgrenset faglig virksomhet som gjør at resultater etterpå må forstås og integreres i en kompleks og helhetlig virkelighet. Det er krevende å anvende ny kunnskap og forskning på en konstruktiv måte.


Rektor på Selsbakk peker på et sterkt voksenfellesskap som rommer alle, hvor man er der for hverandre når dagen er grå, og bakken tung (fristende å legge til at et godt arbeidsmiljø må være flinke til å feire når de har gjort en god innsats). Hun løfter fram ivaretakelse når ting er vanskelig, og tiltro til at de ansatte får det til, begge deler sentrale funksjoner i helsefremmende lederatferd.

LES OGSÅ: - Det er en lang vei å gå før situasjonen er under kontroll

Hun peker også på at hverdagen generelt ikke er blitt tøffere, og det er nok riktig at de aller fleste elevene har det det bra. De få som har problemer har imidlertid ofte større problemer enn før. En vanskeligstilt elev, familie eller medarbeider som ikke fungerer, kan legge beslag på 50 prosent av en leders, kontaktlærers eller miljøarbeiders tid og kapasitet. Da blir det fort klage fra de som føler seg litt forsømt. Den enkelte utfordring har ofte blitt mer krevende. I det perspektivet er hennes understreking av forebygging gjennom sterke og gode elevfellesskap meget relevant. Det er mye enklere å forebygge enn å reparere.

LES OGSÅ: Store sprik i sykefraværet: Fra 31 til 1,4 prosent fravær i oppvekstsektoren

Hvorfor denne kronikken når mange av aktørene selv setter søkelys på sentrale forhold? Fordi jeg gjennom 40 års arbeid med skoleutvikling og utdanningskvalitet har erfart at det brukes mange fine ord som ingen kan være uenige i, men hva er virkeligheten bak? Først og fremst en nesten uforståelig variasjon som reportasjen peker på, og som er bekreftet av forskning også. Hvorfor ligger assistenter så høyt på fraværsstatistikken? Har hatt kurs for assistenter der de sier at de mangler innføringskurs (norsk skole er verdibasert). Det kan føre til indirekte kommentarer og blikk som gjør at de føler seg mislykket når de av og til har grepet inn i situasjoner med utgangspunkt i egen oppfatning om hva og hvordan. De er neppe overbelastet av mestringsfølelse.

LES OGSÅ: Over 20 prosent sykefravær i hver fjerde barnehage

Hva er effekten av erfaringsdeling i enhetsleder-møter? Når enhetslederen så går tilbake til sin egen avdeling, kan det være vanskelig å videreformidle det man har hørt, som man så har tolket gjennom egne erfaringer, menneskesyn og læringssyn osv. Det er en overdreven tro på sammenheng mellom kunnskap og handling (hvorfor røyker fremdeles en god del helsearbeidere?). Vi må slutte å tro på en passiv overføring av kunnskap og erfaringer. God erfaringsdeling handler om å bruke «hverdagen som pensum». Gjennom intern hospitering på egen eller andre enheter kan man observere, drøfte og utvikle egen forståelse gjennom å oppleve hva god praksis er. Læring om komplekse situasjoner skjer ikke gjennom informasjonsoverføring, men er en utviklingsprosess hos den som skal utføre oppgaven. Forståelse er en viktig kilde til mestring og motivasjon som i sin tur bidrar positivt til helse.

LES OGSÅ: Mest sykefravær hos barnehagelærere

Skolen er verdibasert, skolens ansatte, elever, foreldre er ulike og læringsprosesser er komplekse. Denne kompleksiteten forutsetter god samspillskompetanse for at utvikling av hensiktsmessig praksis ikke skal ende i frustrasjon, maktkamp eller tilbaketrekning. Løsningen ligger ikke i «best practice» og troen på at «one size fits all». Ut fra felles plattform, prinsipper og verdier må det utvikles tilpassede løsninger av de som skal praktisere dem. Medvirkning og eierskap betyr mye for motivasjon og ansvarsfølelse. Det er nødvendig å legge til rette for konstruktive samarbeidsprosesser, for som kommunalråd Nereid sier: «Ansvaret for å gi barn og unge en god oppvekst er for stort til at det er mulig for kun en yrkesgruppe å lykkes alene». Dette ansvaret kan bare ivaretas av gode profesjonsfellesskap der alle profesjoner som jobber i skolen er inkludert.

I dette profesjonsfellesskapet må anerkjennelse få større plass, både for det som går bra og for det som oppleves vanskelig.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå