Kronikk:

Økonomisjefer i Trondheim er villige til å ofre lillefingeren

Forleden fikk 80 økonomisjefer i Trondheim spørsmålet om de var villige til å ofre tuppen av lillefingeren imot å slippe å gå tilbake til 1999-versjonen av selvangivelsen.

50 000 selvangivelser kom inn i Trondheim i 1967. Her leverer Toril Aune sin første.  Foto: arkivet i adresseavisen

Saken oppdateres.

La det være sagt: Valget om å gi fra seg lillefingeren var hypotetisk og tuppen skulle forsvinne av seg selv i løpet av natten mens de sov, uten smerte og gørr. Likevel var altså halvparten av byens økonomisjefer villige til å gi opp en fysisk del av kroppen for en digital løsning. Sånn har det blitt. Hva hadde ikke en trettenåring gitt for å få beholde telefonen sin?

Lars Iversen  Foto: Espen Bakken

I disse dager er dette med digitalisering på alles dagsorden, og det skulle bare mangle at en del har nådd å gå grundig lei av hele digitaliseringen. Digitalisering skal, får man inntrykk av, løse alle problem vi har og det er ikke spesielt moderne å være imot. Ja, litt som keiserens nye klær. Ingen våger helt å si at de ikke har forstått, og alle går rundt og håper at andre vet hva det handler om. Var det ikke noe med å spare penger gjennom å automatisere bort tidkrevende arbeidsoppgaver, løsrive penger til en ny svømmehall eller erstatte bankkontorene med en app? Det digitale skulle gjøre alt smart, og noe som er smart, kan man ikke være imot.

Interessert i debatt og meninger? Les flere saker her.

Det er like mange meninger, tanker og holdninger om hva digitaliseringer er, som det er folk i rommet. Vi snakker helt enkelt om digitalisering som om alle vet hva det er, og derfor klarer vi heller ikke å ha en fornuftig samtale om det. Første steg i den digitale transformasjonen må derfor være at vi blir enige om hva vi legger i hva digitalisering og digital transformasjon er.

Illustrasjons-bildet er tatt av bildebyrået Scanpix i 1959.  Foto: Scanpix

Her er et forsøk på en definisjon: Digitaliseringen handler ikke om å effektivisere, operasjonalisere, automatisere eller spare penger. Dette er gammeldags IKT-tenking fra 80-tallet. Vi skal selvsagt fortsette med å effektivisere, men digitalisering handler om vår evne til endring. Skal vi endre oss over tid, kreves det et langsiktig målbilde - ikke bare en handlingsplan for de neste årene. Hvordan skal vi levere verdi til kundene om ti til femten år? Vi må slutte å tvinge brukerne og kundene til å forholde seg til måten vi ønsker å levere produkter og tjenester på, og heller sikte på å bli best på å levere tjenester slik kundene faktisk ønsker det. Vi må gå fra å ha en og samme dialog med alle kundene til å ha en egen samtale med hver enkelt kunde basert på deres helt unike preferanser. Vi må rett og slett bli intim med hver eneste kunde og gjøre oss i stand til å føre tusenvis av samtidige samtaler. Vet vi ingenting om kundene, kan vi heller ikke skreddersy denne samtalen.

LES OGSÅ: - Sjekk tallene!

Alt i dag vet vi at det både er dyrere og dårligere å føre samtalene med kundene gjennom «one-size-fits-all»-løsninger. Skreddersøm i dialogen med kundene basert på preferanser er mulig, men det må gjøres riktig og framfor alt det må gjøres langsiktig mot et overordnet målbilde om hvilken verdi samtalen skal skape for kundene i fremtiden. Samtalen kan du starte alt i morgen, men da må du vite hva du skal med den.

Så sent som i 2011, på Helsfyr i Oslo, foregikk trykkingen av 3,9 millioner selvangivelser, som ble sendt i posten til skattyterne i april. Over 60 tonn papir gikk med til trykkingen.  Foto: Lise Åserud/Scanpix

La oss se på et eksempel: Dagens skatteløsning er bygget stein på stein mot et langsiktig målbilde. Skatteetaten gikk ikke ut på markedet og kjøpte ferdiglaget hyllevare. Målet var at innbyggerne skulle slippe å forholde seg til skatt, men at skatt i fremtiden skulle forholde seg til innbyggerne. Vi har sluttet å fylle ut et papirskjema som ble sendt ut til alle innbyggerne. Den gang inneholdt skjemaet alle tenkbare skatteforhold i en «one-size-fits-all»-modell. Brukeren måtte selv finne ut hva de skulle fylle i og huske å levere i tid. Kostnadene for hele denne operasjonen var gigantiske og avstanden fra Skatteetaten til innbyggerne som en avgrunn.

I sin visjon så Skatteetaten for seg at de om ti til femten år hadde klarte å skaffe seg en en-til-en-relasjon til alle innbyggerne i riket og at den digitale selvangivelsen mer eller mindre fylte i seg selv. Skattemeldingen skulle bli så bra at den leverte seg selv.

Målene Skatteetaten satte seg, er på mange vis oppnådd. Vi har i dag hver vår ferdig utfylte skattemelding. Om du ikke har endringer som må gjøres, leverer den seg selv. Kostnadsbesparelsene, fra det gamle skattesystemet til det nye, er åpenbart enorme, men langt viktigere, tilliten til Skatteetaten er radikalt forbedret. Skatt er blitt en offentlig tjeneste vi ikke kan tenke oss å leve uten.

Opplegg for egenhendig innlevering i 2008. Nytt dette året var at man ikke trengte å levere selvangivelse i det hele tatt, dersom man ikke hadde noe å korrigere eller tilføye på den tilsendte selvangivelsen fra Skatteetaten.   Foto: Jens O. Kvale / SCANPIX

LES OGSÅ: Opplever tekniske problemer etter skattemeldingen ble tilgjengelig

I Danmark snakker man om å stoppe digitaliseringen av skatteetaten. De har rett og slett ikke lykkes med å transformere seg. Danskene har stort sett det samme skattesystemet som oss, men de må åpenbart ha snublet på veien. Tilliten til etaten er på et lavpunkt, og de som fra før av var skeptiske til alt dette med digitalisering, kan vise til at de er på full fart i feil retning. Tenk om vi her til lands hadde et skattesystem som ikke klarte å inndrive 116 milliarder skattekroner. Fila som forteller hvem som skylder hva, er rett og slett borte. Selv om det er fristende å hevde at papirutgaven, tross alt, fungerte, er det en viktig lærdom at det handler om den danske statens manglende evne til transformasjon som har gått feil - ikke teknologien.

Det er fullt mulig at Norge fremover kan eksportere vår skatteløsning til andre land og etablere en helt ny industri, akkurat slik Estland gjør. Ett er nemlig sikkert: Danske økonomisjefer sender gjerne oppover sine avskårne lillefingre for å få et skattesystem slik det vi har. Danskene har smertelig fått erfare at evnen til transformasjon er viktigere enn teknologi.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå