Kronikk:

Vi må få frem et riktigere bilde av stormakten Kina

Offentlig debatt handler mye om hvorvidt makthaverne i Beijing vil gripe inn militært i Hong Kong. Jeg tror ikke det vil skje. Vi må heller prøve å forstå makthavernes vurderinger og slik sørge for en mer saklig debatt.

Demonstrasjonene i Hong Kong har nå foregått i et halvt år, og det ser ikke ut til å være noen gode løsninger på krisen. Det er likevel viktig at vi ikke overvurderer faren for at makthaverne i Beijing vil ta i bruk våpenmakt, skriver kronikkforfatteren. Bildet er fra 1. desember.   Foto: LAUREL CHOR

Saken oppdateres.

I Hong Kong fikk demokratibevegelsen i forrige uke nok et seiersstikk mot myndighetene. Ut av 452 seter som sto til valg, vant de 389. En endelig løsning på krisen virker dog like fjern som før.

Her i Vesten ser vi likevel ut til å være fokusert på et helt annet element i spillet som foregår i Hong Kong, nemlig faren for militær intervensjon fra myndighetene i Beijing. Helt siden demonstrasjonene startet i mars i år har vestlige medier til stadighet diskutert sannsynligheten for en slik maktbruk, da med henvisning til at Beijing har gjort dette før, på Tiananmen i 1989. Dette har blitt understøttet av mange vestlige politikere, med USAs president Donald Trump og visepresident Mike Pence i spissen. Men er en slik intervensjon egentlig en reell mulighet?

Interessert i debatt og meninger? Les flere saker her.

Magnus Langset Trøan 

Diskusjonen om bruk av militærmakt ser ut til å være farget av et problematisk bilde av Kinas ledere. Her i Vesten liker vi gjerne å tro at Kinas kommunistparti (KKP) er drevet av ideologiske hensyn og ikke vil sky noen midler for å sikre og øke sin makt på bekostning av demokratiet, noe som har skapt et slags «KKP-spøkelse» i offentlig debatt. Jeg vil tvert imot argumentere for at det ideologiske fokuset for lengst har blitt lagt vekk og myndighetene er i dag nyttemaksimerende, om enn kyniske. Makthaverne i Beijing har faktisk vært svært pragmatiske med demokrati når det tjener deres interesser og kan isoleres, og har både godkjent demokratisk lovgiving for Hong Kong og innført valg på landsbygda i Kina.

Avstanden mellom «KKP-spøkelset» og det reelle partiet undergraver en god offentlig debatt om et av verdens mektigste land. La oss derfor legge vekk spøkelset og heller vurdere nytten av en militær intervensjon, sett fra myndighetenes ståsted.

LES OGSÅ: NTNU-studentene på vei ut av Hongkong

LES OGSÅ: Kina raser mot Trumps støtte til demonstrantene i Hongkong

Har militærbruk en nytteverdi? Helt siden Deng Xiaoping tok makten i 1978 og startet reformpolitikken sin, har partiet lagt vekt på stabilitet og velstand. Den mye omtalte sosiale kontrakten med befolkningen tegnet likevel opp en «rød linje» hvor velstand var betinget med at KKP fortsatte å sitte med makten. Dersom en slik rød linje skulle krysses, ville bruk av militærmakt være en siste skanse for partiet. Kinas ledere har i den senere tid definert i hovedsak tre slike røde linjer: KKPs fortsatte styre, territoriell integritet og suverenitet, og økonomisk vekst og samfunnsutvikling. Dersom demonstrantene i Hong Kong skulle true noen av disse kjerneinteressene vil partiet trolig være kompromissløst og åpne for å bruke militæret.

Det er lite trolig at en demokratibevegelse i Hong Kong utfordrer partiets kontroll i Beijing i nevneverdig grad. Utbredt bruk av sensur og kontroll på fastlandet hindrer noen særlig spredning av bevegelsen utover Hong Kong, og partiet har som kjent heller ingen politisk tilstedeværelse i Hong Kong. Hvem som styrer i Hong Kong har derfor liten påvirkning på KKPs maktposisjon.

LES OGSÅ: Kina ber Trump stanse Kongressvedtak om Hongkong

LES OGSÅ: Høyesterett i Hongkong mener maskeforbudet strider med grunnloven

Når det gjelder økonomi, er Hong Kong en tungvekter, og nyter en spesiell posisjon som brobygger mellom Kina og den internasjonale finansorden. Likevel har vekst og økonomisk liberalisering gjort mega-byer som Shanghai, Guangzhou og Shenzhen gradvis viktigere for fastlandets økonomi og finansindustri. Ifølge tall fra Verdensbanken var Hong Kongs økonomi nesten en femtedel så stor som Kinas ved overføringen i 1997. I 2017 utgjorde den mindre enn 0,3 prosent. Det er derfor liten fare for økonomisk kollaps i Kina som følge av kaos i Hong Kong, og det er dermed lite trolig at dette vil åpne for militærmakt.

Når det gjelder suverenitetsspørsmålet, kan dette komme til å stå mer sentralt framover. Det finnes allerede marginale stemmer i Hong Kong som snakker om løsrivelse eller økt autonomi, og de vil trolig styrkes etter de pro-demokratiske seirene i distriktsvalgene denne uken. Det er sannsynligvis svært liten toleranse for et slikt syn blant makthaverne i Beijing, og dersom det blir mer utbredt og politisk dialog faller sammen, er det tenkelig at Kina kan intervenere.

LES OGSÅ: Politiet i Hongkong gir Røde Kors adgang til omringet universitet

Hva slags kostnader ser så Kinas ledere i militærbruk? Den mest åpenbare kostnaden vil være å snu ryggen til politikken «ett land, to systemer», som har vært applaudert av Beijing som en grunnstøtte i kinesisk politikk i over tretti år. Det trolig også avskrekke Taiwan fra å godta en lignende ordning i overskuelig framtid, og dermed tvinge Beijing til en kostbar invasjon og okkupasjon dersom gjenforening skal forekomme her. Kina vil samtidig møte kraftig motbør fra det internasjonale samfunn og trolig sanksjoner fra vestlige stormakter som EU og USA.

Vi kan anta at det er en sterk motstand mot en militær løsning innad i Beijing også. Under Tiananmen i 1989 stemte regjeringen to mot to, med én blankt, for å innføre unntakstilstand. Bare en endelig beslutning fra Deng Xiaoping brøt den fastlåste situasjonen. Dette var et tidspunkt da partiets overlevelse sto på spill, og det er sannsynlig at en lignende avgjørelse i dag, med mye mindre på spill, vil være desto vanskeligere å danne enighet rundt.

LES OGSÅ: Politiet i Hongkong advarer om at de kan komme til å skyte

Demonstrasjonene i Hong Kong har nå foregått i et halvt år, og det ser ikke ut til å være noen gode løsninger på krisen. Det er likevel viktig at vi ikke overvurderer faren for at makthaverne i Beijing vil ta i bruk våpenmakt. Partiets «røde linjer» er i stor grad uberørt av demonstrasjonene, og en intervensjon ser bare sannsynlig ut dersom det blir bred oppslutning for løsrivelse i Hong Kong. Det er viktig at vi i norsk offentlig debatt prøver å ha et riktig bilde av en raskt voksende stormakt som Kina. Det er på tide vi legger til side «KKP-spøkelset».

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

OPPTATT AV DEBATT? Lytt til en debatt-podkast, i regi av ungdommer på Saupstad og Kolstad: Helsesista svarer om ensomhet, sex, følelser og porno

På forsiden nå