Kronikk:

De lure tar seg en lur

Det er på høy tid å anerkjenne jevnlige pauser som en vesentlig forutsetning for helse, humør, kreativitet og effektivitet.

Dersom vi jobber lenge uten pauser, mister vi konsentrasjon, gjør flere feil, tar dårligere beslutninger og får problemer med hukommelsen, skriver kronikkforfatteren. 

Saken oppdateres.

Sover du lite, blir du tykk, syk og dum. «De lure tar seg en lur», bør være det nye slagordet for bedre folkehelse, humør og livsglede, skrev Adresseavisens Harry Tiller for noen uker siden. Søvn alene er likevel ikke nok. Studenter, møtedeltakere og andre med krav til produktivitet og kreativitet, trenger også andre lure pauser. Problemet er at pauser behandles som uproduktivt tøys vi slett ikke skal bruke tid på.


Tungtransportsjåfører har pålagt hviletid. Toppidrettsutøvere er opptatt av restitusjon. Arbeidstakere skal ifølge Arbeidsmiljøloven ha minst en halvtimes pause til sammen hvis daglig arbeidstid overstiger fem og en halv time. For mange utgjør lunchen dagens viktigste pause. Hvor opptatt er vi av andre jobbpauser, for eksempel under møter?

Interessert i debatt og meninger? Les flere saker her.

Møter oppleves ofte som ineffektive energisluk. Lite effektive møter er også kostnadskrevende for den enkelte, for organisasjonen og for samfunnet som helhet. Et enkelt Google-søk illustrerer tendensen til å trekke frem møtenes mørke sider. Søk på «ineffektive møter» resulterte i 32 millioner treff, mens tilsvarende tall for «effektive møter» var «bare» 5,43 millioner - inkludert lister med alt fra fire til nitten tips til effektive møter.

Tipsene peker på effektiv tidsbruk gjennom struktur, orden og klare rammer med start og slutt «på slaget». Slik kan tidstyver knertes og møtefeller unngås. Det er likevel et vesentlig tips som mangler, nemlig jevnlige pauser. Et hederlig unntak er anbefalingen om å legge inn pauser hvis møtet varer lenger enn en time. Dette rådet tar imidlertid ikke høyde for at hjernen har godt av hvile oftere enn hvert sekstiende minutt. Dette henger sammen med hvordan hjernen fungerer.

LES OGSÅ: Kjære, vi ser for mye til hverandre

Vi har to generelle nettverk i hjernen, et for tenkning og et for hvile (forskning.no). Hjernens tenkenettverk tar hånd om den konstante informasjonsstrømmen vi utsettes for og gjør at vi kan konsentrere oss om oppgaver, enten det er kompleks problemløsing, møtevirksomhet eller TV-titting. Hvis du leser en bok og oppdager at du ikke har fått med deg noe som helst fordi du har tenkt på noe helt annet, har hvilenettverket tatt over. Hjernen trenger daglig regelmessige hvileperioder, og hvilenettverket fungerer som et hjerne-SPA som gir pauser fra den ytre verden. Tankevandring og dagdrømmer kan derfor være den beste hjernemedisin. Hvilenettverket restituerer hjernen og sorterer og bearbeider informasjon slik at vi kan lære og på den måten få større klarhet i hvordan vi kan forholde oss til smått og stort i livet.

Når vi jobber lenge uten pauser, gjerne drevet av mantraet «Skal bare gjøre ferdig dette først», behandler vi oss selv som maskiner, ikke som mennesker. Hjernens straff er dalende humør og lavere effektivitet. Vi mister konsentrasjon, gjør flere feil, tar dårligere beslutninger og får problemer med hukommelsen. Hvis vi derimot respekterer hjernens behov for jevnlige pauser, er gevinsten større tilfredshet, intelligens og kreativitet.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Hjelp, vi har fått ulv i melka

Hvor ofte bør vi så ta pauser? Noen forskere anbefaler avbrekk hvert nittiende minutt, mens andre mener at 20 til 45 minutters mellomrom er best. Svaret avhenger selvsagt også av konteksten. Bussjåfører og jordmødre kan neppe hvile like ofte som studentene på lesesalen. En gylden regel er likevel å ta pauser før vi blir slitne og ukonsentrerte. Det beste rådet jeg selv har fått er: «Stopp i tide! Ta pause når du jobber som best!» For å etterleve dette, kan Pomodoro-teknikken være til god hjelp for både enkeltpersoner og team, noe jeg selv har erfart. Prinsippet er produktivitet gjennom streng tidsstyring med 25 minutters uforstyrret arbeid etterfulgt av 5 minutters pause. Dette mønsteret gjentas fire ganger før en lengre pause på 10-15 minutter, osv.

LES OGSÅ: Nordmenn mest stressa over likes

Pauser er også på sin plass når vi står fast i et problem og ikke kommer videre uansett hvor hardt vi prøver. Nøkkelen er å bryte opp og gjøre noe helt annet som lar oss glemme problemet for en stund. Slike kreative brudd aktiverer hvilenettverket, hvor underbevisstheten og den langsomme tenkningen fortsetter arbeidet mens vi holder på med helt andre ting.

Så plutselig – når og hvor vi minst venter det – dukker løsningen opp i form av en aha-opplevelse. Arkimedes' Eureka-utbrudd i badekaret er et kjent eksempel i denne sammenheng. Baderommet, soverommet og bussen utgjør de tre kreativitets-B-ene «bath, bed, and bus» som regnes for å være de mest vanlige stedene Aha-opplevelsene inntreffer. Einstein fikk sine mest geniale ideer når han barberte seg, Picasso fødte kubismen i et badekar og J.K. Rowlings Harry Potter-figur dukket opp på en togreise.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Bachelorgrad i berøringsangst

Evnen til å dyrke kreative brudd og bevisst avbryte intenst skapende arbeid med regelmessige små pauser, er en framtredende egenskap hos kreative personer. Det er med andre ord på høy tid å anerkjenne jevnlige pauser som en vesentlig forutsetning for helse, humør, kreativitet og effektivitet. Slagordet «De lure tar seg en lur» bør med andre ord utvides til «De lure tar seg en lur og andre lure pauser».

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

OPPTATT AV DEBATT? Lytt til en debatt-podkast, i regi av ungdommer på Saupstad og Kolstad: Helsesista svarer om ensomhet, sex, følelser og porno

På forsiden nå