Kronikk:

Hellige øyeblikk blir til i kaos også

Julens Jesus finner sin plass midt i kaoset. Det ble jeg tydelig minnet på da jeg besøkte fødselskirken i Betlehem dette året.

Både prester og turister besøker hver dag det stedet i Betlehem hvor Jesus ifølge tradisjonen ble født. For biskop Herborg Finnset ble møtet med fødselskirken en påminning om at juleevangeliet står seg også i kaoset.  Foto: NAYEF HASHLAMOUN/REUTERS

Saken oppdateres.

Sist vår var jeg der. I Jesus sin fødeby, i Betlehem. Det var spesielt å lese på gateskiltet: «Manger Square» - Krybbeplassen. Hva annet kan vel torget i Betlehem hete?

Vi kryssa Krybbeplassen og gikk inn i den eldgamle Fødselskirka. Der stod vi ei god stund i kø for å komme ned i krypten under kirka, til det stedet hvor Jesus ifølge tradisjonen ble født. Vi var langt fra alene. Det var mer som lillejulaften på Trondheim torg enn en pilgrimsvandring i fred og ro.

Interessert i debatt og meninger? Les flere saker her.

Herborg Finnset  Foto: Richard Sagen

Det går ei trang trapp ned til krypten i den eldgamle kirka. Mange mennesker pressa på, og vi ble sluppet ned i små grupper. Vi skulle passere gjennom det nokså lille rommet, forbi stjerna av metall som er felt ned i steingolvet. Stjerna som markerer stedet der Jesus blei født.

Vi var mange i køen. Her måtte man være kjapp. En vakt passet på at ingen brukte for lang tid. Mange ville helst prøve å få et lite øyeblikks andektig stillhet og kanskje knele ned der ved stjerna i golvet, selve episenteret i juleevangeliet. Det var ikke lett! Det ble et raskt knefall, et kyss på stjerna, der titusener har kysset før, tapre forsøk på å komme seg på beina igjen med stil – og selvfølgelig dokumentere! Mobiltelefonene var flittig i bruk. Vi ble husjet videre om vi ville stoppe opp for lenge. Flere skulle forbi, her måtte alle få sin lille del av helligstedets kraft. Varmt, dårlig luft, svette og stressa mennesker fra overalt i verden. Her var det ingen opphøyet ro og stille kontemplasjon, nei. Noen spurte seg sikkert: «Hvor ble det hellige øyeblikket av?»

Mas, knuffing, utålmodighet, på grensen til kaos. Slik livet ellers kan være. Det var befriende at det var så vanlig på et så hellig sted. Og likevel kunne jeg kjenne på: «Jo, her er det en helt egen stemning». Jesus var der – midt i kaoset. Freden var der likevel. Stedet hadde en helt egen kraft og gjorde sterkt inntrykk. Her stimlet vi sammen midt i historien og tradisjonen, som viste seg for oss i all sin menneskelighet. Det hellige kaos gjorde ikke stedet mindre hellig – bare mer menneskelig.

Det er befriende å erkjenne at Jesus, Guds Sønn, ble født som en av de marginaliserte og fattige i sitt samfunn, og levde mellom vanlige folk, og rundt ham skjedde det helt vanlige, banale ting der han gikk. Nabokrangel, latterliggjøring, sjalusi, urettferdighet, snyting på skatten, ubarmhjertighet. De som levde da, hadde de samme følelsene som vi har, de var også opptatt av hverandre, og tenkte og følte overraskende likt oss, selv om rammene rundt deres liv var nokså ulikt våre.

Jesus møtte mennesker midt i deres kaos, og han var ikke redd for det. Han gikk på besøk til og gikk god for åpenbare syndere, fiender og uvenner, urene, syke, overløpere, barn og kvinne. Alle de som bar på skam, de som ikke var gode nok, var han interessert i. Hvorfor? Fordi det enkelte menneske var viktigere. Han gjenkjente troen, håpet og lengselen hos dem som han stoppet opp hos. Han gjenkjente sine egne skapninger, og så hver enkelt med den guddommelige kjærlighet som han møter oss alle med – og som vi ofte er ganske dårlige å møte hverandre med.

Det er ikke bare den rydda og julepynta sida av livet som kan være hellig. Jesus var vandrende hellighet, midt i kaos og banalt, vanlig liv. Jesus kom til kaoset også. Kaos kan også bli et hellig sted.

Kanskje merkes Jesus best midt i kaos?

Det er vel ikke alltid at alt er så hellig og julefredaktig hos oss heller. Når tenåringen streiker og treåringen slår seg vrang akkurat når hun ikke skal, når partneren klager over at juletreet du kjøpte er for stygt, når hunden har kommet seg oppi boksen med krumkakene, når kaoset er i ferd med å overta. Jesus er der i kaoset. Hellige øyeblikk blir til i kaos også.

Eller at det eneste som fyller hjertet er tanken på de som ikke lenger er i de levendes land, eller hvordan eksen din har det sammen med den nye kjæresten. Kanskje gruer du deg for at de andre hjemme hos deg drikker for mye eller begynner å krangle. Alt dette er også hverdagsscener i norske julehjem. Julefreden senker seg ikke alltid over oss. Fredsfyrsten kom ikke bare for å være til stede i det som er pyntelig og i orden. Gud tåler kaoset. Kaos er ikke katastrofe. Hellige øyeblikk kan oppstå midt i kaos. De skapes når Gud vil, og du er villig til å se og møte dem. Slapp av med forventningene, kanskje kan julens gleder komme til deg på andre måter og fra andre mennesker enn de du tenker det er. Og kanskje er det du som skal bære med deg julegleden til andre?

Julefeiring. Store forventninger til dager fylt av varme og vennskap, som flyr så altfor fort av gårde. Eller store bekymringer for hvordan dagene skal gå til hverdagsrytmen tar fatt i oss igjen. Fatt mot! Kaoset kan være et sted hvor det hellige kommer på besøk, og julegleden kan bo!

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

OPPTATT AV DEBATT? Lytt til en debatt-podkast, i regi av ungdommer på Saupstad og Kolstad: Helsesista svarer om ensomhet, sex, følelser og porno

På forsiden nå