Kronikk:

Det er lenge siden fengslede ble satt til å utføre straffearbeid eller holdt isolert på cella

For 50 år siden ble ansvaret for fengselsundervisningen overført fra Justisdepartementet til Utdanningsdepartementet. Trondheim fengsel var blant de første i landet til å importere lærere fra det ordinære skoleverket.

Nokas-raner Kjell Alrich Schumann har sonet ferdig i Trondheim fengsel. Han er en av de som benyttet seg av utdanningstilbudet mens han satt bak murene. Arkivfoto.  Foto: Dino Trto

Saken oppdateres.

Det er lenge siden fengsla individer ble satt til å utføre straffearbeid eller holdt isolert på cella for i ensomhet å finne fred med sin Gud. For å hindre tilbakefall til ny kriminalitet har innsatte i dag tilgang til skolegang, helsetjenester, rusbehandling og sosiale tjenester som kriminalomsorgen importerer fra samfunnet utenfor.

Dag Rossvang 

I 1969 ble ansvaret for fengselsopplæringen flyttet fra Justisdepartementet til Undervisningsdepartementet. Tidligere hadde fengselsvesenet skaffet bemanningen og definert innholdet i opplæringstilbudene. Når de innsatte nå ble omfattet av Opplæringslova, ble også lærerkreftene etter hvert hentet hos lokale skolemyndigheter.

Interessert i debatt og meninger? Les flere saker her.

Dette var del av en samfunnsendring hvor fengslene ble arbeidsted for personer med ansettelsesforholdet andre steder. Det ordinære samfunnet var blitt etterspurt på generelt grunnlag. Kriminalitetsforebygging og rehabilitering var ikke en oppgave for fengselsmyndighetene alene, men en oppgave som burde løses i samarbeid med instanser utenfor murene.

Nils Christie lanserte importmodellen, hvor fengslene importerte tjenester utenfra. Den kalles nå forvaltningssamarbeidsmodellen, og er en viktig del av normalitetsprinsippet i norske fengsler. Frihetsberøvelsen utgjør straffen, utover den har innsatte samme rettigheter som andre borgere. Norske fengsler har i dag lærere, sykepleiere, tannleger, psykologer, prester og Nav- og ruskonsulenter som er ansatt i andre etater, men som arbeider innenfor kriminalomsorgens rammer.

LES OGSÅ: Har eget Nav-kontor kun for kriminelle

Trondheim fengsel var blant de første i landet som hentet inn lærere fra det ordinære skoleverket. Initiativet kom fra assisterende fengselsleder Asbjørn Langås, som i 1970 henvendte seg til skolestyret i Trondheim med en forespørsel om å få tilført lærerkrefter. Kort tid etter ble det i Trondheim fengsel gjennomført en kartlegging av innsattes lese- og regneferdigheter, også det et nybrottsarbeid i norsk sammenheng.

Selv om ansvaret for skoletilbudet i norske fengsler i 1969 ble overført Utdanningsdepartementet, var det de første årene var uklart om det var kommune, fylkeskommune eller stat som skulle finansiere dette. Fra 1993 har opplæringa vært finansiert gjennom øremerkede statlige tilskudd. Advokatfirmaet Deloitte evaluerte i 2016 tilskuddsordninga, og de fant at både aktørene og styringsdokumentene hadde et tosidig perspektiv. På den ene siden å sikre rettigheter etter Opplæringslova, på den andre siden å motvirke tilbakefall til ny kriminalitet gjennom utdanning.

Innsatte i norske fengsler kjennetegnes av en opphopning av levekårsproblemer. SSBs undersøkelse fra 2014 fant at en tredjedel var bostedsløse ved innsettelse og 70 prosent var uten arbeid. Et stort antall hadde lærevansker og psykiske lidelser. Fire av ti hadde opplevd en oppvekst med misbruk, med familiemedlemmer i fengsel, med omsorgspersoner med rusproblemer – og ungdomsskolen som høyeste fullførte utdanning.

LES OGSÅ: Dette markedet er absurd

I 2005 kom en egen stortingsmelding om opplæring innen kriminalomsorgen. Den understreket at Norge lå, og fortsatt skal ligge, i front når det gjelder human fangebehandling og sikring av rettigheter. Samtidig skal utdanning bidra til mestring, selvhjulpenhet og rehabilitering. Stortingsmeldinga påpekte at skoletilbudene var dominert av teorifag og anbefalte en styrking av de yrkesfaglige tilbudene, gjerne i samarbeid med fengslenes arbeidsdrift.

Når SSB gjennom sine framskrivinger forsøker å se på arbeidsmarkedet 15 år fram i tid, så antar de at behovet for fagarbeidere vil være større enn tilgangen, noe som igjen understreker betydningen av å satse på yrkesfagene. Dette har i mange år vært et satsingsområde for skoleavdelinger som driver opplæring innen kriminalomsorgen.

LES OGSÅ: Orderudsaken sendte Arman i fengsel - nå er han rådgiver i Nav

I Trondheim fengsel har Charlottenlund vgs. egne tilbud i bygg- og anleggsteknikk, teknikk og industriell produksjon og design og håndverk. I samarbeid med kriminalomsorgens arbeidsdrift finnes tilbud innen service og samferdsel, restaurant og matfag og renhold. Enkelte tilbud drives som AMO-kurs gjennom samarbeid mellom skole, fengsel og Nav. Det er etablert lærebedrifter inne i fengselet, men det er også innsatte som har frigang og som går i lære i ordinære bedrifter. I Trondheim by finnes det for tida lærlinger i tømrerfaget, bilmekanikerfaget, salgsfaget, kokkefaget, frisørfaget, aktivitørfaget og resepsjonistfaget som har fått utdanning under soning og som fortsatt på ulike måter rapporterer til kriminalomsorgen.

Teorifagene står fortsatt sentralt. Ikke bare fellesfagene som inngår i en yrkesfaglig utdanning, men også påbygg for å oppnå generell studiekompetanse. For innsatte som har eller skaffer seg studiekompetanse under soning, hjelper skolen i fengselet med å holde kontakt med studiestedene. Skolen har også lang erfaring i å avholde høyskole- og universitetseksamener på vegne av ulike studiesteder. Ved overføring til fengsler med lavere sikkerhet kan innsatte få frigang til studier, og det finnes studenter både på NTNU og på BI som returnerer til fengselet etter forelesninger og en dag på lesesalen.

Høyre-Lønseth svarer LO-Aarlott: Norge trenger ikke nye boligkøer

Gjennom forvaltningssamarbeidsmodellen er det altså mange parter som jobber med innsatte og domfelte. Regjeringen lanserte i 2016 en nasjonal strategi for tilbakeføring etter endt soning som nettopp tar utgangspunkt i mangfoldet, og strategien ble derfor underskrevet av statsråder fra fem ulike departementer. Det ordinære skoleverket kan enkelt sikre at rettighetene etter Opplæringslova blir ivaretatt for innsatte i norske fengsler, men for å få til rehabilitering og vellykka integrering i samfunnet utenfor, er det viktig med koordinert og samordna innsats rundt den enkelte domfelte, ikke bare gjennom nasjonale strategier, men også gjennom praktisk arbeid på lokalt plan.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

OPPTATT AV DEBATT? Lytt til en debatt-podkast, i regi av ungdommer på Saupstad og Kolstad: Helsesista svarer om ensomhet, sex, følelser og porno

På forsiden nå