Debatt:

Det avgjørende tiåret begynner nå

«Vi lever i en historisk skjebnetid. For stadig flere mennesker blir det klart at vi er i ferd med å ødelegge vårt eget livsgrunnlag.»

Daværende AUF-leder Trond Giske tok imot daværende statsminister Gro Harlem Brundtland på Utøya i 1993. I denne kronikken trekker Giske frem vedtak de gjorde i AUF på 90-tallet, som han mener er enda sannere i dag enn de var da.  Foto: Jon Eeg/NTB Scanpix

Saken oppdateres.

Slik begynte programmet som vi i AUF i Midt-Norge laget da Norge gikk inn i et nytt tiår, i 1990. Forslaget vant fram på AUFs landsmøte, og kampen for å berge klimaet ble en hovedsak for en hel generasjon i Arbeiderpartiet.

Trond Giske   Foto: Kim Nygård

Når vi i dag, 30 år senere, står på terskelen til 2020-tallet, vet vi at utviklingen har gått i gal retning. Verdens CO2-utslipp har økt med 60 prosent og CO2-konsentrasjonen i atmosfæren er 20 prosent høyere enn i 1990. Også i Norge er de samlede klimautslippene høyere enn i 1990. Den gangen ble kampen for endring møtt med overbærende smil og skuldertrekk. Når virkningene av klimaendringene nå begynner å vise seg, har smilene stivnet. Vi vet at kuttene nå må komme raskere og være mer omfattende enn om vi hadde startet omstillingen tidligere. Det tiåret vi går inn i vil bli avgjørende – og krevende.

Interessert i debatt og meninger? Les flere saker her.

LES POLITISK REDAKTØR SIV SANDVIK: Dytter Trondheim i en grønnere retning

Det er lett å lansere radikale forslag for å få utslippene ned. Men det er vanskelig å utforme tiltak som monner og som samtidig får støtte blant folk flest. Det som kjennetegner mange av de radikale forslagene, er at de har dramatiske konsekvenser for folks liv og velferd, og derfor møter velbegrunnet motstand. Norge trenger en strategi som kombinerer god klimapolitikk med rettferdig fordeling, velferd og næringsliv. Det er en slik strategi Arbeiderpartiet har som ambisjon å gjennomføre. Alle store utslippssektorer må med i en slik strategi.

LES OGSÅ: AUF varsler full oljekrig i Arbeiderpartiet

En ambisiøs og rettferdig klimapolitikk må oppfylle noen viktig kriterier.

  1. For det første må vi sette konkrete mål for utslippsreduksjon i Norge. Gjennom Parisavtalen har vi forpliktet oss til 40 prosent reduksjon innen 2030, men regjeringen er uklar på om dette skal gjøres i Norge eller gjennom tiltak i andre land. Hvis vi er tydelig på at vi skal klare dette i Norge, blir det mer forpliktende å lage konkrete planer for nødvendige endringer.
  2. For det andre må klimapolitikk kombineres med rettferdig fordeling. Det skal være dyrere å forurense og billigere å velge klimavennlig. Men hvis det ikke kombineres med fordelingspolitikk, rammer det skjevt. Da vil de med lave inntekter måtte ta større byrder enn de med høye. Derfor er sosialdemokratisk fordelingspolitikk nøkkelen til oppslutning om en god klimapolitikk. Skal vi lykkes med å ta hele landet i bruk, kan heller ikke klimatiltakene ramme folk i distriktene hardere enn folk i byene.
  3. For det tredje må vi kombinere klimapolitikk med livskvalitet og levestandard. Vi får ikke et dårligere liv av at bilen eller ferga går på strøm i stedet for diesel, eller at huset er bygget i miljøvennlige materialer og har gode styringssystemer for energibruk. Tvert imot vil mange slike tiltak ha positive ringvirkninger som bedre luftkvalitet og mindre avfall. Slike vinn-vinn-situasjoner er mulig på mange områder. Klimaet krever endringer i produksjons- og forbruksmønster, men det behøver ikke å bety redusert livskvalitet.
  4. For det fjerde må vi kombinere klimapolitikk med en offensiv industri- og næringspolitikk. Som næringsminister så jeg hvordan næringslivet stod klar til å investere i nye miljøvennlige produksjonsprosesser, produkter og tjenester. Dessverre blir prosjektene ofte liggende i en skuff fordi risikoen for den enkelte bedrift er for stor. Politikken må innrettes slik at flere av disse investeringene og prosjektene kan realiseres. Ikke minst må offentlige innkjøpsordninger bidra til nye miljøvennlige løsninger, ikke bare billigste eksisterende hyllevare.
  5. For det femte må vi kombinere utslippsreduksjoner med karbonfangst- og lagring. Arbeiderpartiet vil at olje- og gassnæringen skal utvikles, ikke avvikles. Vi vet at utbyggingen av vind- og solkraft i Europa krever balansekraft i perioder med lite vind eller sol. Norsk gass kan bidra til det. Men hvis dette skal være en langsiktig løsning, må vi kunne fange og lagre klimagassene som olje og gassen bidrar til. Det er teknisk mulig, men krever infrastruktur, reguleringer og rammebetingelser som gjør det praktisk og økonomisk gjennomførbart.
  6. Vi må også satse på naturens evne til å fange og lagre CO2. Norske skoger fanger en vesentlig andel av våre CO2-utslipp. Med et ambisiøst nasjonalt program for økt bruk av tre i bygg og infrastruktur, kombinert med nyplanting og god skogsdrift, kan vi oppnå enda mer. Vi skal bidra til å verne regnskog i andre deler av verden, men vi har en stor mulighet her hjemme som vi må utnytte. Også landbrukssektoren må bli mer klimavennlig.

LES OGSÅ: Trond Giske favoritt til toppverv

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Det siste Ap trenger er mer bråk. Med Giske er det det de får

2020-årene begynner nå. Vi har ikke flere tiår å kaste bort. Vi kan risikere å passere kritiske terskler hvor Grønlandsisen smelter, klimagassene i permafrosten frigis eller at havets CO2 opptak endres. Da kan utviklingen komme ut av kontroll. Mislykkes vi, vil konsekvensene bli dramatiske. I Indonesia kan 2000 av landets 18 000 øyer forsvinne når havet stiger. Hvis Himalayabreene smelter, vil millioner av mennesker som lever av rismarker og enkelt jordbruk først oppleve oversvømmelser og deretter vannmangel. Ørkenspredning og tørke kan skape nye sultkatastrofer. Kriger, konflikter og mange hundre millioner mennesker på flukt kan bli resultatet.

For 100 år siden gikk vi inn i «de glade 20-åra». Det endte med historiens største økonomiske sammenbrudd og et 30-tall i dyp krise. I dette tiåret er det klimaet vårt som kan stå foran et sammenbrudd hvis vi bruker 20-åra feil. «Vi lever i en historisk skjebnetid». Det er enda sannere i dag enn det var i 1990.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

OPPTATT AV DEBATT? Lytt til en debatt-podkast, i regi av ungdommer på Saupstad og Kolstad: Helsesista svarer om ensomhet, sex, følelser og porno

På forsiden nå