Kronikk:

Er det greit for deg at jeg snakker om noe som har vært vanskelig for meg den siste tiden?

Du skjønner: Jeg sluttet i en trygg stilling i det offentlige i høst for å starte for meg selv. Nå er jeg faktisk litt bekymret for neste år. Jeg vet ikke om jeg får nok inntekt, jeg brukte mer penger i jula enn jeg hadde tenkt, og januar ser ganske vanskelig ut.

Kronikkforfatteren har vært gjeldsrådgiver i Nav i 15 år. Nå holder han foredrag over hele landet om sin bakgrunn som rusmisbruker, kriminell og gjeldsoffer. Han ble dømt for å ha levert våpen i Orderud-saken.  Foto: Terje Svaan

Saken oppdateres.

Vi er på den tiden av året hvor de fleste av oss er blakke, og avisene forteller oss alt vi har gjort feil i jula. Som økonomirådgiver kunne det vært lett for meg å komme med noen gode og fornuftige råd for å komme seg gjennom januar. Men denne gangen føler jeg at jeg selv har kommet i opprørt farvann. For rådene jeg selv pleier å gi, ble ikke fulgt.

Interessert i debatt og meninger? Les flere saker her.

Arman Vestad  Foto: THERESE ALICE SANNE

Jeg kjøpte ikke julegavene på Black Friday. Jeg brukte av kredittkortet til forbruk. Jeg burde visst bedre, særlig i en slik usikker overgang. Men jeg ville bare være snill og gi familien og barna en god jul, men nå lurer jeg på hva jeg egentlig tenkte på. Jeg begynner å kjenne på skammen med å bruke for mye penger – å ikke helt å ha kontroll over økonomien. Det er ikke bare bankkontoen som er i minus. Skamkontoen begynner også å bli overtrukket. Jeg er tross alt såkalt ekspert i hverdagsøkonomi. «Økonomieksperten gikk konkurs» er jo ingen overskrift jeg lengter etter å se.

LES OGSÅ: Økonomisjefer i Trondheim er villige til å ofre lillefingeren

Sannheten er skjult. En undersøkelse fra YouGov for Den danske bank viser at 880.000 gruer seg til januar, mange fordi de har brukt for mye penger i jula. Etter 15 år i NAV vet jeg at mange av disse burde søkt om hjelp langt tidligere. En dyr julefeiring kommer på toppen av en økonomi som er på bristepunktet.

For mange av oss er «Du, jeg er faktisk litt bekymret akkurat nå» et mer korrekt svar, når noen spør oss hvordan vi har det. Men mange av oss vegrer seg for å si det. Kanskje er vi redd for å plage andre med problemene våre. Kanskje er vi redd for å miste ansikt, for at andre skal oppfatte oss som svak fordi vi er avhengig av andre, eller for at vi er en belastning for andre. Viktigst for meg er frykten for å ikke bli tatt på alvor.

På grunn av det snakker vi om alt annet enn det som er vanskelig: Været, kjendiser, ferier, bilen, hytta, barna og andre ting vi liker eller vil vise frem. Men de færreste problemer blir borte av seg selv. Jeg har sett det mange ganger; noen går heller ned med flagget til topps enn å spørre om hjelp. Jeg er nødt til å ta grep selv.

LES OGSÅ: Armans vei til en hverdag

Kan du hjelpe? Kan vi gjøre noe mer for å hjelpe våre venner før problemene blir uoverkommelige? De færreste av oss er jo psykologer eller gjeldsrådgivere. Er det ikke best at fagfolkene tar seg av dette?

Jo, kanskje er det det. Men, hvis ingen vet om problemene mine, og jeg selv ikke tør eller orker å be om hjelp, kommer jeg ikke videre. Da kan du gjøre en forskjell. Men hvordan?

For å få folk til å åpne seg er det viktig at vi alle har en evne til å temperere rommet vi er i – gjøre det lunt nok til at vi senker skuldrene. Når folk skal dele noe de ikke er stolte av, handler det ofte om tillit.

LES OGSÅ: Budsjett endrer ikke dårlige vaner

Hvis du er mest opptatt av å fortelle om den siste turen til Karibien, eller snakker om det nye kjøkkenet du har pusset opp for andre gang på 10 år, gjør det det veldig vanskelig for meg å fortelle deg om at jeg sliter økonomisk. Din perfekte fasade er en stor barriere, selv om du bryr deg om meg og ønsker mitt beste.

Hvordan du blir oppfattet av den som sliter, er helt avgjørende. Dersom du i tillegg forteller meg om noe som jeg forstår har kostet deg litt å fortelle, er det lettere å få tillit. Da er den enklere for meg å åpne meg for deg. Da har vi begge utvist stort mot. En modig samtale.

LES OGSÅ: Orderudsaken sendte Arman i fengsel - nå er han rådgiver i Nav

Sårbarhet kan være en superkraft. Jeg reiser rundt og holder foredrag om mine erfaringer med kriminalitet, rus og bunnløs gjeld. Etterpå kommer mange bort til meg og forteller ting de aldri har sagt til noen, og om problemer de sliter med. Fordi jeg har fortalt om min egen sårbarhet og ting de fleste vil holde hemmelig, er det lettere for dem å åpne seg for meg.

Sånne samtaler kan vi alle ha, med våre kolleger, venner og nære. Din sårbarhet kan være en superkraft, som gir tillit, og gjør at den andre føler det er greit å fortelle hva den sliter med.

Det er likevel ikke sånn at du trenger å føle at du skal løse mine problemer. Det kan være nok med lytting av god kvalitet, noen forsiktige spørsmål, og kanskje forslag til kontakt med andre som kan hjelpe.

Det føles godt å være åpen. Helt i begynnelsen av denne artikkelen fikk jeg fortelle deg om mine økonomiske bekymringer. Det var skummelt. Men bare å få sagt det gjør at jeg føler meg bedre. Jeg skal nok klare det.

Takk for at du lyttet.

Med ønske om et modig nytt år

Om Arman Vestad: Han har vært gjeldsrådgiver i Nav i 15 år, og de siste fem årene nasjonal prosjektleder for personlig økonomi i Nav. Nå holder han foredrag over hele landet om sin bakgrunn som rusmisbruker, kriminell og gjeldsoffer. Han ble dømt for å ha levert våpen i Orderud-saken. I dag er han gründer og leder for rådgivnings- og informasjonsbedriften ArmanV.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

OPPTATT AV DEBATT? Lytt til en debatt-podkast, i regi av ungdommer på Saupstad og Kolstad: Helsesista svarer om ensomhet, sex, følelser og porno

På forsiden nå