Kronikk:

Mendelsohn og vår kollektive hukommelse

Det største monumentet over Holocaust og norsk-jødisk historie er aldri har blitt hogget i stein, men planlagt og formet ved skrivebordet til Oskar Mendelsohn.

Trondhjemmeren Oskar Mendelsohn ga ut storverket i to avdelinger, på 60- og 80-tallet. Nå er boka kommet ut på nytt - et storverk på nesten 1000 sider.   Foto: Rune Petter Ness

Saken oppdateres.

Nylig ble Oskar Mendelsohns store bokverk «Jødenes historie i Norge gjennom 300 år» gjenutgitt, 50 år etter utgivelsen av første bind og 70 år etter at Mendelsohn startet på prosjektet. Nå foreligger verket som en rikt illustrert murstein på 1000 sider. Hva slags rolle og betydning har Oskar Mendelsohn hatt i utviklingen av en kollektiv bevissthet om det norsk-jødiske minoritetssamfunnet og om Holocaust, folkemordet som frarøvet Mendelsohn begge foreldrene, en bror og mange nære slektninger?

Interessert i debatt og meninger? Les flere saker her.

Jon Reitan 

Oskar Mendelsohn ble født i Trondheim i 1912, hans foreldre var begge del av en migrasjonsbevegelse som førte jødiske familier fra Øst-Europa til Norge mot slutten av 1800-tallet. Før andre verdenskrig arbeidet Mendelsohn som lektor i hjembyen. I 1942 klarte han å flykte til Sverige, i en dramatisk tid hvor mange av byens jøder ble arrestert og fratatt sine eiendeler. Mot slutten av året var i praksis alt jødisk liv i Trondheim ødelagt. Etter flukten jobbet Mendelsohn som lektor ved det norske gymnas i Uppsala.

Da krigen var over, returnerte Oskar Mendelsohn til Trøndelag og et miljø som lå i ruiner. Antallet medlemmer i Det Mosaiske Trossamfunn var nær halvert, blant de 124 holocaustofrene var mange barn og unge. Alle overlevende hadde mistet noen i Holocaust – noen hadde mistet alle. Dette var realitetene som stirret 21 mennesker i ansiktet da de samlet seg til et møte i H. Kleins forretningslokale i Midtbyen 31. juli 1945. Midt i en kollektiv sorgbearbeiding som vi i dag umulig kan forstå rekkevidden av, ble det denne dagen meislet ut en plan for å gjenreise trossamfunnet. Øverst på agendaen sto tre tiltak: For det første å restaurere synagogen som nazistene hadde vandalisert, for det andre å få menighetslivet på beina igjen, og for det tredje å reise et monument til minne om ofrene i Holocaust. Sentralt i dette arbeidet sto Oskar Mendelsohn, som denne sommerdagen ble valgt til formann i menigheten.

I kildene er det lett å tolke seg til at tiden rett etter frigjøringen må ha gitt Mendelsohn næring til å starte et systematisk innsamlingsarbeid. For eksempel skrev han om fredssommeren i hjembyen: «Hos mange ble det vakt til live en dypere forståelse av hva den jødiske arv betydde. Hos flere av de gjenlevende fremkalte foreldrenes død en følelse av hellig forpliktelse til å ta opp deres gjerning, og føre arbeidet videre i de jødiske menigheter.» Denne refleksjonen fulgte Mendelsohn som en rød tråd de neste årene.

13. oktober 1947 ble Norges første Holocaust-monument innviet på den jødiske gravlunden i Trondheim. Foran et stort publikum satte Mendelsohn ord på hva slags kraft og funksjon som ligger i å stedliggjøre et nærværende og kollektivt traume: «Vi mennesker må finne oss et symbol som gir uttrykk for de kjensler som fyller oss. Derfor er dette monument blitt til […] Måtte disse steiner der de rager i været, mane etterslekten og vitne om at krig og vold alltid fører til sorg og ulykke […] Hård og grusom var deres siste tid og deres skjebne, hård og grå er også granittblokken der den kneiser mot høsthimmelen.»

Det er ofte blitt skrevet om Mendelsohn at han var en pionér i sitt fagfelt. «Jødenes historie i Norge gjennom 300 år» er et udiskutabelt referanseverk for alle som måtte interesse seg for norsk-jødisk historie, og for majoritetssamfunnets møter med minoriteten. Mindre kjent er det at Mendelsohn også var en pionér og pådriver i krigsminnekulturens tidlige fase, særlig i en tid hvor Norges hovedinteresse lå i å bygge nasjonalpatriotiske heltefortellinger om motstandskampen og seieren over nazismen.

Oskar Mendelsohn flyttet fra Trondheim til Oslo i 1948. Kanskje virket påkjenningene ved å gjenreise det jødiske miljøet i hjembyen inn på det som skulle bli en nøktern, lavmælt og svært dokumenterende fortellerstil i selve bokverket. I alle tilfelle må det ha vært et ensomt forskerarbeid for Mendelsohn. Han startet å skrive på manuskriptet i 1949, ved terskelen til et tiår hvor offentlighetens oppmerksomhet omkring Holocaust var tilnærmet usynlig. Slik fortsatte det til dels gjennom 1960-årene, med et lite unntak for mediedekningen av rettssaken mot Adolf Eichmann i Jerusalem. Dette var samtidig de to tiårene hvor Mendelsohn samlet inn, dokumenterte og skrev på sitt aller mest intense. I 1969 ga han ut første bind av verket, samtidig som han hadde kommet langt med bind to, som dekket krigsårene.

I likhet med de fleste land i den vestlige verden steg interessen for Holocaust i Norge markant fra midten av 1990-tallet. I takt med tidsvitnenes frafall har vi fått nye bøker og filmer, museer, minnesteder, kunstprosjekter og monumenter som alle bidrar til å utvikle og pleie vår kollektive hukommelse. Dersom han hadde levd i dag, ville Mendelsohn ha opplevd snublesteiner i hjembyens gater og han ville ha sett et levende Jødisk Museum med et mangfold av forsknings- og undervisningsaktiviteter. På mange måter har alle disse kulturproduktene hentet næring fra Mendelsohns pionérarbeid.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

OPPTATT AV DEBATT? Lytt til en debatt-podkast, i regi av ungdommer på Saupstad og Kolstad: Helsesista svarer om ensomhet, sex, følelser og porno

Oskar Mendelsohn (1912-1993) 
        
            (Foto: NTB/Scanpix)

Oskar Mendelsohn (1912-1993)  Foto: NTB/Scanpix

Det tyske skipet Donau tok 530 norske jøder til utryddelsesleirene. Bildet er fra Amerikalinjens kai, tatt i det båten forlater Oslo. 
        
            (Foto: Georg W. Fossum / SCANPIX )

Det tyske skipet Donau tok 530 norske jøder til utryddelsesleirene. Bildet er fra Amerikalinjens kai, tatt i det båten forlater Oslo.  Foto: Georg W. Fossum / SCANPIX

På forsiden nå