Kronikk:

Derfor aksjonerer ansatte og studenter ved NTNU

Teatervitenskapen, små fag og humaniora: Er dette dinosaurer fra fortiden eller en spydspiss inn i fremtiden?

I denne kronikken skriver to ansatte fra NTNU om hvordan de opplever at humaniora svekkes. Bildet er fra «Hendelser på Nyhavna», et samarbeid mellom Cirka teater, NTNU drama og teater og flere som ønsker å vise fram livet på Nyhavna.   Foto: Christine Schefte

Saken oppdateres.

14. januar arrangeres «Teatersamtalen» ved Litteraturhuset i Trondheim. Arrangementet er gratis, men på grunn av begrenset plass må det tas ut gratisbilletter.

Den siste tiden har studenter og ansatte ved drama og teater ved NTNU aksjonert mot usikkerhet rundt bemanningssituasjonen og reduksjon av studiepoeng. Vi mener aksjonen er viktig og at den ikke bør sees som en isolert hendelse, men settes inn i en større kontekst som peker mot de humanistiske fagenes svekkede situasjon både nasjonalt og i nordisk sammenheng.

Ved drama og teater jobber vi med ulike tema som kreativitet, teater og psykisk helse og demokratispørsmål i samarbeid med Sør-Afrika. Som teaterforskere og lærere ved NTNU er vi et såkalt lite humanistisk universitetsfag og vi kjemper hardt for hver eneste stilling og krone som kan forsvare et kvalitativt forsknings- og undervisningsmiljø.

Interessert i debatt og meninger? Les flere saker her.

Bjørn Rasmussen   Foto: Thor Nielsen

Cecilie Haagensen  Foto: Thor Nielsen

Vi opplever at drama og teater er sårbare og lette å ramme ved økonomiske nedskjæringer og strategiske omstillinger. Universitetet er nå i gang med en ny innsparingsrunde. Samtidig blir en hel forskergenerasjon ved drama og teater i Trondheim om kort tid pensjonister og det er knyttet usikkerhet til om disse blir erstattet. I kjølvannet av dette har studenter og ansatte i det teatervitenskapelige miljøet i Trondheim startet en aksjon, og vi er ikke alene om å aksjonere i nordisk sammenheng.

Ved Københavns Universitet blokkerte studenter ved Det humanistiske fakultetet i høst ledelsens kontorfløy i protest mot sammenslåing av fag og nedbygging av fagspesifikke emner. Helt siden 2016 har universitetene i Danmark vært nødt til å kutte to prosent årlig. Dette har rammet humanistiske fag hardt og flere fag har forsvunnet. Ved Tampere Universitet i Finland gjorde man en lignende sammenslåing i 2011 som førte til en gradvis nedskalering av teatervitenskapen og i dag tilbyr man ikke lengre en master i faget. Vi minner også om nedleggelsen av teatervitenskap i Oslo og nylige forsøk på å utarme det samme miljøet ved universitetet i Bergen. Disse erfaringene er urovekkende og det er derfor protestene kommer. Den betydning våre studenter og forskere kjenner for sitt teaterfag opp mot samfunn og samfunnsutfordringer og den betydning vi blir gitt universitetspolitisk, samsvarer på ingen måte.

Det er sendt ut en rapport til høring fra et ekspertutvalg om «Særfinansiering av utsatte humaniorafag», som omhandler nettopp utfordringer og fare for nedleggelse av små humaniorafag i Norge. Utvalget ledes av professor Einar Lie. Det er for oss en fattig trøst at utvalget mener at ingen fag er nedleggingstruet. Vi støtter Morgenbladets leder (15. november 2019) i at rapporten synes å feie problemet med å være «utsatt» under teppet. Vi finner lite håndfast rundt mandatet «behovet for særfinansiering av utsatte humaniorafag» og merker oss skepsisen også fra dekannivået (Universitetsavisa 3. desember 2019). For vår del forventer vi lite fra et utvalg som ikke skal røre ved finansieringsmodellen og New Public Management-ideologien. Det vi kan forvente, og hva vi får, er beskyldninger mot oss om «konservatisme i sektoren» og om manglende bærekraft.

Vi antar at konservatisme kan finnes uavhengig av størrelsen på et universitetsfag og kjenner oss ikke igjen i slike beskrivelser. Tvert imot jobber vi ved NTNU hardt for et fag som vil fornye undervisningsformer i skole og studier, revidere Ph.D.-utdanningen, bygge ny kunstbasert forskningsmetodologi og som arbeider med anvendt forskning og iscenesettelser, langt ut over den etablerte kunstscenen. Kan det tenkes at potensial og nøkler for fornying av humaniora kan ligge hos «små» og «ubetydelige» fag? Om manglende «bærekraft» er det følgende å si: Den direkte bakgrunnen for nå igjen å minne oss om at vårt «lille» fag er utsatt, men ikke nedleggingstruet- er at vår studieportefølje er lite bærekraftig- i økonomisk forstand. Vi produserer etter sigende for få studiepoeng i forhold til antall ansatte, vår undervisning er for dyr, vi er for mange. Men i fag hvor de er litt flere, er de også bærekraftige i betydning fleksibilitet og variasjon i porteføljevalg, enfaglige bachelorstudier, større studenttall, kapasitet til å avsette personell til verv og forskningspolitisk innflytelse. Så hvorfor ikke gå motsatt vei; gjøre studentattraktive disipliner store nok til å være robuste og bærekraftige? Hvordan kan nedskjæringer gi mer bærekraft, når det er kjøttvekten ellers som gir robusthet? Til bærekraftsmodellen hører også sammenslåinger av studieprogram og sammenslåinger mellom humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag. Dette truer de humanistiske fagmiljøene som risikerer å forsvinne som egne fag og seksjoner.

Aksjonene vi har sett og vårt innspill her handler derfor om langt mer enn tap av noen få studiepoeng eller en stillingshjemmel. Som humanistiske forskere er vi avhengig av et nært samarbeid med våre ledere i det politiske arbeidet mot at det er den økonomiske fornuft som ensidig er førende for strategisk omlegging. Vi forventer at ekspertutvalg og universitetet formidler kunnskap om og fra oss til bevilgende myndigheter og jobber frem fordelingsnøkler vi er avhengige av for våre genuine undervisningsformer. Vi ønsker å kommunisere at «små» ikke nødvendigvis refererer til ubetydelighet, men kanskje mest til historiske strategier som har festnet seg. Vi erkjenner at universitet er del av et politisk maktspill i demokratiet hvor det er konsensus om satsninger og marginalitet. Hvor noen er store må andre være små. Makt forutsetter også avmakt. Noen ganger trenger samfunnet og demokratiet en politisk redistribuering av slike konsensuser, og humanistiske fag som det vi forvalter er tydelig avhengig av det.

14. januar arrangeres «Teatersamtalen» ved Litteraturhuset i Trondheim. Arrangementet er gratis, men på grunn av begrenset plass må det tas ut gratisbilletter til arrangementet.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

OPPTATT AV DEBATT? Lytt til en debatt-podkast, i regi av ungdommer på Saupstad og Kolstad: Helsesista svarer om ensomhet, sex, følelser og porno

På forsiden nå