Kronikk:

Eksplosiv økning i antallet mobbesaker meldt inn i Trøndelag

«Mobbing har vi da alltid hatt». Han ser rundt seg og forventer bekreftelse fra andre foreldre. Denne pappaen har nok rett, men det betyr ikke at vi bare kan lene oss tilbake og håpe at det går over.

Opplæringslovens kapittel 9A ble endret i 2017 for å tvinge fram mer systematisk arbeid med elevenes psykososiale miljø. Flere elever blir nå hørt og får hjelp tidlig, viser en evaluering. Samtidig har det vært en eksplosiv utvikling i antall 9A-saker hos Fylkesmannen i Trøndelag: De fikk 10-15 slike saker i året før lovendringen, mens man i 2018 fikk 140 saker.  Foto: shutterstock

Saken oppdateres.

I Norge har ingen av skolene som har deltatt i undersøkelser opp gjennom årene hatt null mobbing. De rektorene som påstår at skolen deres er mobbefri står nok dessverre i stor fare for å bli tatt for å ha manglende oversikt over eget skolemiljø. Det er utvilsomt mange skoler som jobber godt med skolemiljøet. Men det er store forskjeller mellom skolene, også når elevenes hjemmeforhold blir tatt med i betraktningen. Første skritt mot mindre mobbing er erkjennelse av faktiske forhold og vilje til kontinuerlig innsats.

Interessert i debatt og meninger? Les flere saker her.

Opplæringslovens kapittel 9A ble endret i 2017 for å tvinge fram mer systematisk arbeid med elevenes psykososiale miljø. Deloitte sin evaluering av tiltaket viser at flere elever nå blir hørt og får hjelp tidlig. Skolene jobber mer forebyggende og det har blitt mindre «vente og se». Elevenes stemme og subjektive oppfattelse blir i større grad hørt og vektlagt. Det har blitt et tydeligere fokus på elevenes rett til et trygt og godt skolemiljø. En annen gledelig konsekvens er at det oftere blir tatt tak i andre typer krenkelser.

Til tross for denne positive utviklingen har det vært en eksplosiv utvikling i antall 9A-saker som er meldt inn til fylkesmennene. Hos Fylkesmannen i Trøndelag fikk de inn 10-15 slike saker året før lovendringen. I 2018 ble det meldt inn 140 saker. Derfor er det for tidlig å påstå med sikkerhet at utviklingen går mot en forbedret praksis i den enkelte skole.

Det skorter sjelden på skolens vilje til handling. Men kompetanse og ressurser er mangelfull. Når skolen ikke lykkes med sine tiltak, og elever utsettes for mobbing år etter år, forsvinner foreldrenes tillit til skolen. Uten tillit mister foreldre og skole evnen til å kommunisere på en konstruktiv måte, til barnets beste. Noen rektorer drøyer med å forsterke tilsyn som kan være nødvendig for å avdekke og gripe inn tidlig nok i mobbesituasjoner. Stramme skolebudsjetter blir altså en hindring for å kunne innfri kravet om nulltoleranse mot mobbing.

LES OGSÅ: Jeg er fundamentalt uenig med deg

Hvorfor oppstår mobbing? Elever begrunner uønsket atferd med frustrasjon og irritasjon, kjedsomhet og behov for action, eller vanskelige følelser på grunn av misunnelse, sjalusi og avvisning. Mobbing er følelser som er innesperret som kommer ut på feil måte. Veldig ofte handler det om utrygghet i klassemiljøet og frykten for sosial eksklusjon. Utenforskap. I iveren etter å beholde egen posisjon i hierarkiet legitimeres en felles jakt på «avvikeren» i miljøet. Sosial stempling og stigma skaper samhold og bekrefter «normaliteten» til resten av gruppemedlemmene. Er du nederst på rangstigen må du liksom regne med å bli mobbet.

LES OGSÅ: Føler sterk uro for «den digitale barndom»

Risikoen for å bli utsatt for mobbing er ekstra stor for barn og ungdom med fysiske eller psykiske funksjonsnedsettelser. Andre «avvikere» som lider under våre fordommer er de som skiller seg ut på grunn av etnisitet, religion, kjønnsidentitet og seksuell legning. De vanligste skjellsordene i norske skolegårder er «jævla homo» og «jævla hore». Og sammenlignet med de heterofile er risikoen for å bli mobbet betydelig høyere for de bifile og homofile. Verst er det for guttene. Omkring halvparten av homofile gutter blir mobbet regelmessig (Roland og Auestad 2009).

Les også Trygve Lundemos kommentar: Hysj, geniene taster på barnerommet

Skolen bør vite hvem de sårbare elevene er, og iverksette tiltak som både reduserer fordommer generelt og trygger enkelte elever spesielt. Sårbare elever både trenger og har krav på ekstra beskyttelse. Og, ikke minst. Vi voksne må være gode rollemodeller for våre barn. Det er vårt alles ansvar å bli kvitt disse fordommene.

Gode rollemodeller har det beste utgangspunktet for å forebygge og stoppe mobbeatferd. Barn kan lære mobbing direkte ved å være vitne til voksne som mobber barn ved å skrike, true, skjenne på og straffe barn, i stedet for å forholde seg rolige og sette grenser på en fornuftig måte. Barn lærer også av hvordan de voksne omtaler andre voksne. Tenk deg om før du snakker negativt om naboen, kollegaen, eller tiggeren på gatehjørnet. Selv de minste barna lærer fort når det er deres egne foreldre som uttrykker seg nedsettende om andre.

LES OGSÅ: Når sosiale medier setter liv og helse på spill

Politiske ledere bør fremstå som forbilder og sette en standard vi alle kan leve opp til. I stedet hardner retorikken til. Når de som styrer landet putter folk i bås gjennom farlige uttrykk som «snikislamisering» og «brun propaganda», legitimeres mobbeatferd fra øverste hold. I en fersk undersøkelse svarer en av ti politikere at de har opplevd trakassering eller mobbing på Stortinget. Hvordan kan vi forvente at barn ikke skal mobbe når voksne mobber?

Mobbing er barns problem men voksnes ansvar. Ansvaret må være forankret i holdninger og tiltak. Barna må få anerkjennelse for det som er bra, og voksne må gripe inn overfor det som ikke er godt nok. Alle elevene må forstå hvor grensene går og hva som ikke kan aksepteres. Vi må arbeide bevisst med å skape trygghet gjennom gode relasjoner mellom elever, og mellom elever og voksne. Det fremmer læring og forebygger uønsket atferd og mobbing. Voksne må være et forbilde, gjennom å være vennlig og ved å la være å såre eller snakke negativt om andre. Voksne som opptrer slik oppfattes som sterke. De har positiv innflytelse på barna. Og i all hovedsak er det slike voksne barn og unge trenger.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

OPPTATT AV DEBATT? Lytt til en debatt-podkast, i regi av ungdommer på Saupstad og Kolstad: Helsesista svarer om ensomhet, sex, følelser og porno

På forsiden nå