Kronikk:

Hastverk bak regionreformen kan svekke kulturen i Trøndelag

Hva vil kulturministeren egentlig med regionreformen?

Øyvind Brandtzæg og Madeleine B. Nilsen i Dødsdansen, et samarbeid mellom Trøndelag Teater og Turnéteatret i Trøndelag. Forestillingen reiser ut på turné våren 2020.  Foto: Ole Ekker

Saken oppdateres.

På bordet til kulturministeren ligger det nå et forslag om å overføre finansieringsansvaret for flere av landets regionteatre til fylkeskommunen, deriblant Turnéteatret i Trøndelag. Trøndelag Teater og Rosendal Teater ønskes inn i en foreløpig uavklart deling mellom stat, fylke og kommune. Det er lagt opp til at dette skal vedtas i inneværende år. Men har kulturministeren tatt inn over seg utfallet det vil ha for kulturen?

Nora Evensen  Foto: Morten Antonsen

Elisabeth Egseth Hansen  Foto: Håvard Jensen

Per Ananiassen   Foto: Morten Antonsen

Staten har et overordnet ansvar for å legge til rette for et offentlig ytringsrom. Det står i grunnlovens paragraf 100 og er et bærende element i det norske demokratiet. Ytringsfrihetens infrastruktur i Norge utgjøres av skoler, universiteter, medier og kulturinstitusjoner. Dette ansvaret ble tydelig og godt formidlet av kulturministeren da kulturmeldingen ble lagt frem i 2018.

Som del av regionreformen har kulturdepartementet (KUD) fått i oppdrag av regjeringen å lete etter institusjoner og oppgaver som kan overføres til fylkene. Dette kan styrke fylkeskommunen, men spørsmålet er om det også vil styrke kulturen?

Interessert i debatt og meninger? Les flere saker her.

Hastverk og manglende dialog. Vi er bekymret for et tilsynelatende hastverk bak regionreformen som ikke svarer på spørsmål i kulturfeltet. Vi venter en kunstnermelding, en scenekunststrategi og en kulturlov i inneværende år. Å snakke om oppgaveoverføring uten at disse rammeverkene er på plass er å begynne i feil ende.

Kulturmeldingen lovet en dialog om regionreformen. Denne dialogen har bare så vidt startet. Om ett år fra i dag kan de foreslåtte endringene være en realitet. Å skulle foreta så store endringer i vår demokratisk funderte infrastruktur uten å ha tenkt grundig gjennom konsekvensene på forhånd, er hasardspill med et velfungerende kulturfelt.

Les Terje Eidsvågs kommentar her: Kulturens berettigede angst for fylkeskommunen

En demokratisk infrastruktur. Det har i en årrekke vokst frem et nettverk av teaterinstitusjoner i Norge som gir et godt og variert tilbud til hele landets befolkning. Dette med bakgrunn i klare statlige mål om kvalitet og tilgjengeliggjøring av kulturtilbud. De fleste teaterinstitusjonene har en tredelt finansiering mellom stat, fylke og kommune, med staten som den største og retningsgivende parten. Dette sikrer et nasjonalt ansvar for infrastruktur og kunstnerisk ytringsfrihet. Det sikrer også et likeverdig kulturtilbud på tvers av regionene.

En forskyvning av ansvar fra stat til fylke vil innebære ulike finansieringsmodeller, avhengig av de enkelte fylkesledernes initiativ og engasjement. For teatrene som legges helt under fylket, vil tilknytningen til en nasjonal kulturpolitikk stå i fare for å forvitre. Hvordan tenker kulturministeren at det overordnede, statlige ansvaret for fri ytring skal ivaretas i et slikt landskap?

LES OGSÅ: Kulturen trenger ikke frykte fylkeskommunen

Sterkt scenekunstmiljø. Trøndelag har tre institusjonsteatre som utfyller hverandre med ulik kompetanse og funksjon. Trøndelag Teater er storbyteatret med muskler til store satsninger og kunstnerisk risiko. Rosendal Teater formidler scenekunst fra hele verden. Turnéteatret i Trøndelag reiser ut til de små stedene i regionen og bidrar til et godt tilgjengelig kulturtilbud der folk bor. I tillegg fins et stort scenekunstmiljø utenfor institusjonene, og et yrende frivillig teatermiljø.

Statens viktigste virkemiddel for å ivareta en god infrastruktur for fri ytring er direkte tilskudd til de profesjonelle kulturinstitusjonene. Også det øvrige kulturlivet vil være tjent med en kulturpolitikk hvor institusjonene har stabile og forutsigbare rammer. Vi er redde for at kunsten vil tape i kampen om gode rammevilkår med det endringsforslaget som nå foreslås. Kunsten er en dypt nødvendig del av et velfungerende demokrati. Den er sårbar, og den er alt for viktig til å utsettes for ugjennomtenkte endringer.

LES OGSÅ: Det nye fylkesflagget er ikke godt. Det går ikke bra å plassere en skjoldform midt på et hvitt laken

Erfaring fra Trøndelag. Da Trøndelag gjennomførte sin fylkessammenslåing i 2018, var det en naturlig konsekvens at fylkets turnerende regionteater skulle turnere over hele fylket. KUDs evalueringsrapport av teatret i 2019 peker på nye utfordringer uten at departementet har fulgt dette opp. May Britt Lagesen, leder i fylkeskommunens hovedutvalg for kultur, er kritisk til regjeringens manglende oppfølging av egen reform. Dette i forbindelse med fylkestingets nylige vedtak om å styrke Turnéteatret i Trøndelag (Innherred 14. desember).

I Trøndelags tilfelle har KUD vist liten vilje til å se hvilke følger fylkessammenslåingen har fått for teatrene i regionen. Hva skal vi tenke om den videre oppfølgingen av regionreformen ut fra dette? Skal ansvaret for det offentlige ytringsrom være opp til den enkelte regions ønske og vilje til å engasjere seg?

Den foreslåtte oppgaveoverføringen er ikke forankret i gode kulturpolitiske argumenter. Å styrke fylkeskommunene må ikke nødvendigvis stå i motsetning til at staten opprettholder sitt ansvar. En styrking av dialogen mellom forvaltningsnivåene kan være vel så viktig som overføring av oppgaver. Vi etterlyser en reell dialog rundt disse aspektene før endringer iverksettes, og har vanskelig for å skjønne hvorfor statsråden har slikt hastverk med å endre på innhold før rammeverket er på plass?

Ingen er tjent med at vi står tilbake med et svekket kulturliv som resultat av regionreformen.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

OPPTATT AV DEBATT? Lytt til en debatt-podkast, i regi av ungdommer på Saupstad og Kolstad: Helsesista svarer om ensomhet, sex, følelser og porno

På forsiden nå