Kronikk:

Vi må snakke om selvmord på en annen måte enn det vi gjør i dag

I mitt bidrag til en nødvendig debatt om selvmordsforebygging i kjølvannet av Ari Behns selvmord, har jeg to hatter på: Jeg er både etterlatt og doktorgradsstipendiat som jobber med et prosjekt om hvordan vi best kan forebygge selvmord.

I sin tale tydeliggjorde Maud Angelica at selvmord rammer de aller nærmeste med en brutal kraft og at det på ingen måte er en god løsning for de som sitter igjen. Det kjenner jeg meg igjen i, skriver kronikkforfatteren. Bildet viser Slottsplassen med lys og blomster etter at Ari Behn døde første juledag.  Foto: Terje Bendiksby

Saken oppdateres.

Jeg har vurdert fram og tilbake om jeg skulle uttale meg. I utgangspunktet landet jeg på at det var både unødvendig og overflødig fordi det er ment og skrevet så mye. Når jeg nå likevel velger å si noe, er det fordi jeg tror det kan være nyttig å trekke frem noen sider fra debatten som viser at dette er komplekst og at vi derfor trenger en bred, nyansert og vis debatt.

Interessert i debatt og meninger? Les flere saker her.

Kristin Espeland  Foto: Frode Fossvold-Jørum

Som de fleste andre er jeg enig i at familiens umiddelbare åpenhet om hvordan Ari Behn døde, var forbilledlig og viktig. Da slapp vi alle spekulasjonene. Jeg tror det vil gjøre det lettere for andre å være åpen når de opplever at noen de er glade i tar sitt eget liv. I sin tale tydeliggjorde Maud Angelica at selvmord rammer de aller nærmeste med en brutal kraft og at det på ingen måte er en god løsning for de som sitter igjen. Det kjenner jeg meg igjen i. Da er det godt å kunne være åpen om det som faktisk skjedde.

Åpenhet er også viktig for å muliggjøre en nødvendig debatt om selvmordsforebygging, slik Ingeborg Senneset påpekte, i Aftenposten 4. januar. På den andre siden tror jeg den store oppmerksomheten dette har fått, kan være utfordrende både for etterlatte og mennesker som sliter med selvmordstanker. Forskerspiren i meg ville gjerne lese alt som ble skrevet og være med å bidra i debatten. Men som etterlatt kjente jeg på at mediedekningen rett og slett ble for voldsomt og det ble for mye å ta innover seg. Til slutt måtte jeg ta en pause fra alle innlegg, meninger, kommentarer og kronikker. Jeg tror det er mulig å være åpen og å sette temaet på dagsorden uten at omfanget må være så massivt.

LES OGSÅ: Mental helse tror talen vil få stor betydning

I tillegg er det viktig å se på hvordan selvmord omtales. Reidun Kjelling Nybø omtalte dette i Morgenbladet 10. januar og skrev klokt: «Hyllest i beste mening kan skade og smitte. Nøktern åpenhet har motsatt effekt». «Nøktern åpenhet» er et godt uttrykk vi bør ta med oss videre. Samtidig tenker jeg at vi må ha oppmerksomhet på dette temaet ikke bare i kjølvannet av at en kjent person tar sitt eget liv, men også i tiden fremover.

Ari Behn har tidligere vært åpen om sine utfordringer, og de etterlatte knytter selvmordet til psykisk sykdom. Det i seg selv er uproblematisk. Det som er problematisk, er at den offentlige samtalen om selvmord generelt også knyttes til psykisk sykdom og psykiatri. I en kommentar i Bergens Tidende 2. januar oppfordrer Morten Myksvoll oss til å «prøve å forstå det uforståelige» ved selvmord. På den ene siden sier Myksvoll at «Det held ikkje å seie at depresjon og suicdalitet er ein sjukdom. Ein må forstå kva det betyr», mens to avsnitt nedenfor sier han at «Det er ikkje personen som tar livet sitt. Det er sjukdommen som tar livet av personen». For det første, selvmord er en intensjonell handling. For det andre, bakgrunnen for et selvmord er sammensatt. Psykisk sykdom er en forenklet og unyansert forklaringsmodell som kan gjøre mer skade enn gavn.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Flammen brant med enorm styrke, men ble kvalt av mørket

Hvordan vi forstår og snakker om selvmord er viktig fordi det har betydning for hvordan vi velger å jobbe forebyggende. Til nå har selvmordsforebyggingen i Norge hovedsakelig vært psykiatriens ansvar. Etter Ari Behns selvmord kom det flere oppfordringer om at mennesker som sliter med selvmordstanker, må søke hjelp. Noe av motsvaret til disse oppfordringene har vært at hjelpen ofte ikke er tilgjengelig selv om vi ber folk søke hjelp, og at hjelpen som tilbys ikke er god nok (Ingvild Glosli Worum i Dagbladet 6. januar og Trygve Lundemo i Adresseavisen samme dag). Jeg tror også Øyvind Alexandersen og Laila Hoff Johansen fra Fylkesmannen i Adresseavisen 1. januar setter fingeren på et viktig poeng når de stiller spørsmål ved om fokus på retningslinjer og prosedyrer i psykisk helsevern tar «oppmerksomhet bort fra kompleksiteten og bredden i problematikken og fører til at vi har mistet viktige perspektiv i det forebyggende arbeidet».

LES OGSÅ: Kan vi forebygge alle selvmord?

I tillegg til behov for endring og bedring i tilbudet i psykisk helsevern, må vi også snakke om at selvmord ikke bare skjer psykiatrien, slik Senneset etterlyser. For at det skal skje, må vi snakke om selvmord på en annen måte enn vi gjør i dag. Vi må snakke mer om at selvmord er komplekst, kontekstuelt og relasjonelt. Hvis selvmord blir forstått og snakket om utenfor de medisinske termene, kan det bidra til å gjøre enklere for mennesker og sektorer utenfor helsevesenet til også å være en del av det selvmordsforebyggende arbeidet. Det krever folkeopplysning, men jeg tror det er nødvendig for at vi skal lykkes med å redusere antall selvmord.

I den siste tiden har vi også blitt oppfordret til å spørre hverandre om hvordan vi har det, til å være rause og til å ta være på hverandre. Det medmenneskelige aspektet er viktig og selvmordsforebygging er alles ansvar! På den andre siden skal vi vokte oss for å legge ansvaret over på enkeltindivider. Det er de med penger, makt og beslutningsmyndighet som må lede an i det selvmordsforebyggende arbeidet. En oppfordring til de, og en utfordring, er å stå imot fristelsen til å forenkle. Alle debattinnlegg og diskusjoner viser oss at selvmord er sammensatt, og at vi også må omfavne de aspektene som er mindre konkrete og som oppleves uhåndterlige.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

OPPTATT AV DEBATT? Lytt til en debatt-podkast, i regi av ungdommer på Saupstad og Kolstad: Helsesista svarer om ensomhet, sex, følelser og porno

På forsiden nå