Debatt:

I dag får sørsamer et for dårlig helsetilbud

En studie blant eldre sørsamer som mottok hjemmesykepleie, viste at de ikke opplever at de er likeverdige med den øvrige befolkningen, skriver debattanten. 

Saken oppdateres.

I Norge er det bred politisk enighet om at alle som har behov for helse- og omsorgstjenester skal få tilbud om likeverdige tjenester av god kvalitet. Dette gjelder også for sørsamene, noe som i liten grad har blitt tatt hensyn til. Skal tjenestene som tilbys være likeverdige må de være tilpasset tjenestemottaker, og ta hensyn til den enkeltes ønsker, behov og kulturelle bakgrunn. Dette betyr at tjenesteyter bør inneha kulturell kompetanse i møte med sørsamiske pasienter.

Interessert i debatt og meninger? Les flere saker her.


Det er anslått at det er rundt 2000 sørsamer i Norge og Sverige, og at ca. 500 behersker sørsamisk språk. Som følge av fornorskningsprosessen mistet endel sitt morsmål. Det ble fortrengt og glemt i håp om å kunne bli forstått og passe inn. Likevel skal deres kulturelle bakgrunn tas hensyn til i møte med helse- og omsorgstjenestene. Samene bruker disse tjenestene i like stor grad som alle andre, men forskning viser at de har lavere tillit til og er mindre fornøyd med disse tjenestene.

LES OGSÅ: Vindkrafta skader også forholdet til samene

En studie fra 2013 blant eldre sørsamer som mottok hjemmesykepleie, viste at de ikke opplever at de er likeverdige med den øvrige befolkningen. En annen studie viser at sykepleiere i hjemmesykepleien hadde utfordringer med å bistå eldre sørsamer som følge av ulikt syn på helse og tid, noe som igjen kunne gå utover pasientsikkerheten. Sykepleierne ønsket å behandle alle på samme måte, noe som medfører at den sørsamiske bakgrunnen blir lite tatt hensyn til, og at fornorskningsprosessen sånn sett fortsetter.

Eldre sørsamiske pasienter er ofte fornøyd med å bli behandlet som andre. Dette kan bli oppfattet som at de er fornøyde, mens det egentlig kan være at de ikke er vant til å tenke at en kan ønske noe som kan legge til rette for sin egen bakgrunn. Her har vi som storsamfunn og tjenesteytere et spesielt ansvar for å kunne nå målet om likeverdige tjenester.

LES OGSÅ: Sørsamisk kultur må bli mer synlig i byen

Retten til tolketjeneste gjelder også for sørsamer, selv om de kan sies å være tospråklige og derfor i de fleste tilfeller ikke har behov for tolk. Likevel kan det være situasjoner der de har behov, men at de ikke klarer å be om dette selv. Erfaring viser at utvikling av demens kan medføre at de går tilbake til sitt førstespråk sørsamisk, og at de ikke er i stand til å formidle på norsk. Det de sier kan bli oppfattet som «babbel» og tegn på forvirring, noe som kan føre til feiltolkning og feil behandling. Selv om pårørende kan være en viktig ressurs her, finnes det sørsamer som har holdt sin bakgrunn skjult eller ikke har lært språket videre til sine pårørende. Derfor er det viktig at tjenesteytere med sørsamisk bakgrunn og som behersker sørsamisk språk må bli brukt der det er nødvendig. I det sørsamiske området finnes det tjenesteytere med samisk helsefaglig kompetanse. Det er helt nødvendig at disse blir brukt i møte med den sørsamiske pasienten, og at deres kompetanse blir videreformidlet til andre. Like viktig er det at tjenesteytere med ikke-samisk bakgrunn skaffer seg kulturell kompetanse og kan identifisere sørsamisk språk for å kunne få tak i rett kompetanse ved behov.

LES OGSÅ: I fjor krevde samene 120 millioner i erstatning

Et annet kulturelt aspekt kan være å ta hensyn til matens betydning. Forskning viser at tradisjonell mat kan gi følelse av tilhørighet, identitet og glede hos eldre samiske pasienter med demens på sykehjem. I en studie gjort blant eldre sørsamer i Sverige sa en pasient: «Jeg kan ikke snakke sørsamisk, men samisk mat er viktig for meg».

Like tjenester er ikke likeverdige tjenester, da tjenestemottakere har ulike behov. For å få til likeverdige tjenester for den sørsamiske befolkningen, må tjenestene bli tilpasset den enkelte.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

OPPTATT AV DEBATT? Lytt til en debatt-podkast, i regi av ungdommer på Saupstad og Kolstad: Helsesista svarer om ensomhet, sex, følelser og porno

På forsiden nå