Kronikk:

Politiets trusselvurdering: Derfor mener vi at det er trygt på skolene i Trøndelag

Politiet i Trøndelag har siden nyttår registrert rundt 60 trusler rettet mot skoler i fylket. I likhet med resten av landet er dette en økning sammenlignet med tidligere perioder.

Vi fortsetter etterforskningen for å avdekke hvem som står bak disse meldingene, da dette er straffbare handlinger uavhengig om intensjonen ikke er å gjennomføre de faktiske voldshandlingene, skriver stabssjef Torgeir Moholt  Foto: Vegard Eggen

Saken oppdateres.

Truslene er egnet til å skape frykt og engstelse blant skoleeiere, rektorer, ansatte, elever og foreldre. Likevel går politiet ut og beskriver det som trygt å gå på skolene i Trøndelag. Hvorfor gjør vi dette?

Politiet mottar jevnlig varsler, informasjon og tips om personer som truer med å skyte elever og lærere eller på annen måte angripe en skole. Truslene fremsettes gjerne i sosiale medier, og apper som Jodel og Snapchat brukes hyppig. Andre kanaler benyttes også – politiet har for eksempel informasjon om truende innhold i kommentarer til annonser på Finn.no. Trusler som dette er egnet til å fremkalle alvorlig frykt, og rammes av straffeloven. Straffelovens §263 beskriver at den som i ord eller handling truer med straffbar atferd under slike omstendigheter at trusselen er egnet til å fremkalle alvorlig frykt, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.

Interessert i debatt og meninger? Les flere saker her.

Mange trusler som fremsettes er ikke reelle, men snarere symbolske og har til hensikt å skremme eller tulle. Politiets erfaring er at personer som fremsetter en trussel, sjelden mener det som en reell trussel, og de bekrefter gjerne i avhør at den var «ment som en spøk». Vi bruker de ressurser som til enhver tid er nødvendig for å identifisere en trussel. Til dette arbeidet har vi blant annet trusselplanleggere, beredskapsplanleggere, radikaliseringskontakt, politikontakt, operasjonsledere, innsatsledere og PST.

For å skille ikke-reelle trusler fra faktiske trusler må man særlig vurdere hvor spesifikt innholdet er, om det dreier seg om hevn, den psykiske tilstanden og oppmerksomhetsbehovet til den som fremsetter trusselen, samt hvorvidt vedkommende har en reell kapasitet. Mye av dette krever inngående kunnskap om den aktuelle personen. Derfor er det viktig at den som melder sin bekymring, er så detaljert som mulig overfor politiet.

LES OGSÅ: Fikk varsel om våpenmann dagen før han kom på skole

Meldinger om skoleskyting er sensasjonspregede, de sjokkerer mottakerne og fremkaller ofte alvorlig frykt. Dermed kan bruken av trusler alene fremkalle eller oppnå mye av det samme som en faktisk skyte-episode. Å fremsette slike falske trusler kan være en måte for ungdom å teste både grenser og oppmerksomhet på.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap vurderer risikoen for skoleskyting som «lav, men ikke utenkelig», men påpeker at sannsynlighetsvurderingen raskt kan endre seg. Nettopp det faktum at likelydende melding blir sendt ut til flere skoler samtidig, er en av mange indikatorer som vurderes når innholdet anses som reelt eller ikke. Det krever mange ressurser for å kunne gjennomføre de trusler som beskrives på mange skoler samtidig.

LES OGSÅ: Ung mann med våpen og militæruniform overmannet ved skole

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har i sin rapport «Analyser av krisescenarioer 2019» gått nærmer inn på fenomenet skoleskyting. Fenomenet kan avgrenses til angrep hvor skoler er et bevisst valgt mål og ikke et tilfeldig åsted, og ved at gjerningspersonene har et forhold til skolen som nåværende eller tidligere elev. Skolen representerer fellesskapet som trusselutøveren føler seg avvist fra, og motivet for handlingen er ofte ønske om hevn som følge av langvarig mobbing og utenforskap. Amerikanske studier viser at skoleskytere ofte er stille og innesluttede ungdommer som føler seg alvorlig mobbet og ensomme. To norske mastergrader viser imidlertid at mange tror det er såkalte «bråkmakerne» som er mest tilbøyelig til å utføre skoleskyting. Kunnskap om dette er viktig for å gjenkjenne faresignaler ved atferd og kunne iverksette tiltak når de oppdages. (DSB 2019)

LES OGSÅ: Trusler mot flere skoler på Fosen

Politiet i Trøndelag har god dialog med skolene og skoleeierne. Gjennom denne dialogen bidrar vi til å forstå situasjonen likt, øker kunnskapen om risikoforståelsen, og kommuniserer raskt sammen når nye meldinger kommer inn.

Politiet må gjøre en avveining i forholdet mellom å gi sakene oppmerksomhet offentlig, og å gi tilstrekkelig informasjon for å skape trygghet. Ved å gå ut med mye informasjon i media, risikerer vi å gi næring til denne aktiviteten. Dette ønsker vi ikke. Samtidig vil vi gi tilstrekkelig informasjon for å skape trygghet og vise at politiet følger med på aktiviteten. Dette er selvfølgelig problematisk, og vi har forståelse for at en eller flere kan oppleve å ikke få tilstrekkelig informasjon.

LES OGSÅ: 49 trusler mot skoler i Trøndelag siden midten av januar

Politiet har god tilgang til informasjon gjennom systemer og nettverk, og kan med bakgrunn i denne informasjonen gjøre vurderinger av de truslene som fremsettes. Dette er en fortløpende prosess, hvor fare for liv og helse alltid blir vurdert nøye.

Politiet ser alvorlig på trusler om skoleskyting, og bruker mye kapasitet på kontinuerlig vurdering og etterforskning. Den informasjonen vi sitter på nå, tilsier at det er trygt å gå på skole i Trøndelag. Vi fortsetter likevel etterforskningen for å avdekke hvem som står bak disse meldingene, da dette er straffbare handlinger uavhengig om intensjonen ikke er å gjennomføre de faktiske voldshandlingene. De som står bak disse meldingen risikerer ikke bare et straffeansvar, men også erstatningsansvar som følge av de økonomiske kostnadene slike hendelser har.

Politiet oppfordrer alle til å fortsette skolehverdagen som vanlig. Det viktigste forebyggende arbeidet gjøres av oss alle gjennom å forhindre mobbing og utenforskap.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

OPPTATT AV DEBATT? Lytt til en debatt-podkast, i regi av ungdommer på Saupstad og Kolstad: Helsesista svarer om ensomhet, sex, følelser og porno

På forsiden nå