Kronikk:

Ny forskning om akuttplasseringer i barnevernet publiseres nå: Familieråd kan bidra positivt

Frykten for barnevernet skyldes ofte akuttplasseringer. Nye funn tyder på at å bruke familieråd kan gjøre slike plasseringer mer skånsomme. Funnene peker også i retning av at en del akuttplasseringer kunne vært unngått. 

Familieråd er en familie- og nettverksbasert tilnærming som benyttes mer og mer i akuttsakene, hvor målet er å mobilisere nettverket til å finne en løsning på den akutte situasjonen. Forskerne bak kronikken ser positive effekter av bruken av familieråd.  Foto: Kim Nygård

Saken oppdateres.

Dersom et barn eller en ungdom er i en utsatt situasjon hvor det er fare for at barnet blir vesentlig skadelidende ved å forbli i hjemmet og trenger umiddelbar hjelp, har barneverntjenesten myndighet til å gripe inn for å sikre at barnet blir ivaretatt. Frykten for barnevernet er ofte knyttet til slike akuttplasseringer. I 2017 ble 1342 barn og unge plassert akutt. Akuttvedtak er midlertidige og skal godkjennes av Fylkesnemnda innen 48 timer.

LES OGSÅ: Vi har gjort noe grunnleggende galt i barnevernet i for lang tid nå

Veronika Paulsen 

Tor Slettebø 



Å bli akuttplassert er en stor belastning for barn og kan være traumatisk. De opplever stor grad av usikkerhet, uro og mangel på kontroll. Akuttplasseringene er ofte også en stor belastning for foreldrene, som forståelig nok opplever flyttingen som både dramatisk og traumatisk.

Fra 2008 til 2013 var det en kraftig vekst i akuttplasseringene, mens det gikk var en nedgang i perioden 2015 til 2017. Det er imidlertid store fylkesvise forskjeller i omfanget av akuttplasseringer, og FNs barnekomité påpekte i 2018 at dette bør undersøkes nærmere. Det er også store forskjeller i landbakgrunn. Antallet barn som akuttplasseres med mødre født i Norge går ned, mens det har vært en økning blant barn med mor født i Asia, Øst-Europa og Afrika.

FNs barnekomité anbefalte at Norge bør gjennomgå rutinene for akuttplasseringer og anvende en mer skånsom tilnærming i disse sakene. To av de viktige områdene man bør se på er:

  1. Kunne man gjort noe for å forebygge en akuttplassering? Over halvparten av foreldrene med barn som flyttes akutt har vært i kontakt med barnevernet før flyttingen, noe som betyr at utfordringene i familiene ikke er ukjente for barnevernet. Om lag halvparten av barna flytter dessuten hjem igjen etter akuttplasseringen.
  2. Hva kan man kan gjøre for å sikre at plasseringen blir så skånsom som mulig i de situasjonene plassering er nødvendig? Vi vil her hovedsakelig fokusere på det siste spørsmålet.

Interessert i debatt og meninger? Les flere saker her.

Vi jobber for tiden med en studie hvor vi ser på bruk av familieråd i akuttarbeid, på oppdrag fra Bufdir. Familieråd er en familie- og nettverksbasert tilnærming som benyttes mer og mer i akuttsakene, hvor målet er å mobilisere nettverket til å finne en løsning på den akutte situasjonen. Innen én til syv dager etter at barneverntjenesten er blitt gjort kjent med en bekymring for barnet, skal det avholdes et familieråd. Her blir familie og nettverk gjort kjent med situasjonen og kan få anledning til å bistå foreldre og barn med hjelp. I familieråd som beslutningsmodell er det barnet, foreldrene og nettverket som utarbeider en handlingsplan. Planen skal godkjennes av barnevernet, for å sikre at barnet har trygg og forsvarlig omsorg og oppfølging. Ved bruk av familieråd kan barnet flytte til noen i familien eller nettverket som de kjenner fra før, eller nettverket kan mobiliseres på andre måter som sikrer barnets beste. Innen fire til seks uker avholdes det et oppfølgende familierådsmøte hvor situasjonen utredes ytterligere, hvor barn og foreldre involveres mer og hvor det utvikles langsiktige planer.

LES OGSÅ: Regjeringen leverer ikke på utfordringene i barnevernet

Våre foreløpige funn viser at bruk av familieråd ofte kan bidra til en mer skånsom tilnærming i akuttsakene. Ofte flytter barn og unge til noen i nettverket for en kortere periode, heller enn å plasseres utenfor hjemmet. Når barnet må flytte i beredskapshjem utenfor familien, finner foreldre og familie også en slik løsning lettere å akseptere fordi andre løsninger har vært vurdert først, og fordi de er tatt med på råd. Ofte får også familie og nettverk en større forståelse for situasjonen, og kan være en støtte til både barn og foreldre i tiden etter flyttingen.

Barna vi har vært i kontakt med, har i hovedsak erfart familieråd som positivt. De er glade for at hele familien blir gjort kjent med hva de sliter med hjemme, at de slipper å holde problemene skjult, og barna og foreldrene opplever som oftest at familien stiller opp for dem i ettertid. Bruk av familieråd kan også skape bedre samarbeidsrelasjoner mellom familier og barnevernet. Dette vil ofte være en forutsetning for at barn skal få den hjelpen de trenger, og for at de selv skal kunne oppsøke hjelp fra barnevernet senere dersom de opplever en vanskelig livssituasjon hjemme.

LES OGSÅ: NTNU-forsker svarer NTNU-forsker: Vil ytterligere pengebruk på utdanning løse utfordringene i barnevernet?

Samtidig kan familieråd være en påkjenning for både foreldre og barn. Foreldre synes det er ydmykende at familien og nettverket blir gjort kjent med problemene de strir med, spesielt når utfordringene omhandler rus. For ungdommer kan det være utfordrende hvis det blir for ensidig fokus på deres problemer. I tillegg ser det ut til at familieråd ikke fungerer når barnet og foreldrene ikke ønsker et akutt familieråd. Funnene indikerer også at det kan være noen typer saker hvor akutt familieråd ikke egner seg, for eksempel saker som dreier seg om mistanke om vold og overgrep.

Våre funn peker også i retning av at en del akuttplasseringer kunne vært unngått, dersom man hadde hatt tid til å jobbe mer forebyggende. Det ser også ut til at flere saker kunne vært håndtert som ordinær omsorgsovertakelse, hvor det er mer tid til forberedelser og medvirkning, og hvor man unngår den store belastningen som en akutt flytting er for barn. Og til slutt, når den akutte situasjonen ikke er til å unngå, er det viktig å finne løsninger som er mest mulig skånsomme, samtidig som barnet sikres beskyttelse og foreldrene ytes hjelp. Våre funn tyder på at akutt familieråd og mer bruk av familie og nettverk i mange tilfeller kan bidra til nettopp dette.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

OPPTATT AV DEBATT? Lytt til en debatt-podkast, i regi av ungdommer på Saupstad og Kolstad: Helsesista svarer om ensomhet, sex, følelser og porno

På forsiden nå