Kronikk:

Ungdata-debatten: Kunsten å ha flere tanker i hodet på samme tid

Å droppe Ungdata kan bidra til en underkommunisering og i verste fall tildekking av helt reelle psykiske helseutfordringer som unge mennesker står overfor.  

Den polariserte debatten er en avsporing og tar fokus bort fra det egentlige problemet, som er presset i utdanningssystemet, skriver kronikkforfatteren.  Foto: Terje Svaan

Saken oppdateres.

Trondheim kommune har nå besluttet å ikke delta i den landsomfattende undersøkelsen Ungdata. Argumentet er at undersøkelsen har negativt lada spørsmål om psykiske helseplager som påfører de unge en falsk historie om at de har nettopp slike plager. Som et alternativ vil altså kommunen, i tråd med sin egen ressursorienterte strategi «Stein saks og papir», utarbeide sin egen undersøkelse der de unge stilles spørsmål om deres håp og drømmer.

LES OGSÅ KRONIKKEN: Tre misforståelser om Ungdata

LES OGSÅ: Trondheim trekker seg fra stor undersøkelse - mener den bidrar til at unge ser negativt på livene sine

Marit Uthus 

Debatten om ungdom og psykiske helseplager har lenge vært preget av polariserte oppfatninger og meningsbrytinger. Med boka Generasjon prestasjon – Hva er det som feiler oss? gikk professor i psykologi, Ole Jacob Madsen ut med en bekymring for at den voksne delen av befolkningen, ungdomsforskere og media overfokuserer på de unges psykiske helseplager, slik at dette blir deres identitet.

Madsens påminning om at ungdom er sosiale aktører som påvirkes av de historiene vi voksne forteller om dem, er særdeles viktig. Og han har rett; som vi spør får vi svar. Spør vi de unge om de har vært bekymret i det siste, ja så må vi regne med at de vil kjenner etter og lure på om de kan ha vært nettopp det; bekymret. Dette er vel kjente dilemma for forskerne. Helt siden oppstarten av ungdomsundersøkelsene på 1990-tallet, først gjennomført av Folkehelseinstituttet og senere UNGforsk/Nova, har den faglige diskusjonen om indikatorer og fortolkninger vært pågående. Og som forskerne legger vekt på i sitt svar til Trondheim kommune via Adresseavisen: Ungdata viser i all hovedsak at ungdom i Norge har det bra. Mens 5 prosent av spørsmålene i undersøkelsen angår psykiske helseplager, har andre spørsmål mer ressursorienterte fokus på selvbilde, trivsel og vennskap.

LES OGSÅ: Undersøkelse: – Ungdomslivet på bygda og i byene er overraskende likt

Likevel altså, i kjølvannet av Madsens bok, oppsto en polarisering i debatten, som at enten er man «for» å ha fokus på unges psykiske helseplager, eller så er man «imot». Det ligger i menneskets natur å ha behov for å forenkle omgivelsene. Helt uten at vi er klar over det plasserer vi inntrykk i båser eller kategorier, bra eller dårlig, for eller imot, sant eller ikke sant. Når Trondheim kommune går ut og setter «slitenhet», «bekymringer» opp mot «selvtillit» og «livsglede» er det lett å tiltrekkes av dette siste. Problemet er at vi da lett kan miste av syne de mer komplekse sammenhengene i de unges liv.

Så hva er alternativet til denne polariserte debatten? Kan det være hensiktsmessig å lytte mer inngående til de unges stemmer? Og gå bak spørsmålene i de store undersøkelsene, og be de helt åpent å fortelle om livene sine? Unge mennesker er nemlig ikke bare sosiale aktører, de er også eksperter på egne liv. Særlig interessant er det at Ungdata-forskerne allerede har tatt høyde for dette og intervjuet ungdom med fokus på deres livsverden. For det første viser det seg at de unges beskrivelser av psykiske helseplager ligger overraskende nært slik disse defineres i litteraturen. For det andre viser de til at prestasjonspresset i skolen er noe av det som rammer dem hardest.

LES OGSÅ KOMMENTAR: Nei, du kan ikke bli hva du vil

Dermed er jeg ved mitt hovedpoeng i denne kronikken: Den polariserte debatten er en avsporing og tar fokus bort fra det egentlige problemet, som er presset i utdanningssystemet. Med fremveksten av internasjonaliserte, kapitalstyrte samfunn er utdanning nasjonens viktigste investering, for å opprettholde velferd og levestandard. For det første gir dette seg utslag i et press på de som oppholder seg i skolen, i form av målstyring, kunnskapskrav, konkurranse og kontroll, med dertil belastninger for både elever og lærere. For det andre viser det seg at presset som elevene opplever i skolen strekker seg frem i tid, som at de tidlig i skoleløpet forstår at deres fremtid står og faller på at de lykkes i utdanning. Vi kan se det for oss: Jo mer press de opplever her og nå, med tanke på å oppnå et godt resultat på en test eller en prøve i dag, jo mer usikker blir de på om de vil «holde», løpet ut. I utdanningsforskningen er dette vel dokumentert. For mange elever får presset negative konsekvenser i form av usunt stress som over tid kan gå over i psykiske helseplager. I tillegg er det klart at prestasjonspress i skolen må ses i sammenheng med en økende marginalisering og utstøting av sårbare elevgrupper i skolen. Jo mer grepet om skolen hardner til, jo mindre er handlingsrommet for de ansatte i skolen til å romme elevmangfoldet. Når Ungdata finner at andelen unge som opplever ensomhet er høyere enn noen gang, viser dette at psykisk helseplager blant unge har komplekse årsaker, som opplagt også krever komplekse løsninger.

LES OGSÅ: – I vinterferien skal jeg ta 14 timer tog istedenfor å fly

At Trondheim kommune vil utarbeide sin egen undersøkelse med fokus på de unges positive syn på tilværelsen, er ikke i seg selv problematisk. Psykisk helse handler, slik det også påpekes fra kommunens side, først og fremst om de ressursene vi har, som gjør det mulig å leve gode liv til tross for de utfordringene vi møter. Problematisk blir det først hvis en slik undersøkelse ender opp som en underkommunisering og tildekking av mer problematiske sider ved kommunes oppvekstbetingelser, og da særlig hva angår presset i skolen, med de psykiske helseplager dette kan påføre de unge. Kunsten i tiden som kommer blir derfor å ha flere tanker i hodet på samme tid.

Til info: Kronikkforfatteren har aldri brukt datamaterialet fra Ungdata, og har ingen egeninteresser i undersøkelsen.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå