Kronikk:

Barnevern: Ikke overdriv konsekvensene av at Norge er domfelt i Strasbourg

Dommene mot Norge i den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) må ikke oppfattes eller brukes slik at barnevernet blir et foreldrevern.

Barnevernets oppgave er å ivareta barnets behov for omsorg, trygghet og stabilitet, men også behovet for kontakt med familien, skriver kronikkforfatteren.  Foto: VINCENT KESSLER

Saken oppdateres.

Norge har så langt blitt felt i fem og frifunnet i to barnevernssaker i den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD), men det har vært dissenser i alle sakene. Sakene har dreid seg om at norske domstoler, fylkesnemnder og barnevernstjenester har vært for svake i beslutningsprosesser og begrunnelser, om hyppigheten av samvær mellom barn og biologiske foreldre og om barnevernet prioriterer arbeidet med tilbakeføring til biologiske foreldre etter omsorgsovertakelse. Det er ikke reist tvil om grunnlaget for omsorgsovertakelse.

LES OGSÅ: Vi har gjort noe grunnleggende galt i barnevernet i for lang tid nå

Inge Kvaran 

Politikk og legitimitet. FNs barnekonvensjon omfatter barn og unge i alderen 0 til 18 år, dekker individuelle, formelle, universelle og juridiske rettigheter og skal gi alle barn særskilt menneskerettighetsvern. Konvensjonen er bygget opp omkring de «tre P-er» som er: Provision (forsørgelse), Protection (bekyttelse) og Participation (deltakelse/medbestemmelse). I noen sammenhenger nevnes også Prevention (forebygging). Barn sees i stor grad som selvstendige individer med mange av de samme rettighetene som voksne i tillegg til de spesifikke som er knyttet til det å være barn.

Interessert i debatt og meninger? Les flere saker her.

I Norge har barnevernet som samfunnsmandat å sikre alle barn en god oppvekst. Barnevernet er helt avhengig av tillit og legitimitet i befolkningen og støtte fra politisk hold hvis de skal kunne utføre sitt arbeid med å hjelpe utsatte barn og unge. Barnevernet utfører noen av de vanskeligste oppgavene i samfunnet og vil alltid bli utsatt for kritikk. Det er derfor viktig at det opparbeider seg tillit og legitimitet blant folk flest. Barnevernet er både en hjelper og en tvangsmakt, og denne dobbeltrollen bør barnevernet kommunisere åpent ut i befolkningen. Større kunnskap og innsyn om barnevernet vil påvirke legitimiteten positivt.

LES OGSÅ: Regjeringen leverer ikke på utfordringene i barnevernet

Barnevernets formål. Barnevernet har på vegne av samfunnet stor makt, og derfor må lovregler og ansvarsgrenser være klare. Samtidig må ikke juss og rettssikkerhet komme i konflikt med og erstatte barnevernets behov for barnevernsfaglig tenkning knyttet til kunnskap om relasjoner, den sosiale sammenhengen barnet og familien står i samt evnen til dialog og innlevelse.

Barnevernet skal følge med og erkjenne når hjelpetiltak ikke fører fram. Oppgaven da er å gripe inn med andre tiltak, også mot foreldrenes vilje. I slike tilfeller skal barnevernet utelukkende tenke på barnets beste. Noen barn kan ikke eller mestrer ikke å bo sammen med sine foreldre og har behov for å bo kortere eller lengre tid borte fra foreldrene. I andre tilfeller er omsorgen i familien så dårlig at barnevernet må overta omsorgen, og noen ganger finnes det ingen familie som kan ta vare på barnet. I slike tilfeller er det barnevernets oppgave og ansvar å skaffe trygge oppvekst- og omsorgstilbud utenfor hjemmet.

LES OGSÅ: NTNU-forsker svarer NTNU-forsker: Vil ytterligere pengebruk på utdanning løse utfordringene i barnevernet?

Omsorg for og oppdragelse av barn er i første rekke foreldrenes ansvar. Foreldre kan av ulike grunner ha behov for hjelp og støtte i kortere eller lengre perioder, for eksempel på grunn av vanskelige livssituasjoner. Bakgrunnen for at barnet blir plassert utenfor hjemmet er uansett at barnet tar mindre skade av å bli fjernet fra foreldrene og plassert i fosterhjem. Det er mange barn som kan ta stor skade av å ha jevnlig samvær etter en omsorgsovertakelse, nettopp fordi de levde under såpass alvorlig omsorgssvikt. Det er ikke uten grunn at barn blir flyttet, og når det først skjer, må det vurderes hvor mye samvær det skal være med hensyn til barnets beste, som skal veie tyngre enn f.eks. foreldrenes ønsker om mest mulig samvær.

LES OGSÅ: Ny forskning om akuttplasseringer i barnevernet publiseres nå: Familieråd kan bidra positivt

Det biologiske prinsipp. I den offentlige debatten og blant fagfolk er det de siste årene reist spørsmål om det biologiske prinsipp blir vektlagt for mye og at det har gått på bekostning av barnets beste. Dette prinsippet innebærer at barn først og fremst skal vokse opp hos sine biologiske foreldre, og at dette i seg selv representerer en stor egenverdi for barnet. Det biologiske prinsipp berører dilemmaer og verdivalg knyttet til barns og foreldres motstridende interesser i en del tilfeller. Det er når barnets behov for omsorg og beskyttelse ikke er forenlig med foreldrenes interesser. Når barnets omsorgssituasjon skal gå foran, kan det skje ved at barnevernstjenesten for en periode i samråd med foreldrene formidler plass i fosterhjem, foreldre/barn-tiltak eller får plass i institusjon (frivillig tiltak). Dersom barnevernstjenesten beslutter å plassere et barn utenfor hjemmet uten foreldrenes samtykke, må det treffes vedtak om dette i fylkesnemnda som kan ankes til domstolen. Dette gjøres etter en helhetsvurdering av om blant annet tilknytnings- og relasjonskvaliteten mellom omsorgspersonene og barnet er utviklingsstøttende over tid eller ikke, sammen med andre forhold som påvirker barnets utvikling. For noen barn er fosterfamilien den beste psykologiske, relasjonelle og omsorgsfulle familien å vokse opp i.

LES OGSÅ: Byråkrati for barnets beste

Barnevernets samfunnsoppdrag er å sikre at barnets behov og rett til beskyttelse er godt nok ivaretatt av dets nærmeste voksenpersoner. Det er ikke slik at norsk barnevernslovgiving og rettsoppfattelse er feil, og ikke i noen av dommene ved EMD er det lagt til grunn at omsorgen ikke skulle ha vært overtatt. Dommene må ikke oppfattes eller brukes slik at barnevernet blir et foreldrevern. Det tjener verken barnet eller foreldrene. Det er derfor viktig at barnevernet får et kompetanseløft og at anseelsen ikke blir skadelidende som følge av et misforhold mellom oppgaver og forventninger på den ene siden og ressurser og kompetanse på den andre. Barnevernets oppgave er å ivareta barnets behov for omsorg, trygghet og stabilitet, men også behovet for kontakt med familien.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

OPPTATT AV DEBATT? Lytt til en debatt-podkast, i regi av ungdommer på Saupstad og Kolstad: Helsesista svarer om ensomhet, sex, følels

På forsiden nå