Debatt.

Kampen mot svindlerne

Svindelen av både privatpersoner og bedrifter tar stadig nye former, og vi i Danske Bank ser nå en stor økning avanserte svindelforsøk. Nylig erfarte jeg at svindlerne også forsøker seg på banksjefer.

Som privatperson har jeg heldigvis bare møtt på svindlere som lett har latt seg gjennomskue, men som banksjef får jeg kjennskap til de mest avanserte og utspekulerte svindlerne, skriver Trond Mellingsæter.  Foto: Vegard Eggen

Saken oppdateres.

Rett etter jul fikk jeg en telefon fra en som utgav seg å være fra Microsoft IT-support. «Vi holder på med en oppdatering av virussystemet. I den forbindelse trenger jeg ditt bankkontonummer», sa telefonstemmen på engelsk med indisk aksent. De aller fleste har opplevd minst et slikt amatørmessig svindelforsøk. Oppringningene er irriterende, men lette å le av, for de er som regel helt håpløse. Likevel er de et tegn i tiden.

Som privatperson har jeg heldigvis bare møtt på svindlere som lett har latt seg gjennomskue, men som banksjef får jeg kjennskap til de mest avanserte og utspekulerte svindlerne. Kampen mot disse svindlerne er en katt-og-mus-jakt der de kriminelle blir stadig mer oppfinnsomme og ressurssterke. I løpet av 2019 økte forsøk på avansert betalingssvindel med nærmere 100 prosent, ifølge våre tall fra Danske Bank.

Les om våre nye debattsider: Kjære leser og debattant i Adresseavisen: Du har mye å glede deg til!

Du har sikkert også opplevd forsøk på svindel via sms, e-post eller telefon. Kortsvindel, såkalt skimming, var den vanligste svindeltypen for noen år siden. Etter innføring av chip på kortene ble man nesten kvitt fenomenet. Derfor utviklet svindlerne nye metoder for å lure deg, og dette er de vanligste svindlene for å lure privatpersoner i hverdagen:

Phishing: Å pøse ut mail i håp om at noen svarer. Bare se på søppelkassa på gmail-konoten din. Det går ut milliarder av spam-eposter hver dag, og folk går fortsatt på denne typen svindel.

Smishing: SMS-basert svindel. Svindlerne sender ut lenker via sms. Slike sms kommer gjerne når skattepengene er klare, eller andre naturlige tidspunkt for inn- og utbetalinger på kontoen.

Vishing: Svindel via telefon. Du har kanskje som meg, opplevd å få en stotrende telefon fra India, der de utgir seg for å være IT-support og vil ha deg til å oppgi betalingsopplysninger.

LES OGSÅ: Økonomisjefer i Trondheim er villige til å ofre lillefingeren

Dette er de masseproduserte svindelforsøkene, men så har vi også et knippe mer avanserte svindelforsøk mot privatpersoner.

Investeringssvindel: Du får et tilbud om å investere i kryptovaluta eller noe annet som har vært mye i media, gjerne i form av en annonse på sosiale medier. Annonsen garanterer høye gevinster. Noen tar kontakt med deg i etterkant, og selgerne er svært profesjonelle og overbevisende.

Love scam: Svindlerne gjør seg kjent med deg via sosiale medier, og målretter seg gjerne mot enslige voksne damer. Utgir seg typisk for å være en utstasjonert amerikansk soldat. Bruker god tid, gjerne mange måneder. Begynner i det små, og bygger en svært troverdig historie.

Rental scam: Svindel i forbindelse med ferieutleie. Via nettet kommer du i kontakt med utleier av feriehus. De tilbyr deg gjerne early bird-rabatt, men da må du sende meg pengene direkte til selger. Når du ankommer feriestedet så er ikke leiligheten der.

LES OGSÅ: - Sjekk tallene!

Men trenden som øker mest, er de mer avanserte svindelforsøkene mot bedrifter, også her kan vi dele i kategorier. I den første formen blir topplederne personlig lurt, i den andre er det knyttet til uklarhet og forvirring rundt regningsbetaling.

Toppledersvindel: Svindlerne får ledelsen i bedriften til å tro at de er en etablert forretningspartner. Et eksempel er hvordan et datterselskap trodde de kommuniserte med morselskapet. De hadde utallige e-post-korrespondanser og telefonkonferanse med svindlerne, der språk og tone i kommunikasjonen lignet veldig på det de hadde fått tidligere. Svindlerne fikk ut store summer.

Forfalsket betalingsinformasjon: I nærheten av forfall for faktura får bedriften beskjed om at det har skjedd noe som gjør at betalingsopplysningene på en faktura må endres. E-posten ser lik ut som de du vanligvis får fra firmaet, og hvis du ringer oppgitt kontaktinfo, blir informasjonen bekreftet.

LES OGSÅ: Opplever tekniske problemer etter skattemeldingen ble tilgjengelig

Hva gjør vi, og hva kan du gjøre? Vårt generelle råd til både privatpersoner og bedrifter er å være mer oppmerksom og forsiktig på alle inn- og utbetalinger. For å være litt mer konkret: Aldri trykk på en link du får tilsendt, som du ikke vet stoler på. Er du leder i en bedrift – ikke legg ut at du skal ut å reise, og ikke ha hele styret med bilder og e-post-adresser på nettsidene. Forsikre deg om at bedriften har en god struktur på hvem som kan utføre betalinger.

Så må du ikke undervurdere svindlerne. Noen av dem tilhører ofte høyst kompetente globale organisasjoner som leier inn kompetanse fra ulike deler av verden. De kan for eksempel hente hackekompetanse fra Øst-Europa, ferdigheter innen sosial manipulasjon fra vestlige land og kinesiske miljøer til å hente pengene.

I Danske Bank er vi ca. 100 årsverk som er dedikert til å avdekke svindel, og bankene har nå gode rutiner på overvåkning av firma og kontonummer, og vi tar kontakt med deg så snart vi oppdager at vi tror du er i ferd med å bli svindlet. Dilemmaet vårt er at det er kunder sine penger, du kan gjøre hva du vil med dem, og noen vil ikke tro på at de blir lurt.

Mange har spekulert på om vi i Norge er litt mer godtroende, og at det er derfor vi utsettes for det voldsomme trykket av svindelforsøk. Men det er ikke bare i Norge det øker, svindelen øker over hele verden, dessverre. Svindel kan føre til privatøkonomisk ruin eller konkurs, så vær på vakt!

Følg Adresseavisen Midtnorsk debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå