Kronikk:

10 år med bompenger i Trondheim – hva har skjedd?

31. mars klokka 12 har bilister i Trondheim betalt bompenger til Miljøpakken i ti år. Hva har vi brukt alle pengene til, og hvordan virket de? To resultater er billigere buss og bedre veg.

Bildet er tatt høsten 2010 og viser noen av de første bomstasjonene i bruk i Trondheim der pengene gikk til Miljøpakken. Lederen for Miljøpakkens sekretariat beskriver i denne kronikken hva bompengene som har rent inn, har gått til.  Foto: Kjell A. Olsen

Saken oppdateres.

Milliardene har gjort Trondheim til en mer attraktiv by. Det har blitt bedre å gå, sykle og reise kollektivt, og det er mindre kø for dem som kjører bil. Ifølge undersøkelser fra Norges Automobil-Forbund (NAF) har vi landets mest fornøyde bytrafikanter.

Miljøpakken har brukt rundt 4 milliarder bom-kroner siden 2010. I samme periode har staten doblet beløpet ved å bevilge milliardbeløp som motivasjon for å få flere til å reise miljøvennlig. I tillegg til å finansiere anlegg, begrenser bompengene bilbruk, køer og utslipp.

Totalt har vi brukt omlag 8,5 milliarder kroner de første ti årene. Rundt regnet 400 små og store anlegg har forandret byen. E6 Tonstad-Melhus med fire felt (kostnad vel 3 milliarder) er det største. Mange har muligens glemt andre, som at vi allerede i 2012 åpnet en ny tunnel under Dovrebanen på Stavne. Dermed kunne nesten all tungtrafikk ledes utenom Midtbyen, et eksempel på at vegbygging kan være miljøvennlig og til direkte nytte for nødvendig næringstransport.

Interessert i debatt og meninger? Les flere saker her.

Miljøpakken har hittil investert ca 1 milliard kroner i sykkeltiltak. Det er bygd 42 kilometer nye eller bedre sykkelveger og sykkelfelt, inkludert ni bruer som gjør sykling mer effektivt. En av dem er Dalenbrua, som binder sammen folkerike områder på Strindheim og Lade. I Midtbyen er det etablert 600 nye parkeringsplasser for sykkel. Vi har mål om være Norges beste sykkelby.

Barna på 16 skoler har fått tryggere skoleveg. Penger fra pakken har gjort det mulig å bygge gang- og sykkelveger og fortau nær skoler, og å utbedre farlige kryss der mange barn ferdes. Ved Spongdal skole på Byneset kunne 28 elever skifte fra sikringsskyss til sykkel i fjor høst.

Miljøpakkens snarveger har blitt et varemerke for Trondheim og en type tiltak andre byer kopierer. Folk som går har hittil fått utbedret 56 kjappe traséer i alle bydeler. Snarvegene gjør det mer fristende å bruke beina og viser at vi bryr oss om fotgjengerne. De er en stor og viktig gruppe i trafikken, mer enn hver fjerde reise i Trondheim skjer til fots.

LES OGSÅ: To trønderske bedrifter får penger fra staten for å bygge hurtigbåter som kan fly klimavennlig over bølgene, i stedet for å pløye gjennom dem

Med knappe tidsfrister bygde Miljøpakken 150 holdeplasser og knute- og omstigningspunkt for Metrobuss før det nye bussystemet åpnet 3. august i fjor. Det færre trolig vet, er at Miljøpakken også gjør bussen billigere.

Det meste av pengene investeres i anlegg, men noe går til drift av kollektivtrafikken. Vi har til nå bidratt med ca 1,2 milliarder kroner – ikke bare til Trondheim, men også til Malvik, Melhus og Skaun. I 2020 ventes det at driftstilskuddet fra Miljøpakken blir ca 280 millioner kroner. Miljøpakken dekker i dag ca 25 prosent av det en reise med bussen faktisk koster. Trøndelag fylkeskommune bidrar med ca 20 prosent og trafikantene betaler resten. Uten bompakken måtte du ha plusset kraftig på bussbilletten, og bussen ville ha kommet sjeldnere. For 15 år siden måtte passasjerene ta omtrent hele kostnaden selv - for å reise med et dårligere tilbud enn det byområdet har i 2020. Nå dekker de reisende vel halvparten.

LES OGSÅ: Hvis ingen tar grep, kan ferjeopprøret bli til motstand mot det grønne skiftet

Gråkallbanen er en populær del av kollektivsystemet i Trondheim. Ved utgangen av 2019 hadde Miljøpakken brukt 185 millioner kroner på å utbedre skinnegang og stasjoner. Trikken ruller bedre og sikrere.

I 2018 nådde vi målet om å redusere andelen bilreiser fra 58 til 50 prosent. Bruk av sykkel, buss og trikk har økt med hele 70 prosent fra tida før bompengene. Miksen av bompenger som pisk og bedre tilbud som gulrot virker etter hensikten.

Synet på bruken av bompenger i Trondheim har endret seg i takt med folks reisevaner. Flere reiser miljøvennlig og flere synes bompengene i Miljøpakken er et akseptabelt virkemiddel. I 2010 var 17 prosent av de spurte i Trondheim positive til å kreve inn penger fra biltrafikken i byen. I 2020 sier 53 prosent at de er positive.

LES OGSÅ: Penger til utslippsfrie hurtigbåter

Miljøpakken skal bruke ytterligere rundt 6 milliarder kroner i bompenger fram til 2030. Det er et stort beløp, men samtidig faller andelen bompenger i Miljøpakken mye. Da vi startet sto bompengene for 80 prosent av spleiselaget. Nå er bom-andelen halvert, og den vil falle til 34 prosent. To av tre kroner i Miljøpakken kommer fra stat, fylke og kommune.

Uten bompengene og de ekstra statlige milliardene som følger med, ville det vært umulig å bygge ut et effektivt transportsystem i trondheimsområdet. Før hadde vi rundt 70 millioner kroner til disposisjon per år, men det monner lite i en by som vokser fort. Nå satser vi det tidobbelte hvert år, og det gir resultater.

Hittil er tiltakene i Miljøpakken godt tilpasset inntektene, og dermed har vi unngått lån og rentekostnader. Til forskjell fra andre storbyer har vi planlagt satsingen slik at det ikke er nødvendig å øke inntektene i bomsystemet.

I 2019 tegnet vi en byvekstavtale med staten som gjelder fram til 2030. Her kom Stjørdal, Malvik og Melhus med i tillegg til Trondheim. Avtalen varsler sterkere satsing på jernbane samtidig som nullvekstmålet fortsatt gjelder. Nullvekst innebærer at personbiltrafikken ikke øker selv om vi blir stadig flere innbyggere. Grønne reiser skal ta unna veksten og gjøre byområdet til et enda bedre sted å reise, bo og arbeide i årene som kommer.

Følg Adresseavisen Midtnorsk debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

OPPTATT AV DEBATT? Lytt til en debatt-podkast, i regi av ungdommer på Saupstad og Kolstad: Helsesista svarer om ensomhet, sex, følelser og porno

På forsiden nå