Kronikk:

Den nydigitale trondheimsskolen

Vår påstand er at det i løpet av den siste uka har skjedd omtrent like store framskritt i lærernes kollektive digitale undervisningspraksis og kompetanse som på de foregående 14 årene.

Antallet innlegg og dokumenter lagt ut på Google Classroom av lærere er firedoblet i den første uka etter stenging, sammenlignet med uka før, skriver de to kronikkforfatterne. 

Saken oppdateres.

Kunnskapsløftet innførte i 2006 digitale ferdigheter som en av fem grunnleggende ferdigheter for elevene. Det har krevd store investeringer på utstyrssiden, og det har tatt tid. I 2015 vedtok Trondheim kommune strategien IKT i trondheimsskolen. Det ble investert i oppgradert nettverk og nye PC-er (Chromebooks). Google ble valgt som kontorpakke og IKTplan.no som verktøy for å nå kompetansemålene, men den delen av strategien som omhandlet lærernes digitale kompetanse har vært utfordrende. Det har vært stort strekk i laget, fra de lærerne som kaster seg over teknologiske nyvinninger med liv og lyst, til de som er mer reservert til ny teknologi. Vi vet derfor at det er stor forskjell på hvor komfortable lærerne er med sin nye rolle som digitale klasseledere: for noen var steget ganske lite, mens andre tok et langt skritt ut av komfortsonen. Det er likevel tydelig at de ansatte på skolen nå har tatt et dypt kollektivt magedrag og kastet seg ut i ukjent farvann, for å gi elevene så god undervisning som mulig under de rådende omstendighetene.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Vår påstand er at det i løpet av den siste uka har skjedd omtrent like store framskritt i lærernes kollektive digitale undervisningspraksis og kompetanse som på de foregående 14 årene. Over natten måtte de ansatte på skolene hive seg rundt for få på plass en velfungerende digitalt basert undervisning for elevene i Trondheimsskolen, i tillegg til å ivareta de elevene som fortsatt trenger et godt tilbud på skolen.

Skolepakken til Google (G-Suite for Education) har mange verktøy, som alle gir mulighet for deling og samskriving over nett. I Classroom har elevene egne rom for fag, og dette er verktøyet for kommunikasjon mellom lærer og elev. Et verktøy som har blitt mye brukt i dagens situasjon, er Hangout/Meet, som gir mulighet for å snakke med eller uten video med én eller mange. Meldeboka har vært enda viktigere nå enn da den ble innført for noen år siden. Alt dette har vist seg å være gode redskaper i denne situasjonen, og vi har opplevd relativt få av problemene med kapasitet eller driftsbrudd som vi har sett andre steder i landet.

Les om våre nye debattsider: Kjære leser og debattant i Adresseavisen: Du har mye å glede deg til!

Allerede før stengingen var et faktum, var lærere landet over aktive på ulike Facebook-grupper for deling av digitalt basert undervisning. Dette har blomstret enda mer i dagene etter, og det er også betydelig økt aktivitet på kommunens arenaer for digital erfaringsdeling. Antallet innlegg og dokumenter lagt ut på Google Classroom av lærere er firedoblet i den første uka etter stenging, sammenlignet med uka før. Elevenes bruk er sjudoblet. En ressursside som Salaby har også sju ganger så mange besøk fra våre elever. Samme tall ser vi for andre ressurser. Elever og lærere har tatt mulighetene massivt i bruk!

LES OGSÅ: Hytteforbud - hva er logikken?

Men selv om klasserommet nå er digitalt, er likevel undervisningen sammensatt - mye av læringen innebærer oppgaver som også kunne vært gitt i et vanlig klasserom, fysisk aktivitet og praktiske oppgaver. Elevene har holdt presentasjoner via hangout; bursdagsbarn får gratulasjoner og sang over nettet; gruppearbeid med samskrivingsdokumenter og videochat; naturfagsforsøk videooverføres fra kjøkkenbenken; elevene får oppdrag som innebærer fysisk aktivitet, praktiske oppgaver og sosiale aktiviteter hjemme; og mye mer. Omvendt undervisning (flipped classroom) benyttes nå av mange, og innebærer at en lærer spiller inn en forklaring som elevene kan se den en eller flere ganger, stoppe underveis, og stille læreren spørsmål etterpå.

Skolen leter nå etter de kloke løsningene som opprettholder noen av skolens vante strukturer og samtidig tar høyde for hjemmeskolens utfordringer. Noen elever forteller at det er enklere å lære når det sosiale samspillet i elevgruppa endres, og noen synes det er godt å kunne jobbe i eget tempo og få hjelp når de trenger det. Andre er mer utrygge nå enn før. Miljøpersonalet er viktige for mange som har det slik. De kontakter elever som strever og følger opp elever som trenger litt ekstra omsorg.

LES OGSÅ: Noen vil få det verre enn oss

Fortsatt er vi i en tidlig fase av en helt ny skolehverdag, og vi vet ikke hvor lenge den vil vare. Det vi vet er at skolene vil bli stadig flinkere til å finne fram til engasjerende, tilpasset og variert undervisning på nett og hjemme. Det jobbes med å finne det rette omfanget, for elevenes forutsetninger for å lære er minst like ulike nå som i det fysiske klasserommet. Mange foreldre kan ikke hjelpe til med skolearbeidet og i flere hjem er det mange som skal dele på et begrenset nett. Dette må lærerne ta hensyn til og den enkelte skole må finne fram til de beste løsningene for sine elever. Foreldrene fortjener likevel stor honnør for at de gjør alt de kan for å støtte opp om skolearbeidet som plutselig må gjøres hjemme, men også for at de har vært rause med ros til skolene og vært flinke til å gi tilbakemeldinger om mengde og tilpasning av undervisningen.

Vi håper at erfaringene skolene får i denne perioden vil bidra til å berike opplæringen ytterligere også når vi er tilbake til en mer normal situasjon. Vi er imponert over de ansatte på skolene, men også av elevene, som har grepet muligheten til å lære og bidra også i det nye klassefellesskapet på nett. I tiden framover blir det viktig å spørre hvordan elever og foresatte opplever undervisning og oppfølging i denne perioden, slik at vi kan ta med oss de gode erfaringene videre.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå