Kronikk:

Om å sjonglere omsorg for egne barn med hjemmekontor

Hvorfor gjør det så vondt når en tilknytningsperson blir midlertidig utilgjengelig?

Det skal ikke mer til enn at omsorgspersonen må lese en e-post, før separasjonen, det at omsorgspersonen virker utilgjengelig, igjen kan aktivere barnets tilknytningsadferd, skriver barnehagelæreren i denne kronikken. 

Saken oppdateres.

Barna i barnehagen er avhengig av gode og trygge tilknytninger til de voksne i barnehagen. Foreldre/foresatte vil som regel alltid være barnets primære omsorgspersoner, men barnehagepersonalet kommer på en god andreplass i barnas liv. Personalet i barnehagen er derfor barnets sekundære omsorgspersoner. De aller fleste norske barn går i dag i barnehagen. Derfor er det svært viktig at de voksne mestrer å etablere gode og trygge relasjoner til barna.

Trygge relasjoner viser seg å ha stor innvirkning på barnas psykiske helse og legger grunnlaget for videre emosjonell, sosial og kognitiv utvikling. For voksne skal kunne etablere trygg tilknytning til barna, er de avhengig av å kunne forstå barnet innenfra (Brantzæg, Torsteinson, Øiestad, 2015).

Les om våre nye debattsider: Du har mye å glede deg til!

I disse dager er barnehagene stengt for ordinær drift, og for de aller fleste barna er deres sekundære tilknytningspersoner - de ansatte i barnehagen - derfor midlertidig utilgjengelig. De aller fleste barna har da gode primære omsorgspersoner som foreldre/foresatte tilgjengelig, og noen barn opplever i disse dagene at disse er enda mer tilgjengelig for dem enn de vanligvis er.

Samtidig er det slik at mange foreldre/foresatte skal sjonglere hjemmekontor og omsorg for egne barn og da kan det være nyttig å ha en forståelse for hvorfor det gjør så vondt for barnet når en tilknytningsperson blir midlertidig utilgjengelig.

Her kan du lese flere saker om koronaviruset.

Barn veksler utallige ganger gjennom dagen mellom behovet for trøst og beskyttelse og behovet for læring og mestring. Barna føler seg i ene øyeblikket trygg - og beveger seg «ut i verden» for å utforske - i neste øyeblikk trenger de å komme tilbake til omsorgspersonens trygge havn for trøst og beskyttelse. Dette skjer ofte uten forvarsel og omsorgspersonen kan dermed forundre seg over hvorfor dette skjer - dette gjelder også barnet.

Små barn forstår ikke selv hvorfor de plutselig kjenner på behovet for omsorg og trøst når de er midt i utforskning av verden. Det skal ikke mer til enn at omsorgspersonen må lese en e-post før denne separasjonen, det at omsorgspersonen virker utilgjengelig, igjen kan aktivere barnets tilknytningsadferd som igjen gjør at utforskningen opphører.

LES OGSÅ: «Det verste som kan skje nå, er at dere som trenger hjelp, er redde for å være til bry»

Dette igjen fører til at barnet nå er interessert i å sørge for at omsorgspersonen blir tilgjengelig for kontakt. Barnet forsøker å gjenopprette kontakten med for eksempel å gråte, rope, «klenge» hvilket kan virke forstyrrende for foreldre/foresatte som kanskje har behov for å lese e-posten. Når da barnet ikke klarer å gi uttrykk for hva det egentlig vil når foreldre/foresatte gjør seg tilgjengelig, så «har man det gående».

LES OGSÅ: St. Olav har nådd maksgrensen for antall tester, tester nå døgnet rundt

Kanskje kan denne forståelsen være et bidrag til å gi et verktøy for foreldre/foresatt som skal tilrettelegge dagene sine nå som omsorgsperson og arbeidstaker med hjemmekontor . Ifølge Bowlby, er barnets tanke: «Mitt instinkt søker å opprettholde nærhet til en bestemt omsorgsperson som jeg har tillit til, at mitt tilknytningssystem ble aktivert da du virket utilgjengelig og utløste en tilknytningsadferd (for eksempel gråt). Takk for at du atter en gang er den tilgjengelige omsorgspersonen jeg stoler på» ( Powell, Cooper, Hoffman og Marvin, 2015).

Litt enklere sagt fra Ole Brumm sin verden:

Nøff gikk forsiktig nærmere Brumm.

«Brumm» hvisket han.

«Ja, Nøff?»

«Ingenting,» sa Nøff og tok labben hans.

«Jeg ville bare være sikker på at du var her.»

A.A. Milne/Ole Brumm

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå