Aps fraksjonsleder for vei: Her er Trøndelags viktigste innspill til ny nasjonal transportplan

Et stort flertall i Trøndelag fylkesting samlet seg 22. april om et helhetlig og balansert innspillsdokument med vekt på jernbane, vei og sjø, som nesten tre fjerdedeler av fylkestingets medlemmer stilte seg bak.

Trøndelags aller mest trafikkerte veistrekning kan få kollektivfelt.  Foto: Terje Svaan

Saken oppdateres.

Den nasjonale transportpolitikken nedfelles i Nasjonal transportplan (NTP). Her legges de overordnede føringer for statens ulike satsinger, økonomiske rammer og virkemiddelbruk på transportsektoren framover. Intet dokument i transportsektoren er viktigere enn NTP.

Samferdselsdepartementet har etablert en ny styringsmodell med tydeligere politisk involvering. Fylkeskommunenes rolle gis betydelig større vekt, både på grunn av økt ansvar for fylkesveinettet, men også på grunn av regionreformen. Samtidig understrekes fylkenes ansvar for å spille inn behov og utfordringer samt forslag til egnede løsninger for å handtere disse bedre. Sammenhengen mellom påpekte behov og forslag til løsninger skal være godt beskrevet, - likeså samspillsmuligheter mellom fylkenes egne satsinger og de nasjonale.

Det store flertallet som stemte for dette 22. april, bestående av Ap, Sp, Høyre, Krf og Pensjonsitpartiet er meget gledelig – oppgaven er å få mest mulig gjennomslag hos sentrale myndigheter i Oslo. Det gjelder å stå samlet i størst mulig grad for å sikre Trøndelags rettmessige andel av den nasjonale «samferdselskaka.»

Les om våre nye debattsider: Kjære leser og debattant i Adresseavisen: Du har mye å glede deg til!

I tråd med departementets bestilling skisserer fylkestinget hvordan viktige samferdselspolitiske samfunnsmål for Trøndelag og Norge kan realiseres. Det dreier seg om å utvikle mer bærekraftige og trygge klima – og miljømessige løsninger for transport av gods og personer til og fra regionen og også internt. Dette krever økte statlige bevilgninger til bygging og forbedring av infrastruktur både på jernbane og vei. Samtidig identifiseres behov for langt sterkere og flere statlige stimuleringsordninger som er målrettede og effektive. Ikke minst gjelder dette også et kommende teknologiskifte på sjø til nye og mer miljø – og klimavennlige løsninger. Her er det mulig å nå langt ved eksempelvis å kombinere nye og målrettede statlige tilskudd med aktiv bruk av fylkeskommunenes store innkjøpsmakt.

Les mer: Nå kan vi ruste opp vei, skolebygg og kunnskap

Jernbane:

Her prioriteres konkrete tiltak i rekkefølge for å forbedre dagens togtilbud både på kapasitet og frekvens og ikke minst på miljø og klima. Det dreier seg om elektrifisering av Meråkerbanen og Trønderbanen fram til Steinkjer, det dreier seg om nødvendige forbedringer på spor og terminaler for gods og passasjerer og om forbedringer av togtilbudet utenfor aksen Trondheim – Steinkjer.

Europavei / riksvei:

Brede samfunns – og næringshensyn nødvendiggjør at fylkestinget understreker viktigheten av at framdriften på Statens Vegvesens og Nye Veiers ulike prosjekter i Midt – Norge opprettholdes. I forlengelsen av dette spilles som for jernbane inn en fyldig tiltaksliste på Europavei og riksvei bestående av en rekke ulike veiutbyggingstiltak i prioritert rekkefølge. Konkret dreier dette seg om E6 fram til Åsen (Nye Veier), om E6 Åsen – Mære, om E14, om ulike delstrekninger E6 nord i Trøndelag, om ulike prosjekt på E14 og E39, om riksveitiltak i Trondheim og også utenfor byen.

Les mer: Ny E6 i utakt med vedtatte mål

Helhetlige godsveilenker: En ny utfordring til staten om å se statlige og fylkeskommunale tilbud i sammenheng: Statens ansvar er stamveinettet (Europa – og riksveinettet). Fylkenes ansvar er fylkesveinettet. I enkelte tilfeller samsvarer ikke trafikkbildet med denne «rangeringen.» La meg nevne ett eksempel blant flere i fylkestingsvedtaket.

Laksetransporten på E39 fra Hitra og Frøya skal sørover på E6. Mellom Fannrem og Berkåk er det fylkesvei med lavere standard enn europaveiene. Her utfordres staten til å tenke helhetlig og å bidra til å ruste opp en fylkesveistrekning som vil knytte sammen gode og effektive godsveilenker langt bedre enn i dag. Slike samarbeidsløsninger bes utviklet på flere godsveilenker, ikke minst inn mot godsknutepunkter for jernbane og havn. Et godt insentiv vil eksempelvis være at statens etablerer en søkbar ordning inn mot slike formål.

Les mer: Forslag til fylkesordfører og fylkesrådmann

Ulike støtteordninger til transporttiltak: Dagens rammebetingelser legger ikke opp til å utvikle nye teknologimuligheter og løsninger. Dette gjelder for eksempel på hurtigbåt og ferge, der Trøndelag fylkeskommune har satt seg i førersetet for å drive fram et stort teknologiskifte til sjøs på ferger og hurtigbåter. Her trengs bedre statlige insentiver. Det samme gjelder på digital infrastruktur både på tilgjengelighet og hastighet. Fylkestinget ber om kraftigere statlig innsats også her.

I en årrekke har ambisjonen om å overføre mer gods fra vei til sjø og bane vært en vedtatt statlig ambisjon. Statlige insentiver for å nærme seg målsettingen har imidlertid i meget stor grad manglet eller vært altfor svake. Det samme gjelder for ulike klimatiltak, skredsikring ( her mangler en helhetlig, nasjonal plan )og ikke minst tiltak og virkemidler for å sette fylkene i stand til å ta inn mer av det enorme etterslepet på vedlikehold av fylkesveiene.

LES OGSÅ: Vi har rom for å ta vare på veiene, slik at folk kommer seg trygt hjem

Kunnskapsbygging: Som ledd i fylkestingets kraftige understreking av behovet for nye og sterkere strategiske grep for å legge til rette for en bedre utvikling i transportsektoren, trekkes behovet for en mer systematisert kunnskapsbygging fram – også her med sikte sterkere statlige stimulanseordninger – og gjerne i samarbeid med fylkeskommunene: Innen bærekraftig luftfart, innen ulike typer smart infrastruktur, innen reisetid, frekvens og kapasitet for persontransport på jernbane, innen energiinfrastruktur for fremtidens kjøretøypark og innen effektiv varedistribusjon i by.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå