75 år siden frigjøringen: Vi minnes de 1300 døde fra Midt-Norge

Forsvaret hadde planlagt flere store markeringer, både her i Trøndelag og ellers i Norge. Målet var å minnes de som ofret alt og feire vår frihet, men igjen er vår frihet tatt fra oss, og alle markeringer enten krympet til et minimum eller avlyst. 

  Foto: Kjell A. Olsen (Bildet er fra en minnestund ved Rustkammeret i 2014.)

Saken oppdateres.

Når en leser øyenvitneskildringer fra maidagene i 1945, er det ikke uventet en euforisk stemning som skildres i den norske befolkningen. Fra våre allierte i Canada har vi ved Forsvarsmuseet Rustkammeret mottatt en beretning om de canadiske destroyerne Huron og Haida, som en uke etter at krigen offisielt var over ble sendt fra England til Trondheim. Kontreadmiral Robert Philip Welland har i sine memoarer skrevet:

«De siste dagene av mai 1945 var følelsesladde både for nordmennene og oss. Når vi ankret opp på havna, 200 meter fra verftene, så vi folk hoppe i vannet og svømme mot skipet. Andre rodde små båter, alle på vei mot oss. De var menn, ungdommer og kvinner som samlet seg ved landgangen for å bli halt om bord. En overfylt robåt kom og tre sterke blonde kvinner hjalp en eldre mann på dekk. Han holdt en bukett blomster. «Sir, jeg er ordføreren», sa han på engelsk. «Velkommen til Trondheim, vi har ventet lenge.» Han ga meg et håndtrykk og ville ikke slippe, det var tårer i hans gamle øyne. Skipet var raskt fylt opp av femhundre mennesker, alle lo, hilste og kysset.»

Tormod Overland er major og sjef Forsvarsmuseet Rustkammeret.  Foto: privat



LES OGSÅ: Bli med inn, 75 år etter at Rinnan dro

Senere på dagen fikk canadierne overbragt et litt spesielt ønske fra ordføreren. Han anmodet om at begge skipene skulle sende sine menn i land på permisjon. Han ønsket visstnok å vise de 85 000 tyske soldatene som fortsatt var i Trondheimsområdet at vi hadde vunnet og de hadde tapt. På Gjevsjøen fjellgård i Snåsa hadde William Colby (senere CIA-sjef) ledet amerikanske spesialsoldater i Operasjon Rype. Etter freden ledet de an i et seierstog gjennom Innherred og deltok i feiringen i både Trondheim og Namsos.

I mens rensket folk byen for tyske nazisymboler i seiersrusen. Skiltet som prydet rikskommissærens administrasjonsbolig i Stiftsgården ble revet ned og kastet i Nidelva ved Ilen kirke, og først gjenfunnet av dykkere fra Vitenskapsmuséet i 2009. Det gedigne hakekorsflagget på samme bygg ble plukket ned av ivrige ungdommer som tok det med og gjemte det på ei hytte. Heldigvis har begge disse unike gjenstandene i ettertid endt opp i samlingene til Forsvarsmuseet Rustkammeret, slik at vi kan bruke de til å formidle kunnskap til fremtidige generasjoner om krigen i Trøndelag.

Les om våre nye debattsider: Du har mye å glede deg til!

Les også: Gamle soldater stiller ikke spørsmål. De gjør som de får beskjed om

60 000 internt fordrevne og tvangsflyttede fra Finnmark og Nord-Troms skulle hjem for å bygge opp landsdelen. Det store flertallet av de 70 000 som hadde flyktet til utlandet, returnerte for å bli med på gjenreisingen. Men alt var ikke lutter glede. 10 000 nordmenn hadde dødd i krigshandlingene. De 1300 av disse fra Midt-Norge, har fått sine navn på minneplater i fanehallen i Forsvarsmuseet Rustkammeret. Frem til freden senket seg i 1945, mistet ca. 3700 krigsseilere i uteflåten livet og 473 skip gikk tapt. Hjemmeflåtens mistet 199 skip og 1133 menneskeliv i krigsforlis, de fleste torpedert og bombet av våre egne allierte. Hjemmeflåten fraktet riktignok malm og fisk til Tyskland og tyske soldater og forsyninger langs norskekysten. Men den var også viktig for å holde liv i befolkningen gjennom de harde okkupasjonsårene. Et ekstra tankekors er også at av de anslagsvis 40 000 krigsseilerne, var 4000 barn mellom 14 og 18 år. Marinen mistet i løpet av krigen 46 prosent av sitt mannskap, 923 døde. Legger vi sammen handelsflåtens og marinens omkomne, blir tallet vel 4134 døde, det vil si at nær halvparten av Norges krigsdødsfall under 2. verdenskrig skjedde på havet.

Sjekk ut: midtnorskdebatt.no

Mange nordmenn havnet også på feil side under okkupasjonen. Nasjonal Samling ble aldri en stor folkebevegelse, men hadde i løpet av krigen samlet 55 000 medlemmer. Landssvikoppgjøret som fulgte, munnet ut i rettssaker mot 92 805 siktede, hvorav rundt 46 085 ble dømt. Men ikke alle ble hadde hjulpet fienden ble straffet. 24. april 1940 hadde Trondheims ordfører Ivar Skjånes og Sør-Trøndelags fylkesmann Johan Cappelen kunngjort følgende: «Den tyske overkommando forlanger at der skaffes 2000 arbeidere til planeringsarbeide paa Lade og Værnes. Den tyske overkommando erklærer at disse arbeider er nødvendig for at beskytte Trondheim.» Dette bidro til å skaffe den nødvendige arbeidskraften, og til at en 800 m lang rullebane av tre sto ferdig 28. april. Dette foregikk samtidig som norske og britiske styrker og briter kjempet mot tyskerne i Nord-Trøndelag, og major Holtermann holdt ut på Hegra festning med sine mannskaper. Skjånes og Cappelen fikk imidlertid ingen reaksjoner etter krigen. Alle hadde de et godt rulleblad fra motstandskampen under krigen.

Her kan du lese flere saker om koronaviruset.

Forsvarets elendige forfatning i april 1940, er godt kjent og dokumentert. Men den tyske okkupasjonen stilte i tillegg både individer og landet ovenfor en rekke problemstillinger som vi var mentalt uforberedte på, som hva samfunnet kan kreve av den enkelte og hva slags begrensninger på vår normale frihet og borgerrettigheter er nødvendige og legitime ovenfor en gitt trussel? Av respekt for dem som ofret alt, skal man være forsiktig med å sammenligne dagens pandemi med det tyske overfallet og okkupasjonen 1940-1945. Men en del lærdommer er det likevel mulig å trekke. Både 9. april og covid-19 viser hvor farlig det er å senke garden mot trusler som til hverdags kan virke fjerne. Og også nå krever vi at individet skal ofre velstand og frihet for felles trygghet. Både i 1940-1945 og i dag gjelder det imidlertid å finne den rette balansegang mellom trussel og tiltak. Hva er unødig risiko, og når blir prisen for tiltakene større enn den risiko de var ment å møte? Forsvaret er takk og lov ikke ansvarlige for å komme med svarene i denne omgang, men vår bransje har erfaringer fra hundrevis av år med tilsvarende problemstillinger, erfaringer som kanskje kan komme til nytte i dag.

Les om våre nye debattsider: Kjære leser og debattant i Adresseavisen: Du har mye å glede deg til!

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå