NTNUs samfunnsansvar i koronakrisen: «Det har vært krevende. Det vil det fortsette å være enda en stund»

At vi nå har kontroll på pandemien, betyr ikke at den er over. Risikoen for nye og kanskje verre utbrudd er fortsatt tilstede.

Instituttleder, professor og samfunnsmedisiner Siri Forsmo, instituttleder, førsteamanuensis og barnelege Torstein Baade Rø og dekan, professor og indremedisiner Björn Gustafsson, alle fra fakultet for medisin og helsevitenskap ved NTNU står bak denne kronikken.  Foto: skjermdump/privat

Saken oppdateres.

Med rundt 50 000 ansatte og studenter er NTNU en gigantisk arbeidsplass. Universitetet utgjør rundt 20 prosent av Trondheims befolkning, 15 prosent i Gjøvik og om lag 5 prosent i Ålesund. Både ansatte og studenter samarbeider tett med bedrifter, offentlige institusjoner og samfunnet for øvrig. Et smitteutbrudd av covid-19 ved NTNU har derfor potensielt alvorlige ringvirkninger.

Nå skal universitetet og samfunnet sakte men sikkert åpnes opp igjen. NTNU har riktignok aldri stengt helt ned. Kritisk laboratorieaktivitet, teknisk drift og faglig virksomhet som har vært mulig å gjennomføre innenfor smittevernreglene, har vært holdt i gang. Det har vært krevende både for ansatte og studenter. Det vil det også fortsette å være enda en stund.

LES OGSÅ: Lege om korona-utbrudd: Folks tillit er vår kollektive vaksine

Sjekk ut: midtnorskdebatt.no

NTNUs visjon er Kunnskap for en bedre verden, men universitetets samfunnsansvar handler også om å bidra til at andre viktige samfunnsfunksjoner skal kunne holdes åpne. Vi må unngå at helsevesenet kneler under pandemien. Fasiten på om myndighetenes valg av strategi var den beste får vi kanskje aldri, men så langt ser det lovende ut. De valgene våre myndigheter gjør virker nå å bringe oss raskere tilbake til en normalsituasjon enn strategien enkelte andre land har valgt.

Ut fra vår medisinskfaglige vurdering mener vi at også NTNU har klart å ta gode beslutninger i en situasjon der forutsetningene endres nesten fra dag til dag. Usikkerhet – som det har vært mye av – har vært håndtert etter føre-var-prinsippet. Slik må det være når så mye står på spill. Hensynet til befolkningens helse trumfer alt.

Les om våre nye debattsider: Du har mye å glede deg til!

Ansatte og studenter har kastet seg rundt for å tilpasse seg den nye universitetshverdagen. Det har også gitt oss flere positive erfaringer. Digital undervisning og alternative måter å løse de vitenskapelige og administrative oppgavene på, har bidratt til å utvikle organisasjonen inn i framtiden. Møter på nasjonale og internasjonale arenaer som tidligere har medført lange reiser er avholdt digitalt med stort hell. En observasjon er at flere faktisk har anledning til å delta når man ikke må reise i flere timer. Ikke minst sparer vi miljøet for betydelige CO2-utslipp ved å bruke alternative møteformer.

Mange ansatte og studenter ved NTNU bidrar også inn i helsetjenestene og andre samfunnskritiske funksjoner under pandemien. Et åpenbart eksempel er utviklingen av den unike testmetoden som mangedoblet testkapasiteten for covid-19. Ved bruk av denne metoden vil det være mulig å teste opptil 300 000 personer ukentlig i Norge.

LES OGSÅ: Vi må heller betale folk for å jobbe

At vi nå har kontroll på pandemien, betyr ikke at den er over. Risikoen for nye og kanskje verre utbrudd er fortsatt tilstede. Det viser også historien fra tidligere epidemier.

Derfor er det viktig at vi er bevisste på smittetiltak og forholder oss til myndighetenes retningslinjer. Bare da vil det være mulig å bekjempe pandemien og gradvis ta samfunnet tilbake. Det må vi alle gjøre sammen ved å balansere mellom risiko og konsekvenser for fellesskapet.

LES OGSÅ: «Det verste som kan skje nå, er at dere som trenger hjelp, er redde for å være til bry»

Én-meters-regelen vil sannsynligvis også gjelde til høsten og lenger enn det. Det må vi ta hensyn til når vi nå planlegger høstsemesterets læringsaktiviteter. NTNU har på forespørsel fra Kunnskapsdepartementet lagt til rette for å øke studentopptaket på flere studier til høsten. Vi gleder oss stort til å møte alle nye og tidligere studenter igjen. Alle skal få anledning å delta fysisk i undervisning og møte medstudenter og lærere på campus, men undervisningsaktivitetene vil i større grad enn tidligere måtte skje på digitale læringsplattformer. Fellesforelesninger for store studentkull og store seminarer med fysisk tilstedeværelse vil neppe være aktuelt på lang tid enda.

Helsefagstudentene er avhengige av praksistrening. NTNU har et meget godt samarbeid med både spesialist- og kommunehelsetjenestene. Høstens praksisperioder planlegges nå slik at alle studenter skal kunne møte pasienter og brukere på en trygg måte. Alle skal få den undervisning og trening de trenger for å bli gode helsefagarbeidere.

LES OGSÅ: Noen grupper har tatt støyten

Det er viktig at universitetet raskt kommer i gang for fullt med faglige aktiviteter. Utdanning og forskning vil være ekstremt viktig for Norge i tiden som kommer. Landet står overfor en stor omstilling på grunn av den økonomiske nedgangen under pandemien. Regjeringen har derfor foreslått økte bevilgninger til universitetene og på flere samfunnskritiske områder i revidert nasjonalbudsjett.

Ved Fakultet for medisin og helsevitenskap er vi klare til å ta vår del av jobben.

Vi ønsker våre ansatte og spesielt alle studentene – både gamle og nye – hjertelig velkommen tilbake!

Det blir en litt annerledes studiehverdag, men sammen skal vi bygge Kunnskap for en bedre verden.

Les om våre nye debattsider: Kjære leser og debattant i Adresseavisen: Du har mye å glede deg til!

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå