Kronikk:

Kan klimaendringer føre til en form for folkemord?

De dramatiske konsekvensene av klimaendringene rammer dem som har bidratt minst til utslippene. Deres grunnleggende menneskerettigheter blir krenket. 

Det er ingen tvil om at retten til liv blir sterkt krenket av klimaforandringene, skriver kronikkforfatteren. Bildet er fra i fjor høst og en demonstrasjon i New Yorks gater.  Foto: Bebeto Matthews

Saken oppdateres.

Klimaforandringene fører til ekstremt negative konsekvenser, særlig for mennesker bosatt i sårbare områder. Blant annet fører havnivåstigning til at mennesker må flykte fra sine hjem, sin kultur og sitt liv. Hvert år må 20 millioner mennesker forlate sine hjem. I 2014 måtte øystaten Kiribati kjøpe land på Fiji. Bakgrunnen var at stigningen i havnivået vil gjøre deres land ubeboelig.

En naturkatastrofe legger byer og områder i ruiner. Hjem blir ødelagt, skoler blir utilgjengelig, adgang til rent vann blir revet bort og mangel på mat gjør seg gjeldende med full styrke. Det er ingen tvil om at klimaendringene krenker menneskerettigheter som rett til eiendom, kultur, selvbestemmelse, rent vann, tilstrekkelig adgang til mat og familieliv.

Les også: Det grønne skiftet - har vi nok metaller?

Den mest grunnleggende menneskerettigheten vi besitter, må være retten til liv. The Universal Declaration of Human Rights (Menneskerettighetserklæringen) fra 1948 viser i sin artikkel 3 til at «everyone has the right to life, liberty and security of person». I løpet av de siste 30 årene har antallet naturkatastrofer, som følge av økende utslipp, doblet seg i antall. Rapporter viser at klimaforandringer er ansvarlig for 400 000 dødstall per år, og dette nummeret er forventet til å stige til 700 000 i 2030. At 400 000 mennesker blir drept i løpet av et år, tilsvarer over 1000 mennesker hver dag. Naturkatastrofer har tatt livet av 2,3 millioner mennesker i løpet av kun de siste 30 år. Dette betyr at naturkatastrofer alene har tatt livet av over 200 mennesker hver eneste dag de siste 30 årene. Det er ingen tvil om at retten til liv blir sterkt krenket av klimaforandringene.

Sjekk ut: midtnorskdebatt.no!

Det er viktig å ta opp diskusjonen om klimaforandringene konstituerer et moderne folkemord. Det er en svært kontroversiell påstand, men den er også viktig for å belyse alvoret ved klimaforandringene. Definisjonen av folkemord i internasjonal lovgivning er nedskrevet i UN Convention on the Prevention and Punishment of the Crime of Genocide, som trådte i kraft allerede i 1951. Artikkel 2 av konvensjonen definerer folkemord som «alle følgende handlinger begått med hensikt til å ødelegge, helt eller delvis, en nasjonal, etnisk, rase eller religiøs gruppe, som å a) drepe medlemmer av gruppen, b) forårsake alvorlig kroppslig eller psykisk skade på medlemmene av gruppen». Dette er samlet sett det mest relevante for diskusjonen hentet fra artikkelen. Definisjonen av folkemord byr på to særlige problemstillinger: 1) Kan man tenke seg én særlig gruppe (group) av mennesker som blir utryddet/særlig påvirket? 2) Skjer dette bevisst, altså med en hensikt (intent), fra de ansvarlige?

LES OGSÅ: Klimasmell for Trondheim - utslippene øker

Det første spørsmålet kan utvikles ved å definere en gruppe for «poor and vulnerable persons». Dette er en gruppe mennesker verden over som lider av de ekstreme konsekvensene som dagens klimaforandringer byr på. Det kan være at deres hus er dårlig i sin konstruksjon, de har ikke råd til nødvendig forsikring eller at deres hus har en svært sårbar beliggenhet for tsunami. Hurricane Katrina, som rammet New Orleans i 2005 og som forårsaket 1,200 dødsfall, kan fungere som et godt eksempel for argumentasjonen. De rike og ressurssterke kunne kjøre ut av byen i sine biler, mens de fattige satt fast i kritiske områder på grunn av manglende kollektiv transport. De fattige bodde i utsatte områder ved kysten, noe som gjorde de ekstra sårbare for tornadoen. Videre, og en viktig notis i så måte, er prioriteringen som ble gjort av redningsselskapene. Både på et privat sykehus og et offentlig sykehus, sto mennesker på taket og ropte for deres liv. Det var nesten utelukkende mennesker på det private, mer ressurssterke, sykehuset som ble reddet. Dette viser tydelig hvordan spesielt én gruppe mennesker ble nedprioritert og ellers mindre i stand til å redde sitt liv.

LES OGSÅ: Klimakrisen gir oss flere jobber og mindre forskjeller

Det andre spørsmål som kan utledes av definisjonen på folkemord, er om dette skjer bevisst og med hensikt? Jeg tror på ingen måte at nasjonale myndigheter lar sine utslipp av drivhusgasser eskalere for å ta livet av «poor and vulnerable persons». Det er også uansett en utfordrende oppgave å bevise en hensikt fra for eksempel myndigheter. Imidlertid er det en interessant diskusjon som kan innledes på dette punkt. Rapportene fra FNs klimapanel (IPCC) har i en årrekke advart verden om konsekvensene av økende utslipp av drivhusgasser. Disse rapportene skaper et kunnskapsgrunnlag for de aktører og myndigheter som legger rammene for hvordan ting skal gjøres. FNs klimapanel har slått fast at det er i de mest sårbare områdene, utviklingslandene, de største katastrofene vil inntreffe. Når man er så bevisst over de vanvittige konsekvensene som klimaendringer har på mennesker i disse områdene som er like mye verdt som oss selv, og ikke gjør noe mer for å redusere disse virkningene, mener jeg at det kan være tale om et moderne folkemord.

Les om våre nye debattsider: Kjære leser og debattant i Adresseavisen: Du har mye å glede deg til!

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå