Bør vi revurdere hvordan det demonstreres mot politivold?

Det er viktig å protestere mot unødvendig maktbruk og rasisme, men jeg mener norsk politi ikke bør være fokus. Jeg håper også at man i Trondheim vil gå over til punktmarkeringer, heller enn store ansamlinger.

Flere demonstrasjon er avhold på Torvet i Trondheim, blant annet denne 9. juni. På forhånd hadde nær 500 meldt sin ankomst på demonstrasjonen «We Can't Breathe / Markering for George Floyd».  Foto: Bård Sande

Saken oppdateres.

Det er åpenbart nødvendig med fokus på politivold begått i USA. Engasjementet har spredt seg til store deler av verden og parolene favner også rasisme generelt. Mange land burde tatt et oppgjør med holdningen til politiet, deres mandat og føringer fra sentralt hold. Politiet oppleves av innbyggere i mange land i den ikke vestlige verden som hovedfiende nummer en, og staten som hovedfiende nummer to. At også vi i den privilegerte del av verden støtter endringer i dette bildet, er bra.

LES OGSÅ: Synne (18): Dette gir oss i det svarte samfunnet makten til å vise og tale vår frustrasjon

Even Ytterhus er SLT-koordinator, det vil si at han har ansvaret for Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak i Trondheim kommune.   Foto: Aleksander Myklebust

Politiet i Norge har treårig høgskoleutdanning som minimum. Mange politifolk i Norge har mer utdanning. Fokus på sosialfaglig tilnærming og menneskerettigheter har politiet i Norge fått gjennom utdanning. Det gjøres en streng utvelgelsen av studenter ved studiestart til Politihøgskolen. Dette er langt fra virkeligheten i de fleste andre land, inkludert vesten. Norge har en av de beste politiutdanninger i verden. Dette gjenspeiler seg også i utøvelsen av politiets mandat. Politiet skal gjennom forebyggende, håndhevende og hjelpende virksomhet være et ledd i samfunnets samlede innsats for å fremme og befeste borgernes rettssikkerhet, trygghet og alminnelige velferd.

Sjekk ut! midtnorskdebatt.no

Ved uheldige episoder i Norge, vil det iverksettes granskning og rettsforfølgelse. Endring i tilnærmingsmåte for blant annet pågripelse har skjedd flere ganger. Politiet ønsker å lære av eventuelle feil, og opptrer så skånsomt som mulig. Siden 2002 er fem personer skutt og drept av politiet i Norge. Politiet i Norge er ubevæpnet og må be om tillatelse til eventuell bevæpning som siste utvei, eller for å beskytte seg selv, eller befolkningen. I USA blir over 1000 drept av politiet hvert år. Det finnes land hvor tallene er vesentlig høyere. (Bare i Rio De Janeiro i Brasil ble 1249 mennesker drept av politiet i årets åtte første måneder i 2019.)

LES OGSÅ: Rasismen i Norge er mer skjult

Det er slik jeg ser det, ikke norsk politi som bør være fokus i demonstrasjoner her til lands. Noen ønsker det kanskje annerledes, men i global sammenheng har få land et mer respektert politi og tilliten i befolkningen er svært høy. I en undersøkelse i januar 2020 oppga 80 prosent av befolkningen at de hadde høy tillit til politiet i Norge. Trondheim kommune har gjennom alle år vært oppmerksomme på hvor viktig det er å ikke bidra til at ghettofisering. God integrering og forebygging av diskriminering og rasisme må gjøres i nærmiljøet. Det bor mennesker fra ca 170 ulike land i Trondheim, og disse utgjør ca 15 prosent av alle innbyggere (SSB).

Kommunen har bevisst spredt bosettingen, og selv på de mest befolkningstette områder med minoritetsbefolkning er ikke andelen veldig høy. Noen nasjonaliteter ønsker å bo i nærheten av hverandre. Det er ikke unaturlig. Det samme har nordmenn gjort ved både utvandring til USA og bosetting i kolonier i Spania. At Trondheim har en strategi med spredt bosetting, har vært viktig for å unngå de store utfordringer vi har sett i andre land. Mangel på inkludering, mangel på mestring og opplevelse av tilhørighet har vært drivkreftene til negativ utvikling i flere land .

LES OGSÅ: Demonstrasjon ble avlyst - flere hundre samlet seg likevel

Veien til endring går gjennom fredelige markeringer. Rasisme i Norge forekommer. De unge oppleves å være mer tolerante, men det finnes ulike former for rasisme både blant unge og i den voksne befolkning. Mye grunnet i usikkerhet og mangel på kunnskap. Ytterpunktene kommuniseres gjerne av høyreekstreme som enten ønsker et rasedelte samfunn, eller deportasjon og sågar utrydding av andre raser. Denne form for nasjonalisme er det viktig å sette fokus på. Det finnes bare en menneskehet.

LES BAFONDOKO: Mitt oppgjør med norsk rasisme

Vi har nå opplevd en nedstengning av Norge siden mars, grunnet korona-situasjonen. Vi ønsker å minimere alvorlig sykdom blant våre venner, foreldre og besteforeldre. Dette har vi lykkes godt med, og vi har tatt et kollektivt ansvar for å hindre ukontrollert smittespredning. Dette har imidlertid kostet, både menneskelig og økonomisk. Mange risikerer å ikke ha noe arbeid å gå tilbake til når smittevernreglene etterhvert lettes på. Hvis vi igjen opplever ukontrollert smitte, har de siste tre måneder vært forgjeves og vi må kanskje stenge ned deler av samfunnet igjen.

Jeg ser viktigheten av å markere unødvendig maktbruk og rasisme, og denne type markeringer vil forhåpentligvis drive fram et mer tolerant samfunn. Jeg ønsker at markeringene i Trondheim vil fokusere på nettopp dette, og at de som deltar tar smittevernhensyn for alles beste. Punktmarkeringer er like virkningsfullt som store samlinger av folkemasser.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå