Trondheim trenger flere rimelige utleieboliger

Trondheim kommunes nye boligpolitiske plan skal behandles i bystyret etter sommeren. Der anbefaler kommunedirektøren at kommunen ikke skal medvirke til en større tredje boligsektor. Her forklarer vi hvorfor vi tror det likevel er veien å gå og gir eksempler på hvordan.

Danmarkshusene på Rødovre i København er et eksempel på rimelige utleieboliger (såkalt Almenbolig +) med høy kvalitet, tegnet av Tegnestuen Vandkunsten for KAB (Københavns Almindelige Boligselskab) og ferdigstilt i 2014.  Foto: Trine Gjessen

Saken oppdateres.

Stadig flere innbyggere i de store byene har for svak økonomi til å komme inn på det ordinære eierboligmarkedet, samtidig som nåløyet for å få tildelt en kommunal utleiebolig er svært trangt. Store beboergrupper er dermed henvist til det private leieboligmarkedet, et marked som er preget av høyt prisnivå og kortsiktige kontrakter. Det er få profesjonelle utleieaktører, og de fleste utleieobjekter er privateide sekundærboliger, sokkelleiligheter og hybler. Dette fører til uforutsigbare boforhold for leietakere, noe som er spesielt uheldig for barnefamilier og mennesker i sårbare livssituasjoner.

LES OGSÅ: En grønn boligpolitikk - vi foreslår en tredje boligsektor

Selveierlinjen står sentralt i den norske boligmodellen. Gjeldende politikk er at flest mulig skal kunne eie sitt eget hjem, og det brukes store offentlig midler hvert år for å indirekte subsidiere boligeiere gjennom skattesystemet. Eierlinjen har resultert i at nesten 80 prosent av alle norske husholdninger eier sin egen bolig med alle de fordeler knyttet til forutsigbarhet og potensiell formuesøkning som det fører med seg. Eierlinjen har likevel flere svakheter, spesielt i dagens situasjon med høye boligpriser og utsikter til mulig boligprisfall. Mange vil ha for lav inntekt, for lite egenkapital eller for mye gjeld til at de vil få tilstrekkelig lån, en situasjon som kan bli forsterket av koronakrisen. Økonomisk sårbare grupper bør ikke presses inn i et boligmarked med høyt prisnivå som potensielt kan påføre dem store økonomiske tap.

LES OGSÅ: 3000 underskrifter fra innbyggerne i Østbyen burde være nok til å få bli med i prosessen

Det er derfor behov å styrke en tredje boligsektor i norske byer, en uavhengig ikke-kommersiell sektor rettet mot grupper som faller på siden av både det private markedet og kommunale utleieboliger. Spesielt viktig er det å arbeide aktivt for å framskaffe flere rimelige utleieboliger med forutsigbare leieforhold.

I boligpolitisk plan argumenteres det for at kommunen, i en presset økonomisk situasjon, må prioritere de mest vanskeligstilte på boligmarkedet. Etter vår oppfatning tar ikke regnestykkene som presenteres i dokumentet høyde for den langsiktige samfunnsøkonomiske effekten av økende sosiale ulikheter forårsaket av dagens boligmarked. De inkluderer heller ikke den kulturelle og sosiale verdiskaping som kan skje gjennom å legge til rette for at beboergrupper med lav inntekt, men rikt monn av andre ressurser (freelancere, kunstnere, oppstartere o.l.) får tilgang til rimelige boliger sentralt i byen.

Les også: Riv Svartlamoen, og bygg høyhus

I diskusjonen om hvordan vi skal oppnå kommunenes overordnede mål om en mangfoldig og sosialt inkluderende by må kommunen snu alle steiner for å finne modeller og løsninger for å framskaffe et bredere boligtilbud, prismessig så vel som når det gjelder boligtyper og standard. Boligpolitisk plan viser til BOPILOT som et samarbeidsprosjekt der nettopp slike muligheter diskuteres. I det følgende vil vi løfte fram noen eksempler.

Trondheim kommune har i dag store utgifter for å sikre gode kommunale tjenester til innbyggerne. Det er lite som tyder på at kommuneøkonomien i nærmeste fremtid tillater at man tar opp store lån for å kjøpe tomter og sette i gang med større utbygging av boliger for de som ikke finner egnet bolig i det kommersielle markedet. Kommunen kan likevel spille en viktig rolle ved å være pådriver og medspiller i en prosess der det overordnede målet er å hjelpe innbyggerne til selvhjelp. Utvikling av den tredje boligsektor forutsetter et tett og forpliktende samarbeid med sivilsamfunnet; fortrinnsvis ideelle og ikke-kommersielle foretak, men også profesjonelle markedsaktører som tar samfunnsansvar.

LES OGSÅ: Dette markedet er absurd

Kommunen må lete etter rimelige tiltak som gir god uttelling, og her er det flere muligheter. Kommunal støtte og lånegaranti for ideelle stiftelser og kooperativer har blitt benyttet tidligere og er fremdeles aktuelt. Tilbud om gratis rådgivning og konsulenthjelp i tidlige faser av prosjekter kan gi viktig drahjelp for ikke-profesjonelle aktører. Hjelp til å bli ledet gjennom det offentlige plan- og byggesaksbyråkratiet, og prioritert, eventuelt subsidiert saksbehandling er et annet mulig virkemiddel. Der kommunen eier grunnen, må alle muligheter benyttes til å stille krav til utbyggere om en bedre boligsosial profil på prosjektene. Forhandlingsløsninger og samarbeidsformer som kan tjene begge parter må prøves ut.

Trondheim kommune har dessverre ikke store tomtereserver som kan benyttes for å utvikle en tredje boligsektor. Nøktern istandsetting av eksisterende bygg kan være en mer farbar vei for å realisere denne sektoren enn å bygge nytt. Det finnes eldre bygg med verneverdi i offentlig eie som kan være aktuelle som rimelige utleieboliger i regi av ideelle stiftelser. På grunn av vernestatus kan disse byggene være vanskelige å omsette til høy pris i det kommersielle markedet, noe som taler for en alternativ bruk. Aktuelle eksempler er flere bygg tilknyttet Østmarka psykiatriske sykehus eller de rivningstruede Jugendgårdene i Elgsetergate. Ut fra antikvariske hensyn er det lite ønskelig å oppgradere byggene til dagens standard, og en nøktern boligstandard kan forsvare en leie under markedspris.

Les kommentaren: Svartlamoen er det grønne skiftet i praksis

I boligpolitisk plan pekes det på at statlige myndigheter må gå foran blant annet gjennom endring i planlovgivningen for å sikre en andel rimelige boliger i nye prosjekter. Vi tror en forutsetning for å få staten på banen er at Trondheim kommune, sammen med de andre storbyene, viser handlekraft og tydeliggjør at de ønsker å være aktive pådrivere for å oppnå en mer rettferdig boligpolitikk. Pilotprosjekter der løsninger prøves ut i liten skala, vil gi et viktig signal.

Alle fire kronikkforfattere er deltakere i BOPILOT, et forskningsrådstøttet innovasjonsprosjekt i offentlig sektor. Prosjektet har som mål å styrke kommunens rolle som pådriver for å framskaffe boligløsninger som kan bidra til kommunens mål om å skape mangfoldige og inkluderende byer. Andre samarbeidspartnere er Bergen kommune v/Byarkitekten, Sintef Community, Norske arkitekters landsforbund og Husbanken.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå