Forbruk, vekst og smultringer

Tidligere i år kom nyheten om at Amsterdam skroter ideen om kontinuerlig økonomisk vekst og heller satser på bærekraftig økonomi, basert på den såkalte donut-modellen.

Selv er jeg villig til å ofre litt av lønnen og min frihet til høyt forbruk, for å gi jobb til flere, og få mer frihet over egen tid. Økonomi er altfor ofte hovedfokus, skriver debattanten.   Foto: SHUTTERSTOCK

Saken oppdateres.

Det begynner å bli en stund siden denne nyheten kom, og mye har skjedd. Vi har for alvor begynt å diskutere hva som er riktig vei ut av koronakrisen. Ikke alle tar like tøffe veivalg som Amsterdam. Norge er på ganske andre veier – det er synd.

Vi alle vet godt at vi ikke må sitte hjemme og skumme overskrifter. Vi må lese oss opp fra alle vinkler, diskutere og handle. Derfor vil jeg ikke gå dypt nå, men heller legge inn et variert utvalg internett-lenker som du kan bruke som utgangspunkt i din videre utforskning.

Tilsynelatende ønsker vi stadig lavere priser og økt kjøpekraft. Samtidig må vi begrense forbruket. Er det mulig? spør debattanten.   Foto: privat

Vi kan begynne med å være enige om at jorden ikke tåler uendelig høyt forbruk. I dag er vi langt fra jordens tålegrense – men på feil side. «World Overshoot Day», dagen ett års inntekt til jordens ressurs-brukskonto er brukt, og vi begynner å tære på sparekontoen, kommer stadig tidligere. I 2019 var den i juli. Det jorden fornyer på et år, bruker vi på et halvt!

Heldigvis har jordens sparekonto en del igjen, men vårt forbruk er stort, og den vil ikke vare evig. Vår levemåte gjør også at årsinntektene faller: Hvis vi fortsetter å utrydde insekter som nå, sliter vi snart med å dyrke mat.

Tilsynelatende ønsker vi stadig lavere priser og økt kjøpekraft. Samtidig må vi begrense forbruket. Er det mulig?

Noen mener eneste løsning på klima- og miljøkrisen er økonomisk nedgang, såkalt motvekst. Andre mener det er mulig å senke forbruket, selv med økonomisk vekst. Noen hevder også at motvekst vil bremse det grønne skiftet, og skade både natur og samfunn. Samfunnet trenger penger til det grønne skiftet, men er ikke dagens vekst basert på økt forbruk hos privatpersoner? Et alternativ til motvekst er «reel grønn vekst», som for eksempel Per Espen Stoknes taler for. Det innebærer en moderat økonomisk vekst, men likevel en nedgang i forbruk.

Jeg håper forrige avsnitt gav mange nye spørsmål og få svar. Utnytt sjansen til å gruble og grave selv!

Les også: Hele vindkraftregimet må forandres

Uansett om vi velger å vokse eller ikke, må vi skifte retning fra bruk-og-kast-økonomi til sirkulær økonomi: Hvert produkt skal være av høy kvalitet, vare lenge, og være mulig å reparere og oppgradere, så det kan brukes på nytt og på nytt. Det betyr en fundamentalt annen økonomi enn i dag. Men en slik sirkulær økonomi kan kanskje vokse?

Norge ser verken ut til å satse på sirkulær økonomi eller på å bremse veksten. Vi skryter av vår satsning på omstilling, men bruker likevel nesten ubeskrivelig mye større summer på å bygge ut oljeindustrien.

Koronaviruset har gitt oljeindustrien et sjokk, og det har skapt stor arbeidsledighet. Istedenfor å redde kortsiktige oljejobber, bør vi satse på bærekraftige arbeidsplasser. Krisen kan akselerere overgangen fra fossil industri: Det finnes mye annet vi kan leve av. Dessverre ser det heller ut til at oljenæringen støttes med enorme summer i skatte-letter, summer som kunne vært brukt til omstilling og til å skape nye, grønne jobber.

Uavhengig av oljeindustriens fremtid kan arbeidsløshet se ut til å bli et vedvarende problem. I fremtiden må vi kanskje fordele arbeidet vi har, istedenfor å lete etter stadig mer arbeid til en økende befolkning. Jeg er forberedt på at kortere arbeidsdag – med tilsvarende lavere lønn – blir nødvendig for å få arbeid innenfor bærekraftige nivåer til alle i fremtiden. De fleste nordmenn tåler litt lavere lønn, og vi finner løsninger for dem som ikke er like rike. Kanskje borgerlønn?

Selv er jeg villig til å ofre litt av lønnen og min frihet til høyt forbruk, for å gi jobb til flere, og få mer frihet over egen tid. Økonomi er altfor ofte hovedfokus. Livskvalitet, bærekraft og likeverd bør stå over økonomi.

LES OGSÅ: MDG-politiker skremt av debattklimaet - melder seg ut av Facebook-grupper om vindkraft

Det er akkurat det Amsterdams donut-modell går ut på: Alle skal befinne seg i selve smultringen, hvor livskvalitet og bærekraft er i balanse. De som ikke har nok til å dekke grunnleggende behov, er i hullet i midten, og overforbruk representeres av alt utenfor. Donut-modellen forutsetter ikke motvekst, bare at vi ikke lar oss styre av ønsket om økonomisk vekst. Jeg skal ikke forklare donut-modellen i detaljer, for kvinnen bak den, økonomen Kate Raworth, forklarer den utmerket i sin TEDx-talk!

En av tingene Raworth lurer på, er hvor ønsket om økonomisk vekst egentlig kommer fra. Det er jo ikke åpenbart at vekst er det beste. Hva er positivt ved økonomisk vekst? Hvorfor kjemper vi for det?

Jeg har noen tanker om hvorfor – men dem deler jeg ikke nå – jeg oppfordrer deg igjen til å undersøke saken selv. Som NTNU sier: Kunnskap for en bedre verden. Lykke til!

Les om våre nye debattsider: Kjære leser og debattant i Adresseavisen!

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå