Kronikk:

Hvor grønt er det grønne skiftet?

Det grønne skiftet har handlet lite om å ta vare på natur. Det er ikke dumt bare for naturen, men dessverre også for klimaet.

Forskning viser at et av de viktigste klimatiltakene er å la naturen være i fred, skriver kronikkforfatterne. Her er en åÅkerhumle på jobb i blomsterenga.  Foto: Arnstein Staverløkk, NINA

Saken oppdateres.

Alle snakker om det grønne skiftet. Men hva betyr det og hvor grønt er det – egentlig? Stortingsmeldingen om klima som skal legges fram i høst, må sørge for et reelt grønt skifte. Forskning viser at et av de viktigste klimatiltakene er å la naturen være i fred.

Begrepet «grønt skifte» ble kåret til årets ord av Språkrådet i 2015. Selv om begrepet ikke er klart definert, har det blitt brukt som del av arbeidet med å omstille økonomien i mer miljø- og klimavennlig retning.

Det kan høres ut som det grønne skiftet skal ha noe med natur å gjøre, og at det i alle fall burde innebære å ta vare på natur som en del av det. Men lite tyder på at det grønne skiftet så langt har bidratt til ivaretakelse av natur. Noen av tiltakene som skjer i det grønne skiftets navn, medfører til og med mer ødelagt natur. I noen tilfeller har det også negative klimaeffekter.

LES LEDEREN: Grønn omstilling blir helt nødvendig

Flere sektorer og næringer var tidlig ute med å posisjonere seg og kle seg i den «grønne» klimakappen. De fylte begrepet med hva de mente de gjorde for å bidra til det grønne skiftet. Utbygging av fornybar energi og tiltak for å øke skogproduksjon og uttak av tømmer var plutselig en del av det grønne skiftet. Men hvor ble hensynet til naturen av?

Vitenskapelig publisert forskning om karbonlagring i økosystemene ble sammenfattet i en rapport som Norsk institutt for naturforskning (NINA) nylig ga ut på oppdrag fra WWF. På bakgrunn av denne kunnskapen har forskerne regnet på hvor store karbonlagrene er i de norske økosystemene. De fant ut at norsk natur lagrer 500 ganger mer karbon enn de årlige klimagass-utslippene i Norge.

LES OGSÅ: Ingen har avlyst det grønne skiftet, Adressa

Dette gir forskerne grunnlag for å si at et av de viktigste klimatiltakene er å la naturen være i fred, slik at den ikke frigjør klimagasser. Forskerne trakk fram konklusjoner fra det vi allerede vet, men pekte også på at vi fortsatt mangler kunnskap. Mange av tiltakene som regjeringen foreslår i Klimakur vil ikke bare påvirke naturmangfoldet negativt, men også ha negativ påvirkning på opptak og lagring av karbon i naturen. Forskerne påpeker også at alle inngrep i naturen medfører betydelig karbonlekkasje, og at dette må inngå i beregninger av hvor klimavennlig et tiltak er.

LES OGSÅ: Nøkkelen for det grønne skiftet ligger i å hjelpe Verdal Industripark gjennom krisa

I lys av dette, må vi spørre om en del av vindparkene som bygges ut i norsk natur kan sies å være klimavennlige og dermed er en del av det grønne skiftet. Å maksimere tømmerproduksjon og -uttak kommer heller ikke ut som et godt klimatiltak på kort sikt, om vi tar med konsekvensene det har for opptak og karbonlagring i skogjorda.

I boreale skoger inneholder jorda 80 prosent av karbonlageret. Uttak av biomasse og lekkasje fra jorda som følge av skogsdrift, reduserer karbonlageret i jord. I tillegg kommer konsekvensene for naturmangfoldet av moderne skogsdrift med flatehogst, tettere planting og i noen tilfeller gjødsling.

Les om våre nye debattsider: Kjære leser og debattant i Adresseavisen: Du har mye å glede deg til

Et grønt skifte må innebære reell grønn omstilling, som både tar vare på naturen og er positiv for klimaet. Naturpanelets første hovedrapport, som ble lansert i mai 2019, tegner et dystert bilde av hvordan det går med verdens natur. Både Naturpanelet og FNs klimapanel peker på betydningen av å se natur og klima i sammenheng og få til løsninger som ivaretar begge hensyn. Derfor trenger vi en politikk og tiltak som sikrer at naturen ivaretas på kort og lang sikt.

NINA tar derfor til orde for at vi i likhet med Klimakur, trenger en Naturkur. Først når klima og natur ses i sammenheng, og vi har god nok kunnskap om helheten, kan vi få gode løsninger som kan kalles grønne. Vi håper at Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn og hans regjeringskollegaer sørger for å foreslå slike helhetlige og gode løsninger når de skal legge fram stortingsmeldingen som skal følge opp Klimakur i høst.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå