Er de eldste kirkene i Trondheim forklart?

Mangel på arkeologiske spor og uklarheter i det skriftlige kildematerialet gjør det relevant å spørre om Olav Tryggvason og Magnus den gode noen gang bygde kirker på Nidarneset.

En første Klemenskirke kan ha stått på Lade for senere å ha blitt ødelagt da Ladejarlen seierrikt vendte tilbake etter slaget ved Svolder i år 1000, skriver kronikkforfatteren. Her under åpningen av Klemenskirke-utstillingen.  Foto: Marthe Amanda Vannebo

Saken oppdateres.

De seinere årene har det vært mye blest rundt oppdagelsen av det som blir tolket som Olav Haraldssons Klemenskirke på Petter Egges plass. Også rester av andre kirker fra middelalderen har gjennom årene vært gjenstand for diskusjon med utgangspunkt i sagalitteraturen. Imidlertid er det etter ca. 200 år fortsatt to kirker ingen mener seg å kunne direkte knytte til arkeologisk materiale på Nidarneset: Olav Tryggvasons Klemenskirke og Magnus den godes Olavskirke.

En årsak til dette kan være at den tidligste Olavskirka aldri fantes som et eget kirkebygg, og at Klemenskirka eventuelt – dersom den i det hele tatt ble bygget – sto på Lade. Felles for begge kirkene er at ingen av dem nevnes hos Snorre i de respektive kongenes egne sagaer. Klemenskirka ikke i det hele tatt, og Magnus den godes Olavskirke først i Harald Hardrådes saga. Ting kan tyde på at arkeologene kanskje hele tiden har lett rundt på Nidarneset etter noe som aldri har eksistert der.

Vi begynner med Klemenskirka. Snorre nevner den ikke til tross for at han sannsynligvis hadde kjennskap til tidligere kilder som måtte hevde dens eksistens. Dette beviser ikke at kirka aldri ble bygd, og heller ikke at den ikke sto på Nidarneset. Men det bør være tilstrekkelig til å utfordre den veletablerte sannheten at Olav Tryggvason bygde en kirke på Nidarneset. Dette til tross for at den såkalte Den store Olav Tryggvasons sagaen sier at han bygde en Klemenskirke her. Dette er motstridende og verd å se nærmere på. Et annet forhold er at Olav holdt mye til på Lade når han var i området. Dermed kan Ladejarlens gård ha vært Olavs første kongsgård her. En første Klemenskirke kan derfor ha stått på Lade for senere å ha blitt ødelagt da Ladejarlen seierrikt vendte tilbake etter slaget ved Svolder i år 1000.

La oss så gå til Olavskirka. Mitt utgangspunkt er at Magnus den godes Olavskirke aldri var et eget kirkebygg, men at det dreier seg om at Klemenskirka etter kongens helliggjørelse ble dedikert til Olav. Endringer av dedikasjoner forekom. Ett eksempel på dette er Olavskirka på Færøyene, som i utgangspunktet var dedikert til Jomfru Maria. I tillegg kan det nevnes at bare i Norge er det nærmere 50 kirker fra middelalder dedikert til flere enn en helgen. Magnus den godes saga sier ingenting om at Magnus bygde en kirke over sin far, noe som må ha vært en viktig begivenhet hvis den fant sted. Dette blir enda mer påfallende når man leser den detaljerte beskrivelsen av skrinet Magnus bygde til sin fars legeme. Dette beskrives som storslagent, men storslagent var vel også et kirkebygg. Hvorfor dette fokuset på skrinet, mens kirkebygginga er helt fraværende? Min tanke er at skrinet var viktig å nevne også fordi det ved å bli plassert i Klemenskirka også gjorde den samme kirka til Olavskirke.

Det er bred konsensus om at Snorre bør leses og brukes kritisk. Likevel synes han å bli anvendt noe selektivt i konstruksjonen av Trondheims kirkehistorie. Det legges lite vekt på den tilsynelatende motsetningen som ligger i at Snorre ikke nevner Olav Tryggvasons Klemenskirke. Samtidig reises det liten tvil om hans påstand i Harald Hardrådes saga om at Magnus den gode påbegynte byggingen av en Olavskirke.

Åpenbart er også min lesning av Snorre selektiv. Men poenget er at det kan pekes på en del uklarheter rundt disse to kirkene. Til tross for dette har det vært lite diskusjon rundt deres fysiske eksistens på Nidarneset. Dette har mye å gjøre med den begrensede diskusjonen som mange tiår har preget fagmiljøet i Trondheim. Den tidligere danske riksantikvar Olaf Olsen kritiserte allerede på 1970-tallet arkeologer og historikere for å løpe i flokk når det kom til Trondheims middelalderske kirkelandskap. Hans bemerkninger fikk imidlertid liten innvirkning de påfølgende tiårene. Veletablerte sannheter fortsatte å bli reprodusert.

Men kanskje har vi noe å lære av Olaf Olsen. Å holde frem i samme sporet synes bare å føre til at Olav Tryggvasons Klemenskirke og Magnus den godes Olavskirke forblir like arkeologisk hypotetiske som de alltid har vært. For hvis det var Olav Haraldssons Klemenskirke man oppdaget på Petter Egges plass i 2016, fant man kanskje samtidig også Magnus den godes Olavskirke?

Terje Brattli, forsker NTNU Vitenskapsmuseet 

Terje Brattli, forsker NTNU Vitenskapsmuseet 

På forsiden nå