Skolestart: Det er vårt felles ansvar at alle barn blir sett

Under Forskningsdagene i fjor ba vi barn og unge fortelle om sine hjertesaker. Blant de 362 innspillene vi fikk, var disse tre blant de vanligste: Å bli sett og hørt, å være inkludert og å få hjelp. 

Å bli sett og hørt på en positiv måte er helt avgjørende for vår egenopplevelse av oss selv, vår helse, og om vi opplever oss å ha betydning i den konteksten vi lever. Neglisjerte eller avviste barn kan bli syke voksne, skriver kronikkforfatteren. Bildet er fra Forskningsdagene i fjor.   Foto: Åge Hojem/NTNU

Saken oppdateres.

Mer enn 1,57 milliarder elever i verden har fått sin opplæring avbrutt eller forstyrret på grunn av Covid-19, viser en fersk rapport fra UNICEF (Alam & Tiwari, 2020). Det betyr at de helt eller delvis er frarøvet retten til utdanning og læring, og dermed retten til barnets beste. Disse menneskerettighetene er forankret i FNs konvensjonen om barns rettigheter, som også slår fast at barn har rett til å bli hørt (UNCRC, 1989).

Barnekonvensjonen er den FN-konvensjonen flest land i verden har ratifisert, inklusive Norge. Det å frarøve helt eller delvis en hel generasjon retten til opplæring eller gi dem redusert læringsutbytte er alvorlig for barna her og nå, og for verden på sikt. Videre viser UNICEF-rapporten til flere internasjonale studier som viser at hel-elektroniske-opplæringskurs ikke gir samme læringsutbytte for elevene som opplæringskurs som skjer ansikt-til-ansikt eller med blandede læringsmidler. Det er to dimensjoner rundt mulige konsekvenser av å frata/redusere barn og unges opplæring som her løftes frem. For det første; uansett hvilke læringsmidler vi benytter så vil læring alltid skje i den enkeltes hode. Dette ble også påpekt av mangeårig forsker på elektroniske læringsmidler ved NTNU, professor Arne Krokan i Krohno (28. juli 2020).

LES OGSÅ: Skolestart og smitteparty

Å lære er å oppdage. Vi kan ikke oppdage for hverandre, men vi kan legge til rette for og stimulere til oppdagelser. For det andre; vi blir oss selv i møte med andre. Den amerikanske sosialpsykologen George Herbert Mead skrev allerede på 1930-tallet at gjennom de andres respons på oss selv og vår egen selvpresentasjon danner vi vår egen forståelse av oss selv, vårt selvbilde, hvem jeg er. Han understreket betydningen av andres reaksjoner og respons fordi barn lærer å forstå seg selv gjennom sosialt samspill med andre barn og voksne. Å bli sett og hørt på en positiv måte er helt avgjørende for vår egenopplevelse av oss selv, vår helse, og om vi opplever oss å ha betydning i den konteksten vi lever. Neglisjerte eller avviste barn kan bli syke voksne.

På fjorårets forskningstorg under Forskningsdagene, der tema var «miljø», inviterte jeg og kollegaer fra NTNU og St. Olavs hospital barn og unge til en «stand» om det sosiale oppvekstmiljøet. Forskningsdagene arrangeres årlig og er primært et tilbud til barn og unge fra grunnskolens mellomtrinn og ungdomstrinn. Alle barn og unge som besøkte vår «stand» fikk tilbud om å skrive ned tre hjertesaker de mente var viktige for et godt oppvekstmiljø og som de ønsket å overlevere til kommunens politikere og oppvekstansvarlige. Og responsen uteble ikke. Vi mottok hele 362 tilbakemeldinger! En av hjertesakene som gikk hyppig igjen var at alle må bli sett og hørt, alle må oppleve å være inkludert (i et jevnaldrende fellesskap), samt å vite at noen kommer til å hjelpe meg om jeg får det vanskelig.

LES OGSÅ: Alenemødrene fortviler fordi barna flyttes rett før skolestart

Disse hjertesakene ble nedtegnet før Covid-19-pandemien rammet verden. De kom på en tid der barnehager, skoler, familieliv og nærmiljø fungerte slik vi på det tidspunkt forventet i Norge. Det er mulig vi ville fått noen nye hjertesaker i dag, men forslagene som kom synliggjør faktisk hovedbudskapet både i Unicef-rapporten og i Krokans påminnelse: læring og dannelse handler om oppdagelse og det å bli anerkjent og trygg på seg selv som en verdig borger. Det er dermed både (i) en læring og dannelsesrett og (ii) retten til å bli anerkjent som en verdig borger som vi ikke må miste av syne i en krevende tid. Vi må klare å holde flere tanker i hodet samtidig også når virus-pandemien herjer. Vi må unngå å få en generasjon som verken kan nok eller har tro nok på seg selv til å ha god livskvalitet her og nå og til å løfte menneskeheten fremover på sikt. Dette gjelder ikke bare utsatte barn og unge, det gjelder hele vår oppvoksende slekt.

LES OGSÅ: Hvor vanskelig er det å planlegge for normal drift?

Ved oppstarten av skoleåret med Covid-19-pandemien rundt oss ønsker jeg å fremsnakke barna og ungdommenes menneskerettigheter. Alle barn og unge må bli sett og hørt, få lære og få oppleve å være inkludert i et fellesskap. Alle må få kjenne seg trygg på at det finnes minst en voksen som kommer til å hjelpe dem om de får det vanskelig. Og her kan vi alle bidra! I arbeidslivet snakker man om tre-parts-samarbeidet (arbeidsgiver, arbeidstaker og fagforeningene) når vansker skal løses. Overfor barn og unge i skolealder kan vi også tenke på mer aktiv bruk av partssamarbeid for å opprettholde barna/ungdommenes hjertesaker og menneskerettigheter. Vi må styrke samarbeidet mellom myndigheter, utdanningsinstitusjonene, barna/ungdommene og deres foresatte hvor alles stemmer tas med inn i beslutningsprosessene. Ved siste lock-down fikk foresatte og lærere brått stort ansvar. Nå vet vi at pandemien er her og det er opp til politikerne å tilføre tilstrekkelig med ressurser til partssamarbeidet slik at barna og ungdommene våre får den tilretteleggingen de har rett på og ønsker.

Takk til alle barn og unge som skrev ned sine hjertesaker – vi trenger dere!

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå