Er du villig til å endre mening?

Motstanden mot vitenskapelig informasjon er problematisk når samfunnet står overfor utfordringer som klimaendringer og koronaviruset.

Med begreper som «fake news» har det blitt enklere å bestride enhver nyhet som ikke passer det ønskede narrativet, skriver kronikkforfatteren.  Foto: Jim Mone

Saken oppdateres.

Den siste tiden har det vist seg at overbevisningen om at koronaviruset er en bløff, dessverre ikke forblir på den andre siden av atlanteren. I Oslo har politiet blitt møtt med utfordrende arbeidsforhold da deler av befolkningen ikke tror på «de der smittegreiene».

Av mer anekdotisk karakter har jeg selv møtt personer som er overbevist om at faren ved viruset er sterkt overdrevet. Det er usikkert hvor utbredt akkurat dette er, men det føyer seg inn i rekken av eksempler på manglende tillit til ekspertise. Det er et problem.

LES OGSÅ: Heimevern mot falske nyheter

I løpet av internettets æra har det vokst frem en relativisering av kunnskap og fakta som er skremmende. Med begreper som «fake news» har det blitt enklere å bestride enhver nyhet som ikke passer det ønskede narrativet. Det er samtidig viktig å understreke at en av vitenskapens grunnpilarer er at det ikke finnes noen dogmer, og alt kan bestrides.

Men det er et stort problem når anerkjent kunnskap bestrides uten god begrunnelse. For det virkelig viktige er tross alt ikke hva du tenker, men hvordan du tenker.

LES OGSÅ: Ikke kast uttrykke «falske nyheter» på skraphaugen

Menigmann kan ha rett fra tid til annen, men som gjennomgående trend er det avgjørende at det er de som besitter relevant ekspertise det lyttes til. Motstanden mot vitenskapelig informasjon er et stort problem når samfunnet står overfor utfordringer som klimaendringer og koronaviruset, for de krever målrettet innsats fra oss alle.

Når det kreves global samhandling helt ned på individnivå, så har vi ikke råd til at mange følger et personlig narrativ, uavhengig av hva bevisene forteller.

LES OGSÅ: Selvlært, selverklært og selvsikker

Samfunnsutvikling krever at vi sammen kan bygge vår felles kunnskapsbank, stein for stein. Det tillot oss å bygge sivilisasjonen, men det innebar også at man fjernet all mulighet for at en enkeltperson kan ha total oversikt over alle anliggender. Det setter en del krav til oss. Blant annet, og viktigst i denne sammenheng, betyr det at vi må ha tillit. Tillit til at andre kan sitte på kunnskap vi ikke har, og tillit til at andre kan forstå ting man selv ikke forstår. Men hvem skal vi ha tillit til?

LES OGSÅ: NTNU-forskere om økt koronasmitte: - Vi er overbevist om at vi har løsningen

Det er en vanskelig diskusjon som kan vare lenge, uten å lede noen vei. Derfor ønsker jeg å tilby en annen vei som kan lede til en sunnere tankerekke. Still deg selv dette på overflaten ganske enkle spørsmålet:

Hva ville vært et bevis som hadde overbevist meg om at jeg tok feil?

Det er både en enkel og svært vanskelig øvelse, men en øvelse vi alle burde gjennomføre med jevne mellomrom. Å stille seg dette spørsmålet burde derfor egentlig være en generell leveregel. Men la oss fokusere på tvil omkring koronaviruset i denne omgang: «Hva hadde overbevist meg om at jeg kan både spre, og selv bli skadet av, et virus jeg ikke har opplevd personlig?».

Dette kan gi mange forskjellige svar, men hvis du dypdykker i deg selv, og finner at svaret er «ingenting» burde du gå noen svært grundige runder med deg selv. For det vil oppstå situasjoner hvor føre-var-prinsippet er avgjørende. Det innebærer at vi arbeider aktivt for å unngå å komme i den situasjon man advarer mot.

Hvis man lykkes, vil det fra utsiden alltid kunne se ut som om tiltakene var unødvendige - det skjedde jo ingenting!

LES OGSÅ: De er blant de første i Norge som får støtte til koronaforskning

Hvis man da har en mening ingenting kan endre, vil man alltid måtte svi fingrene på stekeplata, uavhengig av hvor mange ganger mor advarer mot varmen - fordi du er sikker på at varmen er ufarlig. I denne omgang brenner man ikke bare sine egne fingre, så motivasjonen for å reevaluere sin posisjon burde dermed være enda sterkere.

Vurder derfor om du virkelig har oppsøkt troverdige kilder og bevis, eller om du har inntatt en posisjon fordi den føles godt eller er praktisk. Hvis det finnes, ærlig undersøk det bevis som kunne fått deg til å endre mening. Slik kan forhåpentligvis også ubrent barn sky ilden, for utfordringene vi står overfor er dessverre for store til å tillate oss selv å kjenne på plata.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

Når det kreves global samhandling helt ned på individnivå, har vi ikke råd til at mange følger et personlig narrativ, uavhengig av hva bevisene forteller, skriver kronikkforfatteren. 

Når det kreves global samhandling helt ned på individnivå, har vi ikke råd til at mange følger et personlig narrativ, uavhengig av hva bevisene forteller, skriver kronikkforfatteren. 

På forsiden nå