Til deg som ikke vet hva du ønsker å bli: Slapp helt av, det ordner seg

En brikke i identiteten din er kanskje borte nå, men som bortkomne puslespillbrikker dukker de opp igjen, skriver kronikkforfatteren, som var akkurat ferdigutdannet sykepleier da hun bestemte seg for å bli teknologigründer.

- For ett år siden var jeg ferdig utdannet sykepleier. Nå jobber jeg i YME Technologies, en oppstartsbedrift som lager kjøleplater til datamaskiner, og jeg synes det er helt konge – eller dronning! skriver Sundqvist, her i samtale med kollega Oskar Svendsen.  Foto: Sindre Vartdal

Saken oppdateres.

Hva vi jobber som, studerer eller «driver med» er nesten alltid det første vi presenterer ved oss selv etter navn. Det du driver med blir fort en større del av det du identifiserer deg med enn du aner. Faktisk blir det en del av hva omverden identifiserer deg med også.

Selv om navn er noe du i liten grad bestemmer selv, kan du likevel føle at en stor del av identiteten er borte ved å bytte yrke- eller studieretning - på lik linje som å bytte navn. Jeg har aldri byttet studie, men har likevel noe førstehånds erfaring på å måtte forsvare hva jeg driver med.

LES OGSÅ: De fleste tviler på om de valgte riktig

La oss være ærlige: Det er ganske uvanlig at folk sier «nei jeg har ikke navn for tiden jeg», «det navnet jeg hadde var ikke noe for meg, så nå leter jeg etter et nytt», eller «det er ikke så lett å hete Sara lengre, så nå skal jeg bytte til Lotte.». Kvinner har tradisjonelt tatt byttet etternavn ved ekteskap, men færre gjør det nå fordi «pikenavnet» ditt er en del av identiteten din, som du ikke vil gi slipp på.

Å skulle si i sosiale sammenhenger at man ikke helt vet hva man driver med, eller at man har byttet studie- eller yrkesretning, fører ofte med seg en haug med spørsmål og et skeptisk publikum.

For ett år siden var jeg ferdig utdannet sykepleier og fikk også min første jobb som sykepleier. Å bli sykepleier var en drøm jeg hadde hatt lenge, og stoltheten var ikke til å skjule. Men samme dag som bacheloren ble levert kom jeg inn på en master i entreprenørskap (NTNUs Entreprenørskole). Det var en mulighet jeg måtte hoppe på.

LES OGSÅ: NTNU avlyser all undervisning på campus resten av semesteret

Denne biten skal formes inn til komponenter, en del av arbeidet som bedriften gjør. Håpet er å revolusjonere teknologien for kjøling av datamaskiner.   Foto: Sindre Vartdal



Nå jobber jeg i YME Technologies, en oppstartsbedrift som lager kjøleplater til datamaskiner, og jeg synes det er helt konge – eller dronning, som jeg bør si! Reaksjonene har ikke uteblitt. Omgivelsene mener dette er et uvanlig, ja til dels rart, bytte. Støtt og stadig må jeg både forklare og forsvare at jeg fremdeles er sykepleier, forklare hva som gjorde at jeg byttet, og en småklein «enten/eller» yrkessituasjon oppstår. For jeg driver vel enten med kjøleplater, eller med syke mennesker. Eller?

Noen ganger har jeg tenkt at det hadde vært mer forståelig dersom mitt bytte var betinget av mistrivsel, stress eller dårlig lønn - men det er ikke tilfellet. Sykepleie er en fantastisk utdannelse og jobb, men jeg hadde så innmari lyst til å utvide horisonten, kompetansen og forståelsen utover bare ett fagfelt. Bare prøve noe annet før jeg grodde fast liksom. Og jeg har aldri angret.

LES OGSÅ: - Hva innebærer det i praksis at en del av finansieringen skal baseres på «arbeidslivsrelevans»?

Å bytte retning kan også gi en følelse av at man har gitt noe opp eller forlatt et halvferdig prosjekt. Jeg mener likevel vi må bli bedre til å anerkjenne verdien av slike «halvferdige» prosjekter. Til tross for at studiepoengene ikke resulterte i den graden du først planla, eller hadde noe å si for den drømmejobben du ønsker, betyr dette slett ikke at det var forgjeves. Du blir neppe mindre klok av å studere, uavhengig om det er det studiet du ønsker å fortsette med eller ei.

I Norge er vi svært privilegerte som kan velge hva vi ønsker å studere og arbeide med. I mange andre land er dette i større grad en familiebeslutning enn et individuelt valg. Mulighetene er så mange, så det skal godt gjøres å treffe blink på første forsøk. Studie- og yrkesvalg kan for en ung tyveåring føles som et stort, irreversibelt valg - selv om det i realiteten ikke er det.

Du er ikke yrkestittelen din, og du er heller ikke studiebakgrunnen din, skriver kronikkforfatter Sara Sundqvist.   Foto: Sindre Vartdal

LES OGSÅ: Norge trenger flere med fagbrev

«Resten av livet» føles i begynnelsen av tyveårene som veldig, veldig lang tid. Tanken på at du skal arbeide innenfor samme sektor resten av livet, krever både en og to ekstra runder for å finne ut om valget er riktig for deg.

Jeg forstår godt at studie- og yrkesbytter er forvirrende for omverden. Men vi må huske at samfunnet nå - mer enn noen gang - er avhengige av omstillingskompetanse, flerfaglighet og evnen til å koble problemer og løsninger fra flere fagfelt sammen.

LES OGSÅ: Flere nye utdanningstilbud planlegges nå i Trøndelag - her er mulighetene

Så til deg som ikke helt vet hva du driver med, du som ikke vet hva du ønsker å drive med, eller du som vil gjøre noe annet enn det du driver med nå: Det fører til mange spørsmål. En brikke i identiteten din er muligens borte akkurat nå. Men i likhet med bortkomne puslespillbrikker, så dukker den plutselig opp igjen.

Du er ikke yrkestittelen din, og du er heller ikke studiebakgrunnen din. Så slapp helt av, ting ordner seg og vi er mange som heier på deg. Først og fremst kommer du til å bli en interessant person med mange viktige synspunkter og perspektiver!

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå