Vikinger – takket være klimaendringer?

Kanskje vi kan takke klimaendringer for at våre forferdre i vikingtida kunne dra på så lange ferder som de gjorde.

Olav Tryggvasson står rimelig støtt på sin sokkel. Hans samtidige nøt godt av en lang varmeperiode. Også vi går nå inn i en varmere tid, med store utfordringer, skriver kronikkforfatteren.   Foto: Ivar Mølsknes (arkiv)

Saken oppdateres.

I sommer var jeg i Trøndelag og besøkte gamle trakter og familie. Jeg beundret det nye Torvet i Trondheim og kastet et blikk opp mot det store Olav Tryggvasson-monumentet. Vikinge-kongen skal ha dødd ca 999. Navngjeten var han gjennom sine mange tokt. Utenlandske turister elsker historien om vikingene og vi bygger en del av vår nasjonalromantikk på deres skuldre. Kanskje vi kan takke klimaendringer for at de kunne dra på så lange ferder som de gjorde?

LES OGSÅ: Kriseforståelsen stikker ikke djupere enn en oljebrønn

Vikingene var eminente sjøfarere. Vikingene grunnla Dublin i vest og Novgorod i øst, og dominerte områder i det nordlige England og Skottland. Flere slo seg ned i Kievområdet, i dagens Ukraina, og Olav Tryggvason skal ha bodd der en periode.

Andrew Kroglund er aktuell med boka «Termostat. Hvordan klimaet former oss, forandrer samfunnet og forvandler fremtiden».  Foto: CF-WESENBERG

Leiesoldater av høy klasse. Mange vikinger tjenestegjorde hos de bysantinske keiserne i det vikingene selv kalte Miklagard (datidens Konstantinopel, dagens Istanbul). I dag ville vi kanskje ha kalt dem skandinaviske leiesoldater. De var del av keiserens garde. De var kjent for a være spesielt fryktløse, sterke og dristige, og keiseren skal ha satt stor pris på dem.

Det sies at om du besøker den store Hagia Sofia-moskeen (tidligere kirke og inntil for en måned siden et museum) i dagens Istanbul, kan du se to runeinskripsjoner fra den gang. Jeg har ikke vært der, men synes det er morsomt at det finnes det vi kan kalle viking-graffiti. Folk hadde dårlig folkeskikk, den gang som nå, men i ettertid har dette blitt viktig arkeologisk og historisk materiale.

Se ungdommens klimatoppmøte i opptak

En attraktiv gjeng? Hele «moroa» startet allerede i år 793, da norske vikinger la til land ved den flate øya Lindisfarne i Nord-England. Denne datoen regnes ofte som starten på vikingtiden. En kjent bønn, som siden ble hort også andre steder i Europa, var «A furore normannorum libera nos, Domine», «Gud, fri oss fra nordmennenes vrede».

NRKs humorserie Vikingene viser oss og et internasjonalt publikum en mer humoristisk versjon. Og vikingene var kanskje ikke sa ille likevel? I noen kilder står det at de kjemmet håret sitt hver dag, badet hver lørdag og at de ofte skiftet klar. På den måten skal de også visstnok ha fått gifte kvinner til å interesse seg for dem.

Det er likevel hevet over enhver tvil at de tidlige vikingene også drepte og tok slaver, før de etter hvert slo seg ned og ble fredsæle skandinaviske bønder i England og Skottland. Uansett må de ha vært svært dyktige seilere. De reiste over store avstander og navigerte etter stjernene og havstrømmene, og observerte fiske- og fuglemigrasjoner. De livberget seg underveis på tørket torsk og andre fiskeslag.

LES OGSÅ: Oljemilliarder redder Verdal, men ikke miljøet

Den bakenforliggende årsaken. Men hva var den bakenforliggende årsaken til vikingenes ekspansjonslyst? Det skyldtes først og fremst interne forhold i Skandinavia, men vi vet nå at vikingene levde i en tid da klimaet endret seg betydelig. Det påvirket havsirkulasjonen og flere steder på den nordlige halvkule ble det opp mot to grader varmere.

Det ble lettere for vikinger å dra både i øster- og vesterled. Det var flaks for noen, som for eksempel Erik Raude, en mann som skal ha fatt tilnavnet sitt på grunn av et flott rødt skjegg. (Eller et ilsk temperament?) Faren Thorvald var blitt lyst fredløs i Norge for noen drap rundt år 960. Familien seilte derfor fra Norge og bosatte seg på Island. Det ble etter hvert en stor koloni nordmenn på sagaøya. De klimatiske forholdene var gode nok til at de kunne produsere bygg og høy til husdyra sine. Eirik Raudes saga forteller om livet som nybyggere og det vitale samfunnet som ser dagens lys. I år 986 dro Eirik med 25 skip og flere hundre personer lenger vestover, helt over til Grønland. Han må ha vært en god «selger», ettersom han fant på å kalle det nye landet som ble tatt i besittelse for Grønland.

Men det var grønnere der da enn det er nå. Det var mindre isfjell i området enn tidligere, og mindre permafrost enn på mange tusen år. Kildene varierer når de anslår antallet som bosatte seg der, men med årene kan samfunnet ha vokst til over 2000 personer. De forble der til på 1500-tallet, og de bygde blant annet en liten katedral og to klostre. Det norrøne samfunnet bukket etter hvert under, også det av mange ulike grunner. En av dem var igjen klimaendringer. Det ble kaldt, og vi fikk den lille istiden, og det var ikke lenger gode nok dyrkingsforhold for å drive tradisjonelt jordbruk.

Les også: Hvem skal styre norsk klimapolitikk?

Vi forstår mer enn Olav Tryggvasson. Klimaendringer og en varmere nord-atlantisk havstrømm gav vikingene uanede muligheter for oppdagelser. Isfrie områder tillot også Eiriks sønn, Leiv Eiriksson, å dra enda lenger vest, mot det som er Nord-Amerika. Utgravinger fra New Foundland viser vikingboplasser. Men i motsetning til på Island og Grønland fikk aldri vikingene et permanent fotfeste i Nord-Amerika. De var sannsynligvis ikke mange nok til å klare å etablere seg. Dessuten var Amerika bebodd av ulike urfolksnasjoner og stammer. Det kom til voldelige sammenstøt mellom vikingene og «skrælingene», navnet vikingene ga bade inuittene på Grønland og urfolk i Nord-Amerika. Hadde vikingene vært mange nok, hadde de kanskje oppført seg som de europeiske nybyggerne gjorde ca. 500 år senere?

Olav Tryggvasson står rimelig støtt på sin sokkel. Hans samtidige nøt godt av en lang varmeperiode. Også vi går nå inn i en varmere tid, med store utfordringer. Nye havruter i nord vil igjen åpne seg. Klimaendringene på vikingenes tid førte til mye elendighet for de som først ble utsatt for skandinavenes fremferd. Konflikt kan det også bli når vekstvilkår og nedbørsmønstre nå endrer seg. Men i dag vet vi mye mer om årsak og virkning, og kan derfor handle deretter. Det er håp for vikingenes etterkommere.

Andrew Kroglund er aktuell med boka «Termostat. Hvordan klimaet former oss, forandrer samfunnet og forvandler fremtiden».

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå