Oljelobbyen må ut av trønderpolitikken

Trøndergubbene tilhører den generasjonen som har tjent mest og taper minst på Norges elendige klimapolitikk. Min generasjon betaler prisen for deres dumhet.

På dette bildet fra 2011 sitter daværende olje- og energiminister Ola Borten Moe sammen med daværende nærings- og handelsminister Trond Giske. De satt sammen i regjering, også med kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell (t.h.). - At Trond Giske er ute av gamet, betyr ikke at gubbeveldet er forbi, skriver MDG-politikeren om trønderpolitikken.  Foto: Terje Bendiksby

Saken oppdateres.

Den trønderske topp-politikken er et grått pampevelde fylt med godt voksne som ikke evner å sikre en grønn framtid for oss unge. Hvis vi bruker valglistene fra 2017 som pekepinn, kan vi i tillegg forvente oss kun én kvinne på listetoppene i Trøndelag; Linda Hoffstad Helleland (H). Dessverre er heller ikke Helleland en forkjemper for ungdom og klima. Senest i april mente hun at Høyre måtte ta mindre hensyn til klima og miljø framover.

Helt i front av det fossile pampeveldet finner vi Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

LES OGSÅ: Hvorfor får vi vindkraft vi ikke trenger?

At det lenge var viktigere for Trøndelag Ap å få Trond Giske på topp enn å ta et skikkelig oppgjør med #metoo eller beholde to av partiets viktigste damer på Stortinget (som begge bekrefta at de ikke tok gjenvalg delvis på grunn av partiets dårlige håndtering av Giske-saken), avslører at Gutteklubben Grei lever i beste velgående.

Som påpekt av Sivert Rossing, nyhetsredaktør i Trønder-Avisa, var Giskes støttespillerne overbevist om at Giske var akkurat det partiet trenger om det skal unngå å falle under 20 prosent i valget neste år. Snakk om å være i utakt med sin egen samtid - og ikke bare på grunn av #metoo.

Nora Selnæs er ungdomskandidat for Grønn Ungdom Trøndelag og leder Oslo Grønn Ungdom.  Foto: MDG

2021 må bli året der klima settes først. Som nasjonal politiker har Giske vært en ivrig pådriver for mer oljeutvinning siden før jeg ble født og lenge etter Norge signerte sin første klimaavtale. Trøndelag Ap har ingen troverdige forkjempere for klima og ungdom. Det må ha vært skuffende å være AUF-er de siste månedene.

At Ola Borten Moe (Sp) er villig til å ofre ungdommen er tydelig på hans innbitte oljepopulisme. Han håper å gå rett fra en direktørstilling i eget oljeselskap til folkevalgt på Stortinget. Stortinget er allerede mer oljevennlig enn befolkningen generelt, og under sterk påvirkning fra oljebransjens lobbyapparat. Vi trenger ikke at enda en oljelobbyist gjør det enda mer fossilgrått.

Denne våren har vært Arbeiderpartiets og Senterpartiets mest framtidsfiendtlige hittil. De sikret flertall for at regjeringen skal kaste bort flere titalls milliarder kroner i oljesubsidier - til og med mer enn næringen selv ba om! De støttet den oljevennlige politiske definisjonen av naturfenomenet iskanten, i strid med faglige råd, som åpner for oljeboring enda lenger nord. På toppen av det hele vil de gjøre det enda enklere å skyte utrydningstruet ulv. Ap og Sp har blitt like grått som Frp.

LES OGSÅ: MDG-er svarer Kato Nykvist: Korona er ikke det samme som bærekraft

Oljeindustrien får bruke våre skattepenger på å reklamere for at de produserer noe som ødelegger jordens klima. De bruker uante ressurser på å jobbe strategisk mot unge, gjennom skolebesøk, storstilte reklamekampanjer og subsidiering av forskning. Oljelobbyen, med god hjelp fra oljekåte politikere, har klart å etablere en slags vedtatt sannhet om at norsk olje er verdens mest miljøvennlige - ja, faktisk bra for klima! - og at Norge er dømt uten oljeinntektene. Dermed har de villedet norsk klimapolitikk i mange tiår allerede, og strittet imot alle nye klimatiltak som gjør noe med den vanvittige oljeavhengigheten vår.

Det er ikke mulig å kombinere dagens massive oljeutvinning med ansvarlig klimapolitikk. Vi er allerede i ferd med å nå såkalte «point of no return» i den globale oppvarmingen, hvor endringer i jordens klima og natur blir uunngåelige og irreversible. Selv under koronakrisen, en unik sjanse til å gjøre norsk politikk grønnere, ble oljeindustrien prioritert over ungdom og klima. De siste månedene viser med all tydelighet at det bare finnes ett miljøparti.

LES OGSÅ: Velkommen til MDG-samfunnet

Jeg, og stadig flere med meg, er lei av feigheten som i mange år har lammet den norske miljøpolitikken. Skolestreikene er den største folkelige mobiliseringen i min levetid, med millioner av barn og unge over hele verden som krever klimahandling nå. Det gir meg håp.

De neste årene må vi ta avgjørende valg i den nasjonale politikken. Stortinget må velge radikal klimahandling framfor hodeløs oljeavhengighet. Da trenger vi modige, framtidsretta politikere - ikke de som synes breddefotball er viktigere enn smittevern eller som sitter godt plassert i lomma på oljelobbyen.

Vi unge skulle helst sluppet å være de voksne i rommet. Men klokka tikker og huset vårt brenner. Derfor må vi unge selv stille til valg, for å sikre den politikken de voksne er for feige til å gjennomføre. Miljøpolitikk er nemlig ikke bare den viktigste saken for framtidige generasjoner - det er den viktigste saken for alle generasjoner, unge som gamle, nå og for framtiden.

Vi kan ikke lengre tillate at oljelobbyen og grå politikere bestemmer retningen i norsk klimapolitikk. Vi må erstatte pampeveldet i trønderpolitikken med nye, grønne stemmer.

At Trond Giske er ute av gamet, betyr ikke at gubbeveldet er forbi. MDG må nå bidra til å revolusjonere trønderpolitikken med nye unge kvinner i partiets viktigste verv.

Derfor stiller jeg til valg neste år og ønsker å være MDGs førstekandidat på stortingslista her i Trøndelag. For å utfordre oljelobbyen og pampeveldet som alt for lenge har fått styre norsk politikk.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå