Slå på lyset, «rumpnissar»!

De siste ukers beskrivelser av unge jenter som varsler om seksuell trakassering og ulike maktstrukturer, fikk meg til å tenke på Ronja Røverdatter.

Det er leders ansvar å organisere arbeidet slik at ingen arbeidstakere blir utsatt for seksuell trakassering. Det er også leders ansvar å lede arbeidet for å forebygge seksuell trakassering, skriver Marit Fostervold.  Foto: Kim Nygård

Saken oppdateres.

Ronja Røverdatter blir vi kjent med i boken med samme tittel, skrevet av Astrid Lindgren i 1981. Ronja er datter av røverhøvdingen Mattis. Boken handler om Mattisborgen, røvernes storstue og en grønn eng i skogen, med rom for rumpnissens små huler. Historien om Ronja skildrer hvor sårt og vanskelig det kan være å vokse opp, og finne ut av livet på egen hånd.

Astrid Lindgren ble en av Sveriges mest innflytelsesrike meningsbærere og samfunnsdebattanter. Både i forfatterskapet og i samfunnsdebatter kjempet hun for grupper som har vanskelig for å bli hørt. Lindgren ble kjent for å ha skrevet om sterke jenter, og hennes barnesyn var preget av at barn skal respekteres på lik linje med voksne.

LES OGSÅ: Hvorfor gikk det så galt på årsmøtet i Trøndelag Ap?

Ronja, slik vi kjenner henne spilt av Hanna Zetterberg i filmen som hadde premiere i 1984.   Foto: Henrik Laurvik/SCANPIX

Ronja gjør opprør mot sin egen far og flytter ut i skogen. I skogen møter hun rumpnissene, som dukker opp fra mosen, og forstår svært lite av det som skjer rundt dem. De siste ukers beskrivelser av unge jenter, som varsler om seksuell trakassering og ulike maktstrukturer, fikk meg til å tenke på Ronja Røverdatter. Rumpnissens klassiske utrykk går igjen gjentatte ganger i boken, og de spør:

«Vafför, vafför, vafför då, då? Vafför gör hon på dette viset?»

LES OGSÅ: Hun tilhører Giskes nærmeste krets. Nå forteller Sandra (29) hva som skjedde på nachspiel

De forstår rett og slett ikke hvorfor Ronja roper i skogen. Rumpnissene forstår ikke hvorfor det blir mørkt i rommet, selv om det er åpenbart at de får hatten til Ronja over hodet. En hatt som er så stor, at det bokstavelig talt blir mørkt i rommet.

Kanskje er det fordi seksuelle trakasserende handlinger omtales som ufarlige og bagatelliserende? Kanskje, fordi de beskrives som enkeltstående tilfeller tilbake i tid? Kanskje, fordi det er én og én kvinne, som står alene i skogen og roper? Kanskje, fordi det er lederen som trakasserer? Kanskje, fordi lederen aldri hadde til intensjon å være ubehagelig? Kanskje, fordi det er ønskelig at kvinnene tilgir? Kanskje, fordi de den gang fortsatt var barn i starten på det politiske livet? Vår tids Ronja Røverdøtre, som kanskje ikke var alene i skogen da de ble trakassert. Det var flere tilstede eller som hadde hørt, og som fortsatt ser ut til å lure på:

«Vafför, vafför, vafför då, då? Vafför skriker og gaper hon på dette viset?»

Det er leders ansvar å organisere arbeidet slik at ingen arbeidstakere blir utsatt for seksuell trakassering. Det er også leders ansvar å lede arbeidet for å forebygge seksuell trakassering.

Hva er seksuell trakassering? Seksuell trakassering er uønsket seksuell oppmerksomhet. Seksuell trakassering kan hver for seg eller samlet være både ydmykende, nedverdigende og skremmende. Seksuell trakassering kan være både verbal og nonverbal, samt fysisk. Seksuell trakassering kan både skje i arbeidstiden, på arrangement i regi av jobben, festmiddag og påfølgende nachspiel.

Lederen skal derfor sørge for at medarbeiderne vet hva de skal gjøre når de utsettes for seksuell trakassering. Det er leders ansvar å håndtere situasjonen. Ledere har ansvar for å iverksette undersøkelse og finne ut hva som har skjedd. Seksuell trakassering er forbudt etter arbeidsmiljøloven og kan i ytterste konsekvens være straffbart. Seksuell trakassering er alvorlig, og skal tas på alvor. Med andre ord, vi må av med hatten og slå på lyset.

LES OGSÅ: Hvorfor gikk det så galt på årsmøtet i Trøndelag Ap?

Kjente risikofaktorer for at seksuell trakassering kan finne sted er ifølge Arbeidstilsynets hjemmesider blant annet:

  • Unge ansatte, og særlig kvinner.
  • Arbeid som involverer servering av alkohol.
  • Sosiale settinger på jobben eller jobbreiser der det kan bli en uklar grense mellom jobb og privatliv.
  • Seksualisert kultur og sjargong på arbeidsplassen.

Hver faktor alene utgjør en risiko for at seksuell trakassering kan oppstå. Risikoen er høy dersom det er lederen som legger til rette for at flere risikofaktorer operer sammen, særlig om lederen legger til rette for en seksualisert kultur eller sjargong sammen med alkohol.

Det er lederens ansvar å sørge for at ansatte ikke utsettes for trakassering. Det er også lederens ansvar å sørge for å kartlegge risiko, sannsynlighetsvurdere og ha kunnskap om konsekvenser av seksuell trakassering. Dette for å kunne iverksette forebyggende tiltak, samt utarbeide rutiner for å håndtere trakassering på arbeidsplassen. Et viktig arbeide, som skal gjøres sammen med de ansatte.

Seksuell trakassering kan bare forebygges, som andre helse-, miljø- og sikkerhetsrisikoer på arbeidsplassen, så lenge lederen er sitt ansvar bevisst.

LES OGSÅ: Det er trist og vondt å lese slike innlegg. Takk til alle som har vist stort mot

Hvorfor det er viktig å forebygge seksuell trakassering? Seksuell trakassering får konsekvenser både for den enkelte arbeidstaker som er utsatt for det, for arbeidsmiljøet og virksomheten ellers. Det kan medføre både fysiske og psykiske belastninger, og bidra til at unge mennesker forlater politikken. Unge, engasjerte mennesker, som ønsker å gjøre en forskjell for samfunnet. Ronja Røverdatter marsjerte ut i skogen. Der møtte hun en gjeng vilvetter som truet fra oven, grådverger som måtte bekjempes med mot, og de underjordiske som lokket med sin sang.

Det er vårt alles ansvar å sørge for at unge engasjerte politikere forblir i politikken. Det sikrer glede over fargerike politiske debatter, for alle i samfunnet, og ikke minst demokratiet vårt. Jeg avslutter med å referere Ronja Røverdatters mor, Lovisa, som ønsker Ronja hjem igjen til Mattisborgen:

«Ryk och ränn och far åt pipsvängen med er, om ni inta kan hälla sams.»

Red.anm.: Marit Fostervold har inntil nylig jobbet i politiet, der hun har vært i 30 år, sist som visepolitimester i Trøndelag. Denne kronikken skriver hun utelukkende som privatperson.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå