Når systemet svikter de sårbare eldre

Alvorlige avvik ved sykehjem er ingen nyhet, spørsmålet er heller: Hvorfor skjer det ingen endring?  

Forskergruppen ved NTNU forsker på vold og overgrep i sykehjem. De reagerer på at sykehjemmene ikke ser ut til å ta lærdom av alvorlige hendelser. Fra venstre er tre av de fire kronikkforfatterne: Janne Myhre, Sigrid Nakrem og Anja Botngård.  Foto: Mariann Dybdahl

Saken oppdateres.

Les også nyhetsartikkelen «- En kan stille spørsmål ved hvorfor ikke sykehjemmene lærer av slike hendelser», som sto på trykk tidligere denne uka i Adresseavisen.

  • Nattevakt så seg lei på alarmer fra en pasient og lot være å respondere, pasienten var svært fortvilet om morgenen og hadde ikke fått hjelp til toalettbesøk eller fått drikke
  • Ansatt tok feil av milligram og mikrogram og pasienten fikk ti ganger høyere dose enn forordnet
  • Pasient har blitt dusjet med altfor høy varme og fått brannskader
  • Beboer slo en medbeboer i ansiktet med knyttneven
  • Ansatt har vært ufin mot og kjeftet på pasient

Disse og flere andre avvik ved sykehjem i Trondheim ble slått opp i Adresseavisen 22. september. For oss som har forsket på denne tematikken over flere år, er dette ingen nyhet. Og det burde det ikke være, og er det sikkert ikke heller, verken for administrativ eller politisk ledelse i kommunene. Det vi kan undre oss over er hvorfor det ikke ser ut til å bli noen forbedring. Det skrives avvik, hevdes det. Ledelsen tar tak i det, hevdes det. Likevel skjer det, gang på gang, år etter år. Hvorfor? Hva er det med dette avviksmeldingssystemet som ikke fungerer som læring og forbedring?

LES SAKEN: «Pasienten ble funnet overopphetet og svært medtatt på veranda»

Selv om omsorgen som utøves i norske sykehjem for det meste er tilfredsstillende, er sykehjem også identifisert som en arena der vold, overgrep og forsømmelser skjer. Sykehjemsbeboere er særlig sårbare og har dermed også større risiko for å bli utsatt for ulike former for vold og overgrep fra medbeboere, pårørende og ansatte. Derfor får vi innimellom slike og lignende oppslag i landets aviser. For noen ganger svikter det. Spørsmålet er hvordan det håndteres når det svikter.

Hva som karakteriseres som alvorlige hendelser er også interessant. Vi merker oss at Adresseavisen først og fremst trekker fram avvik som handler om medisinering og vold/aggresjon mellom beboere. Vi skal ikke begi oss inn på en rangering av alvorlighetsgraden av avvik, men vil påpeke at mange former for forsømmelser, som for eksempel forsømmelse av munnstell kan ha svært alvorlige følger, i noen tilfelle dødelige.

LES OGSÅ: Her svikter eldreomsorgen i Trondheim

Kronikkforfatterne tilhører en forskningsgruppe ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie ved NTNU som er i gang med en større studie om vold, overgrep og forsømmelser i sykehjem. Én av studiene er en nasjonal kartleggingsundersøkelse på omfanget av slike hendelser mot og mellom beboere i sykehjem. Alt i alt, 100 sykehjem fra hele Norge har deltatt, og ca 3700 pleieansatte har besvart spørreundersøkelsen. Her fant man at 76 prosent av de ansatte hadde observert én eller flere hendelser av vold, overgrep eller forsømmelser mot beboere det siste året begått av kolleger, og 60 prosent rapporterte at de selv hadde utført én eller flere slike handlinger i den samme tidsperioden. Alle typer ble rapportert, men de hyppigste formene var psykisk vold og forsømmelser. I den samme studien fant man en høy forekomst av aggresjon mellom beboere i sykehjem, både av verbal, fysisk og seksuell karakter. Sykehjem skal være et trygt sted å bo, og slike hendelser er en trussel mot sikkerheten for beboerne. I bunn og grunn er dette en grov systemsvikt, og det er kommunene sitt ansvar å forebygge og redusere slike hendelser, noe som kan gjøres ved å øke grunnbemaninngen og kompetansen til hver enkelt ansatt.

LES OGSÅ: 92-åring døde på sykehjemmet - fikk ikke forsvarlig helsehjelp

I en annen studie er over 40 enhetsledere og avdelingsledere intervjuet om hvordan de håndterer avvik i sine sykehjem. Der kommer det fram at lederne ønsker at ansatte varsler om alle uønskede hendelser, men samtidig beskriver de ulike barrierer mot at hendelser blir meldt. Dette kan handle om at de ansatte ikke opplever at varslene blir fulgt opp, eller fordi det ikke er godt nok definert hva som er en uønsket hendelse. Også lederne kan være usikre på hva en uønsket hendelse er og hva som skal rapporteres i avvikssystemet. Kulturen ved avdelingen spiller også inn, en lager seg sannheter for hva som er akseptabel atferd og effektivitet kan bli mer verdsatt enn den enkelte beboers opplevelser. Funnene fra studien viser også at når personer med demens utviser aggressiv atferd mot medboere blir det beskrevet som en normal del av hverdagen. En slik forståelse kan gjøre at hendelsen ikke blir rapportert.

LES OGSÅ: Grete (75) må avtale hvert besøk hos ektemannen Knut (78)

Man kan ikke eliminere all risiko i et sykehjem, de beste organisasjonene og de beste menneskene er feilbare. Men målet må være færrest mulig alvorlige hendelser, og at de samme hendelser ikke skjer igjen. Det finnes mye forskning som viser til hva som kan bidra til å avverge alvorlige hendelser på sykehjem. Hendelsene må rapporteres og analyseres slik at en ser hva som kan gjøres annerledes, og så må det evalueres om tiltakene fungerer.

Det er fortsatt stort behov for kunnskap og økt lokal oppmerksomhet mot at eldre sykehjemsbeboere utsettes for vold, overgrep og forsømmelser, enten det er fra personale, medbeboere, pårørende eller andre. Et viktig spørsmål er hvordan kommunene tar tak i disse utfordingene og iverksetter forebyggende strategier for å forbedre livskvaliteten og sikkerheten til beboere i norske sykehjem. Det hjelper lite å fortsette å rapportere avvik mer eller mindre systematisk hvis ikke de ansatte får grundig tilbakemelding og tid og muligheter til å reflektere over, og lære av feil.

LES OGSÅ: Mener det er usunn fryktkultur ved sykehjem i Trondheim

Følg Adresseavisen Midtnorsk Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå