FN forbyr nå atomvåpen

Lørdag den 24. oktober var FN-dagen. I år ble dagen spesiell fordi det sent samme kveld ble klart at det femtiende landet, Honduras, nå har ratifisert FNs atomvåpenforbud.

«Nei til atomvåpen» under 1. mai-markeringen i Trondheim for tre år siden. - Selv om Norge fortsatt skulle nekte å slutte seg til FNs atomvåpenforbud, er det noen grep som likevel kan og bør tas, skriver kronikkforfatterne.   Foto: Christine Schefte

Saken oppdateres.

Forbudet mot atomvåpen vil dermed, etter FNs regler, tre i kraft om nitti dager, og bli internasjonal lov. Det er en fantastisk presang til hele verden. Stor takk til de 84 statene som alt har signert forbudsavtalen og aller mest til de femti som også har ratifisert.

LES MER: En verden uten atomvåpen er mulig

De siste ti årene har det vært en klar dreiing i debatten om atomvåpen ved at det i sterkere grad blir lagt vekt på de humanitære virkningene av slike våpen. Det dreier seg om effektene av atomvåpen med varmestråling, trykk, branner, og radioaktiv stråling som umiddelbart dreper et ufattelig antall sivile, og også har betydelige miljømessige konsekvenser. Det er de siste årene vist at selv en begrenset atomkrig med bruk av bare en tusendedel av de stridshoder som finnes, vil medføre så mye sot og aske i atmosfæren at den globale temperaturen vil falle dramatisk, og det vil bli umulig å dyrke tilstrekkelig mat til alle. Budskapet formidles av leger og vitenskapsfolk fra alle land og aller mest inntrykksfullt av overlevende etter bombingen av Hiroshima og Nagasaki og ofre for atomprøvesprengninger, de såkalte Hibakushas.


Norge sto sentralt da verdens oppmerksomhet i større grad ble rettet mot humanitære virkninger av atomvåpen. Den først interstatlige konferansen noen gang om dette temaet ble holdt i Oslo i 2013 med utenriksminister Espen Barth Eide som vert. Det ble der slått fast at det ikke er noe land i verden som kan gi sine innbyggere adekvat helsehjelp og oppfølging i tilfelle atomvåpen ble brukt mot dem. Det førte til en felles erkjennelse av at alle vil bli rammet, og at den eneste måten som man med sikkerhet kan hindre at atomvåpen noen gang blir brukt igjen er å kvitte seg med dem.

FNs hovedforsamling vedtok i 2016 at det skulle startes forhandlinger om et forbud mot atomvåpen. Den 7. juli 2017 stemte 122 land for en avtaletekst som så ble lagt ut for signering og ratifikasjon. «International Campaign to Abolish Nuclear Weapons» (ICAN) fikk samme år Nobels fredspris for sin pådriverrolle fra sivilsamfunnet for å få i stand avtalen.

Sjekk ut: midtnorskdebatt.no!

FNs forbudsavtale som nå snart trer i kraft kalles også «Treaty on the Prohibition of Nuclear Weapons» (TPNW). Avtalen slår fast at det er forbudt å utvikle, teste, produsere, skaffe, besitte, eller lagre atomvåpen og at det også er forbudt å bruke eller true med å bruke slike våpen. Den oppfordrer de ni statene som fortsatt har atomvåpen til å slutte seg til avtalen og til å starte reelle forhandlinger om gjensidig avskaffelse av alle atomvåpen, slik de også allerede er forpliktet til gjennom Ikkespredningsavtalens (NPT) artikkel VI. Tiden er inne. I nedrustningsprosessen kunne Norge spille en viktig rolle siden vi de siste årene har vært med på å utvikle solide og avanserte og metoder for å verifisere atomvåpennedrusting.

LES OGSÅ: Fredsprisen er åpenbart velfortjent

Norge og de andre Nato-landene stiller seg inntil nå utenfor TPNW. Med unntak av Nederland var de ikke med på forhandlingene og de nekter alle plent å signere. Desto mer gledelig er det at flere norske byer og kommuner har vedtatt støtte til ICANs kommuneappell som oppfordrer egen regjering til å signere og ratifisere FNs atomvåpenforbud. I Midt-Norge er Malvik, Levanger, Trondheim og Kristiansund blant de som slutter seg til appellen. I verden er Washington DC, Paris, Genève, Sydney og Berlin blant hundrevis av byer som har sluttet seg til.

Selv om Norge fortsatt skulle nekte å slutte seg til FNs atomvåpenforbud er det noen grep som likevel kan og bør tas. Under den utsatte tilsynskonferansen for Ikkespredningsavtalen (NPT) som ventelig skal holdes i FN i januar neste år må Norge holde fast ved våre tidligere krav om at alle atomvåpenstatene straks må slutte seg til forbudet mot prøvesprengninger (CTBT), der USA og Kina fortsatt står utenfor, og vi må sammen med andre land stille makt bak kravet om at atomvåpenstatene endelig må ta nedrustningsforpliktelsene i NPT på alvor. Når forhandlinger om gjensidig atomvåpennedrustning kommer i gang kan Norge som sagt spille en avgjørende rolle for verifikasjon av at nedrustningen faktisk finner sted. Det er viktig, men da må det først være noe å verifisere. En tredje mulighet som ingen norsk regjering må forspille er å bli med når partene i FNs atomvåpenforbud skal ha sin første interstatlige konferanse som skal holdes senest ett år etter at forbudet trer i kraft, ventelig i Wien. Det er der historien skrives. Ingen takker de som klamrer seg til egne og alliertes atomvåpen, mens alle vil elske og takke de som viser vei mot en tryggere verden som endelig blir fri for atomvåpen.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå