Arkitektur i Trondheim: Det bygges for mye stygt!

Folk burde ønske å valfarte til Trondheim for å se på byens arkitektur. Vi er dessverre et godt stykke derifra i dag. 

Når debatter om arkitektur i Trondheim har litt lite futt, bruker jeg si at «Trondheim er en by med fine hus satt sammen på en stygg måte». Som alle gode provokasjoner inneholder også denne en kjerne av sannhet, skriver Trygve Bragstad.   Foto: Morten Antonsen

Saken oppdateres.

Mens Marvin Wiseth var ordfører pleide han å si at vakre omgivelser gjør oss vakre innvendig. Det er det arkitektur handler om. En pen by vil gjør oss innbyggere stolte og glad i byen vår. Derfor må vi stille større krav til at fasadene har en arkitektonisk idé. Hver bydel bør ha ulike arkitektoniske uttrykk. I tillegg til hva som er billig og praktisk bør vi tenke på hva som er pent.

LES OGSÅ: Det nitriste moderne Trondheim

Jeg blir ofte dratt inn i debatter om arkitekturen i Trondheim. Det er som regel to ting som går igjen: Det er mange pene bygg i Trondheim, og det bygges mye stygt. Der slutter imidlertid enigheten. Hva som er pent og hva som er stygt er man i liten grad enige om. Jeg tror at hvis vi skal komme videre i debatten må vi ikke diskutere enkeltbygg, men heller diskutere hvilke kvaliteter ved byggene vi vil ha mer/mindre av. La oss for enkelhets skyld dele debatten i tre: Detaljeringen av bygget, det arkitektoniske uttrykket, og hvordan byggene henger sammen i en helhet.

Kommunalråd Trygve Bragstad i Høyre  Foto: Sindre Vartdal

Detaljeringen. Den mest lavthengende frukten for å heve kvaliteten, er å stille større krav til detaljeringen på byggene. La oss starte med å fjerne det som skjærer i øynene slik som fasader og tak uten god materialbruk og fine detaljer. Betong som er støpt uten tanke for at den skal være synlig. Tekniske installasjoner, branntrapper og takoppbygg uten arkitektur.

Når vi har fjernet alt som trekker ned, bør vi legge til mer av det som trekker opp. Hvis du spør folk hva de synes er pent med bygg de liker vil de ofte trekke frem kvaliteter som flotte materialer, et pent inngangsparti, vindusomramming, fine overganger mellom vegg og tak, utsmykning og farger. Man skal ikke drevet lange feltstudier for å se at dagens nybygg har mindre av slike kvaliteter, for å si det forsiktig. Så la oss stille krav til alle som planlegger bygg i Trondheim at de skal vise minst fem grep som skal gi bygget en positiv detaljering. Trondheim har nok intetsigende «kasser» uten forsøk på uttrykk.

LES OGSÅ: La oss kalle en spade for en spade: Bil forpester ethvert bysentrum

Uttrykket. Jeg hører mange si at Lykke-bygget i Munkegata, Clarion-hotellet på Brattøra («Gulltanna»), TMV-odden (der DNB med flere sitter på Nedre Elvehavn) eller det gamle politihuset i Kongens gate er stygge. Jeg vil starte med å forsvare dem ved at alle har et felles trekk. De har alle en arkitektonisk ide og et uttrykk som er vel gjennomført. Så kan vi gjerne diskutere om de er for høye, er dårlig tilpasset naboene og at huset eller tomten burde hatt annen bruk. Det som bekymrer meg er at vi bruker mest tid på å diskutere disse byggene som tross alt har et arkitektonisk uttrykk og gjennomtenkte kvaliteter enn alle de intetsigende og flate byggene som spretter opp som sopp etter regnet.

Vi bør stille større krav til at fasaden til alle bygg i Trondheim bør ha en idé utover å på billigste måte lukke inne en funksjon inne i bygget. Alle som ser en tegning av et påtenkt hus bør stille det samme spørsmålet: Er dette et bygg noen andre steder kan tenke seg å reise til Trondheim for å se? Er svaret nei, bør man jobbe videre med fasaden.

Gikk du glipp av folkemøtet om byutvikling? Se hele sendingen her.

Helheten. Når debatter om arkitektur i Trondheim har litt lite futt, bruker jeg si at «Trondheim er en by med fine hus satt sammen på en stygg måte». Som alle gode provokasjoner inneholder også denne en kjerne av sannhet. Det er mye pent å si om arkitektur i Trondheim, men helhet er ikke det vi skal skryte mest av. Rundt Saupstadringene ligger det for eksempel mye vakkert, slik som de hvite blokkene på Kolstad, men det blir ikke en helhet hele veien rundt.

Jeg synes Trondheim bør ha som ambisjon at når man skal utvikle en bydel eller et område, skal det ha en egen identitet. Et bygg på Nyhavna bør ha en annen stil enn på Tempe. Blir det den samme miksen begge steder blir byen fattigere. Det betyr at utbyggere kommunen sammen må legge klare føringer for arkitektur og identitet i ulike bydeler.'

LES OGSÅ: Fylkeskommunal hushai

Sentrum av trekanten. Se for deg en trekant hvor du skal plassere bygg eller byer i enten økonomihjørnet, ingeniørhjørnet eller kulturhjørnet. Ser det ut som det er gjort mest mulig billig, mest mulig praktisk eller penest mulig? Det er sikkert mange meninger om hvor i trekanten Trondheim ligger. Det viktigste er ikke fasiten, men at vi har en diskusjon om hvor vi er og om det er behov for å flytte oss. Jeg mener Trondheim alt for ofte legger seg på linjen mellom økonomihjørnet og ingeniørhjørnet. Hos oss kan du for eksempel stå på Torvet og å se store deler av ventilasjonsanlegget på ett av nabobyggene. Her kan du smelle opp en do på tårnet til Vår Frue. Eller bygge hus som ruver over trehusene i paradegaten Munkegata, og som blottlegger betongfront og en rømningstrapp. Dette kunne du ikke gjort i Bergen. Jeg ønsker Trondheim skal gå inn mot sentrum av trekanten. At vi i tillegg til å tenke økonomi og hva som er praktisk, skal tenke mer på hva som er vakkert, og som vi kan være stolte av.

Hvert år bør politikerne i bygningsrådet tas med på en felles busstur til bygg som er ferdigstilt siste året. Etter turen må media få en individuell selvangivelse til innbyggerne om hva vi som politikere mener om estetikken. På den måten kan innbyggerne få et innblikk i hva politikerne mener. Det hjelper ikke å ansette en byarkitekt hvis man ikke har politikere som har engasjement og forståelse for arkitektur. For du får ikke en penere by enn det er interesse for arkitektur blant politikerne du stemmer på.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå