Hva gjør rektorjobben krevende?

Det er «stor slitasje» blant rektorer i Trondheimsskolen, og kommunalsjefen sier det skyldes «lav kompetanse» blant rektorene. Men er det det som er problemet?

Er det noe med forventningene og arbeidsmiljøet til rektorene i Trondheimsskolen som gjør at man ikke har den stabiliteten blant rektorer som man kunne ønske? skriver kronikkforfatterne. Bildet viser kommunedirektør Morten Wolden og Eva Elisabeth Belboe, kommunalsjef for skole.   Foto: Richard Sagen

Saken oppdateres.

Adresseavisen har førstesideoppslag 26. oktober om høy grad av bytte av rektorer i Trondheims-skolen. Oppslaget bærer med seg ord som «stor slitasje» og «dramatisk». I intervjuet i avisen omtaler kommunalsjef Eva Elisabeth Belboe imidlertid disse skiftene av rektorer som udramatisk og hevder at de har naturlige forklaringer. Den hovedforklaringen Belboe selv trekker opp er mangel på kompetanse hos så vel søkere som nåværende rektorer: «Vi trenger mer kunnskap, særlig på økonomi og sykefravær. Rektorer har gjerne gått lærerveien, hvor disse temaene ikke er vektlagt». Belboe legger altså forklaringen på de hyppige jobbskiftene på rektorene selv og på lærerutdanninga: De mangler kompetanse.

Er dette en god forklaring? Ikke dersom forskning på skoleledelse her til lands og internasjonalt legges til grunn. Spesielt er denne forklaringen problematisk dersom det også skulle vise seg at det ikke bare er høy «turnover» blant rektorene i Trondheim, men også høyt sykefravær. Er det noe med forventningene og arbeidsmiljøet til rektorene i Trondheimsskolen som gjør at man ikke har den stabiliteten blant rektorer som man kunne ønske? Er det noe med måten rektorene blir ledet, enn si styrt på?

LES BAKGRUNN: - Tallene viser stor turnover. Det kan se ganske heftig ut

Det er gjort atskillige undersøkelser om hva skoleledere finner krevende i jobben. Svaret er selvsagt omfattende og inneholder mange momenter. I norsk sammenheng er det et forhold som har gått igjen i flere ti-år: Rektorene føler seg presset bort fra den oppgaven de selv synes er viktigst og som de helst vil bruke tiden sin på: Pedagogisk ledelse. Norske skoleledere, og de er ikke noe unntak internasjonalt sett, vil utvikle skolen. De vil få til bedre undervisning og bedre læring både blant lærere og elever. Rammefaktorer som økonomi og personalledelse er da selvsagt viktig. Problemet oppstår når slike oppgaver tar det meste av rektorenes arbeidstid: Da vil utviklingsarbeidet lide.

Forskingen forteller oss også hva som skal til for at rektorene skal oppleve god balanse mellom administrativt arbeid og pedagogisk ledelse: Rektorer som opplever at de har gode støttetjenester fra kommunen eller fylkeskommunen og handlingsrom til selv å utforme hvordan skolen skal jobbe, har en langt større grad av jobbtilfredshet enn rektorer som opplever at de styres mot oppgaver som er forhåndsdefinert fra kommunen, fylkeskommunen eller staten.

LES OGSÅ: Hyppige rektorskifter, vold og økonomisk smell

Fra statens side er problemene med at rektorene i de siste år har fått begrenset sitt handlingsrom og overstyres på mange områder, erkjent. I den nye læreplanens overordnete del er skoleledelsens oppgave prioritert til å være «utvikling av samarbeid og relasjoner for å bygge tillit i organisasjonen.» Videre heter det at «Skoleledelsen skal lede det pedagogiske og faglige samarbeidet mellom lærerne og bidra til å utvikle et stabilt og positivt miljø der alle har lyst til å yte sitt beste.» Overordnet del peker både på skoleledelsens rolle som en lederrolle, og den viser hva som bør være det viktigste å ha fokus på. Vi må forvente at Trondheim kommune jobber etter retningslinjene i overordnet del i læreplanverket. Den er forankret i forskrift til Opplæringslova. I Opplæringslova er det også tydeliggjort hvilken kompetanse som er viktig. § 9-1 i loven sier at «den som skal tilsetjast som rektor, må ha pedagogisk kompetanse og nødvendige leiaregenskapar». Belboe snakker imidlertid ikke om ledelse, og hun vender ikke blikket mot seg selv og hvordan rektorene styres. I stedet ser hun rektorene som problemet, og forteller at kommunen har et «Styringskraft-team» som skal bistå rektorene.

LES OGSÅ: Tillitsvalgt: - Hvor er politikerne?

LES OGSÅ: Rektor: - Sammen er - og blir vi - gode

I ledelseslitteraturen og spesielt innenfor skoleledelseslitteraturen skilles det mellom ledelse og styring. Forskning viser at det ofte oppstår problemer dersom man vektlegger styring for sterkt, spesielt hos yrkesutøvere som bygger sitt virke på faglig kompetanse og lang utdanning, som lærere og rektorer gjør. Dette gjelder både dersom slike yrkesgrupper blir overstyrt utenfra og dersom det forventes at de selv skal styre heller enn å lede.

Flere år med forskning på skoleutvikling i norsk skole peker tydelig på at medvirkning og forankring blant lærerne er en forutsetning for å få til god skole. Det gjelder også for rektorer. Dette gjør ledelse utfordrende, og det er en slik kompetanse som er kritisk viktig, både blant rektorene og de som skal lede dem. Det er ikke sikkert at å skolere lederne innen økonomi og personal vil være det som gjør jobben mindre krevende. I alle fall bør kommuneadministrasjonen spørre rektorene selv hva som er viktig i jobben deres før de fastslår hvilken kompetanse de trenger.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå