50 ansatte må bort: Politikerne spenner beina under vår ungdom!

Forslaget til neste års budsjett for skole i Trondheim er her, og vi mener: Dette er som å tisse i buksa for å holde varmen.

«Vi går rundt her og er litt sjokkskadde», skriver Adressa 4. november etter møte med rektor og tillitsvalgte på TROVO. Vi ser først og fremst med bekymring på hvordan dette vil redusere tilbudet til elevene våre, skriver kronikkforfatter. Bildet viser Trovo-rektor Mette Nilsen.  Foto: Richard Sagen

Saken oppdateres.

Våre folkevalgte spenner beina under ungdommene de så stolt mottok IMDIs bosettingspris for i 2017, ved å redusere det grunnleggende undervisningstilbudet til et rått minimum. Hva blir så konsekvensen av det? Tror politikerne at de samfunnsøkonomiske kostnadene forsvinner?

Forestill deg at du kommer til Pakistan. Du kjenner ikke språket, kulturen eller systemet, og kanskje har du erfaringer fra krig, flukt, tap av hjem og familie i bagasjen. Alene i et nytt land skal du lære deg urdu og et nytt skriftspråk. Samtidig, på dette språket, skal du i løpet av maks fire år ta tilsvarende ti års grunnutdanning i fagene urdu, naturfag, samfunnsfag, matematikk og et språk til, arabisk for eksempel. Og du må klare å komme opp på et konkurransedyktig nivå for å få mulighet til å gå på skole som kan kvalifisere deg til et yrke og en fast jobb i framtida. Slik er hverdagen for mange av elevene på TROVOs ungdomsgruppe på Heimdal vgs.

LES BAKGRUNN: Over 50 årsverk må bort. - Vi går rundt her og er litt sjokkskadde

Det er ingen tvil om at vi har mange ressurssterke ungdommer som bretter opp ermene og kommer seg igjennom med en motivasjon Lars Monsen kan misunne, men selv med doktorgrad i kjemi, kommer du ingen vei på videregående om du ikke kan forklare fotosyntesen på norsk. Tenk deg da hvordan det er for de som kommer som analfabet. Ifølge den nye integreringsloven er kravene for norsknivå økt til B1 for å søke om permanent opphold, og samtidig skal elevene få rett til mer norskopplæring dersom det trengs. Slik er loven. Gjelder den ikke i Trondheim? Eller tror politikerne det blir billigere om elevene må bruke lengre tid?

Det er kortsiktig og dårlig samfunnsøkonomi å drastisk kutte i grunnopplæringen, og særlig til en sårbar gruppe som har behov for stabilitet og trygge relasjoner. Dette gjelder selvsagt alle sårbare barn, men muligens i enda større grad flyktningeungdom uten foreldre og nettverk i Norge. Vi er vel enige om at når Trondheim kommune tar imot flyktninger, vil det være til det beste for både samfunnet og enkeltindividene om de får mulighet til å inkluderes i samfunnet som yrkesaktive og bidragsytende medlemmer av et fellesskap. Utdanning er nøkkelen til dette, og skolen er vår viktigste integreringsarena. Hos oss på TROVOs ungdomsgruppe på Heimdal vgs, lærer flyktningeungdommene språk, fagkompetanse og forberedende yrkeskompetanse. Samtidig får de en trygg og stabil voksenperson som støtte til system- og kulturforståelse og en kontaktflate for integrering med norske ungdommer. Vi bygger grunnmur.

LES MER: Her besto 27 av 29 flyktninger norskeksamen på første forsøk

Utenforskap koster. Det er ikke vanskelig å forstå at dersom du kutter i grunnleggende språkopplæring, vil det få konsekvenser senere i løpet. «Det er unntakstilstand. Hvem vil være lærer i en skole under så sterkt press?» sier Karen Anne Aalmo om situasjonen på Åsveien skole til Adressa 28. oktober. Kuttene rammer også Trondheims største kommunale skole, TROVO. For oss vil en reduksjon på 10,4 millioner i det kommunale budsjettet i 2021, og mer i årene som følger, være dramatisk. «Vi går rundt her og er litt sjokkskadde», skriver Adressa 4. november etter møte med rektor og tillitsvalgte på TROVO. Vi ser først og fremst med bekymring på hvordan dette vil redusere tilbudet til elevene våre. For TROVOs ungdomsgruppe på Heimdal vgs innebærer tallene for neste år 7,5 færre timer i uka per klasse, samt redusert spesialpedagogisk tilbud og mye større klasser. Det vil gå utover muligheten til å lære norsk og elevene vil bli dårligere rustet til å møte utfordringene på videregående og i arbeidslivet. Er det dette vi som samfunn ønsker? Kostnaden forsvinner ikke, den forskyves!

Hva tenker lærere og rektorer på videregående skoler om å bære kostnaden for norskopplæringen som må til for å følge fagene – den som kommunene egentlig har ansvar for, også økonomisk? Hva tenker du Guri Melby om kostnaden ved frafall i videregående, som du var så engasjert i ved besøket på Heimdal vgs den 25. august? Uten språklig og faglig grunnlag vet vi at frafallet øker. Hva tenker Nav om å bære større del av kostanden for kvalifisering senere i løpet? Hva mener arbeidsgiverne som skal ansette arbeidstakere med manglende norskferdigheter, eller bestemora di på sykehjem, som trenger norsktalende arbeidskraft for å holde hjulene i gang når eldrebølgen skyller over oss? Hva tenker husverten, barne- og familietjenesten og BUP, som ser de menneskelige konsekvensene på nært hold?

LES OGSÅ: Mister 280 millioner – må nedbemanne 160 årsverk i kommunen

Styrk laget rundt elevene, skriver de rødgrønne i sitt forslag til budsjett for 2020. De anerkjenner åpenbart at det er viktig for oss som samfunn at systemer og ressurser er på plass for å sikre sårbare elevers muligheter og fremtidsutsikter. Det er til og med foreslått et pilotprosjekt for Heimdal bydel, hvor vi nå ironisk nok ser at det kompetansemiljøet og laget vi har bygget opp, står i fare for å bli rasert. I 2018 presenterte stolte politikere MinoUng-prosjeket som innebar flytting av TROVOs ungdommer til videregående skoler for å styrke integrering og faglig samarbeid. To år senere går de tilbake på avtalen de signerte og promoterte, både med tanke på timetall og ressurser til integrering. Vi takker kommunen for mangfoldsprisen Heimdal vgs fikk i fjor, men kanskje den burde leveres tilbake. Tenker virkelig våre politikere at det er en god idé å spare penger ved å redusere laget rundt flyktningeungdom? I budsjettforslaget har politikerne gått fra styrk til stryk ved et kjapt pennestrøk. Konsekvensene må vi leve lenge med.

For noen år tilbake fikk Trondheim kommune Integrerings- og mangfoldsdirektoratets bosettingspris for sitt arbeid med integrering av flyktninger. Denne prisen henger høyt og forplikter, sa direktør Libe Rieber-Mohn den gang, mens Trondheim kommune takket og klappet seg på skuldra med velmenende intensjoner. En ting er å gi seg selv en gullmedalje i startgropa, men det må være lov å tenke litt langsiktig og fremtidsrettet, også for politikere som ønsker gjenvalg. Nå når skruen strammes i hele kommunens utdanningssektor, trenger vi kloke politikere som makter å se helhetsbildet og følge opp forpliktelsene sine overfor de kommende generasjoner. For hvem er det som må betale prisen for kortsiktige økonomiske løsninger?

Å satse på utdanning er å investere i framtida, så la oss ikke spare oss til fant. Denne oppfordringen går til alle kommunens politikere: Bli med å bygge grunnmur!

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå