Digital vold gir jenter munnkurv

Den heldigitale hverdagen legger et økt press på jenters sikkerhet og ytringsfrihet. Netthets og trakassering av jenter florerer i sosiale medier og mange opplever det som et utrygt sted å være. Digital vold kan være like alvorlig som fysisk vold, og i visse tilfeller også langt mer omfattende.

Oslo 20180131. Hanne Bjurstrøm, LDO som talte da Barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland inviterer representanter fra en rekke sektorer til møte for å få innspill knyttet til metoo og arbeidet mot seksuell trakassering. Foto: Gorm Kallestad / NTB  Foto: Gorm Kallestad

Saken oppdateres.

Årets internasjonale to ukers kampanje for avskaffelse av vold mot kvinner er viktigere enn noen gang. Allerede før koronakrisen inntraff viser tall at én av tre kvinner globalt har opplevd fysisk eller seksuell vold, ofte fra en person i nær relasjon. Med høy arbeidsledighet, isolasjon og mye tid hjemme intensifieres situasjonen, og flere hjelpetelefoner for vold i hjemmet melder nå om et økt trykk. Hverdagen har også blitt heldigital og dette gir grobunn for en ny flate for vold mot jenter og kvinner. Politiet i Oslo rapporterer om en tredobling i antall personer som varsler om trakassering på nett, det er ikke dokumentert at det skyldes korona, men mye tyder på det. Sosiale medier har aldri vært så hyppig brukt som de er nå, og selv om det er både spennende og skaper en rekke muligheter, så kan det være farlig - særlig for unge jenter og kvinner.

LES OGSÅ: Hører dere, brødre?

Over halvparten av de 14 000 jentene som Plan International har vært i kontakt med i sin seneste studie om jenter og trakassering i sosiale medier, inkludert jenter fra Norge, svarer at de ikke opplever internett og sosiale medier som et trygt sted. Mobbing, hatprat, diskriminering og kroppspress kom opp som tydelige barrierer for at jenter tør å være aktive i sosiale medier. Trakasseringen på nett starter allerede fra 10-årsalderen og forverres i tenårene.

Netthets rammer ikke bare de som utsettes direkte. Amnesty International sin undersøkelse av netthets blant kvinner i Norge, viser at over halvparten av kvinnene som ikke selv har blitt utsatt for netthets begrenser seg på nettet i frykt for å bli hetset. En tilsvarende undersøkelse om netthets blant kvinnelige politikere, viser at to av tre kvinnelige politikere har opplevd netthets, og trakasseringen skjer fordi de er kvinner. Denne økende digitale trakasseringen på grunn av kjønn begrenser jenter og kvinner fra å utøve deres rett til å ytre seg og delta i offentlige debatter. Dette er et demokratisk problem.

LES OGSÅ: Vær så snill. Vi får ikke puste, sier barna i Moria

Truer jenters sikkerhet og ytringsfriheten. Vi ser symptomer på et globalt problem som truer jenters sikkerhet, likestilling og ytringsfriheten.

Konsekvensene av digital vold mot jenter kan være like alvorlige som fysisk vold, og i enkelte tilfeller enda mer omfattende og vare lenger. Jenter og kvinner som er aktive i sosiale medier utsettes for andre former for hatefulle ytringer enn gutter. Jenter opplever trusler av fysisk eller seksuell karakter, digital stalking, identitetstyveri, hevnporno og spredning av annet seksuelt innhold, stygge kommentarer som går på utseendet og som forherliger kjønnsbasert seksuell vold. Det er ikke bare skadelig, men i mange tilfeller også ulovlig.

Den digitale hverdagen har kommet for å bli. Jenter og kvinner skal ikke måtte styre unna å ytre sin mening om for eksempel politiske tema (eksempelvis abort, feminisme, likestilling, lønn og jobbmuligheter) og ting de brenner for i frykt for å bli diskriminert eller trakassert på nett. Netthets mot jenter og kvinner er et alvorlig ytringsfrihetsproblem. Samfunnet som helhet, ytringsfriheten og demokratiet er truet når netthets bringer viktige stemmer til taushet.

Midtnorsk debatt: Toppsjefen trodde det var likestilling på jobben. Helt til han skiftet kjønn

Vi har et samfunnsansvar. Myndigheter, teknologiselskapene, politi, domstoler, og vi som bruker digitale plattformer har alle et ansvar. Jenter og kvinner skal ikke stå alene i kampen mot trusler og vold på nett. Det er en rekke ulike virkemidler vi mener må til for å få slutt på vold mot jenter og kvinner på nettet. Politiets innsats mot hatefulle ytringer må styrkes, og vi er glade regjeringen nå foreslår 10 millioner til å styrke arbeidet mot hatkriminalitet. Derimot behøver vi økt kjennskap og innsats for å sikre at denne satsingen treffer den type vold som forekommer mot jenter og kvinner. Det er stort behov for mer kompetanse hos politiet, for det er fortsatt slik at oppfølgingen man får når man kontakter politiet om netthets og hatefulle ytringer, oppleves som å ikke bli tatt på alvor.

Vi er også nødt til å se på rapporteringsmekanismene. Siden vold på nettet starter tidlig, er det viktig at unge vet at digital vold også må rapporteres, på lik linje med fysisk vold, og hvor de skal henvende seg for hjelp. Rapporteringsmekanismene må også være av en slik karakter at unge både tør å si ifra og har tilgang til å rapportere om vold på nettet.

LES OGSÅ: Beskjedne kvinner er et samfunnsproblem

Vi mener også at de ulike sosiale medie-plattformene har et ansvar for å legge til rette for en god og åpen debatt. Vi oppfordrer norske politikere til å stille krav til plattformer som Instagram, Facebook, TikTok og Twitter, og å delta i internasjonale prosesser om å regulere dem. I tillegg har vi alle et felles ansvar for å endre negative stereotypier, hersketeknikker og hatprat. Per nå savner vi en reell satsing på dette området.

Digital vold er vold. Det jenter og kvinner opplever er alvorlig og krever handling nå. På samme måte som fysisk og seksuell vold skal kontrollere, tie og straffe jenter og kvinner, er hensikten og resultatet av digital vold ofte det samme. Digital vold er vold.

Følg Adresseavisen Midtnorsk debatt på Facebook!

På forsiden nå